Yttersia - Europas indrefilet.

Knølhvaler og spekkhoggere lever det glade liv i fjordene utenfor Tromsø for tiden. Men dette fenomenet varer ikke evig. Få det med deg nå, for plutselig er det over.

- Hvalene kommer inn i fjordene på jakt etter sild, men det kommer neppe til å vare evig, forteller professor i arktisk- og marin biologi ved UiT Norges arktiske universitet, Audun Rikardsen.

Søndag fikk jeg endelig kommet meg ut på havet for å oppleve det folk reiser langt og betaler dyrt for å oppleve. Og for en opplevelse det er! I Europas ”indrefilet” på yttersia av Tromsø foregår et eventyr du ikke finner noe annet sted i verden.

- Ingen andre steder i verden er det samlet så mye hval på en plass som det vi opplever rett utenfor Tromsø nå, forteller Audun Rikardsen. Det er kanskje flere hvaler i år enn tidligere, men jeg har ikke tall på det. Det er mer en følelse jeg har, sier mannen som kanskje har vært aller mest ute med hvalene de siste årene.

Hvor lenge dette vil vare?

- Dette er nok ikke et fenomen som kommer til å vare evig, sier Audun. Det er silda som bestemmer dette, ikke hvalene. Vi vet jo ikke med sikkerhet om silda kommer tilbake også neste år. Trolig vil den komme noen år til, men så kan nye årsklasser av sild rekrutteres inn i den aldrende og minkende voksenbestanden. De vil kunne gjøre et ungdomsopprør og velge å dra en annen plass enn tidligere generasjoner. Så det er viktig å oppleve dette nå mens de er her, sier professoren.

Jeg tok turen ut til Eivind Pettersen som driver Maribell Sjøbuer AS i Kvaløyvågen. Skipper for dagen er Erik Lindström. Etter 35 minutter i bil fra Tromsø la vi ut fra kaia til sjøbuanlegget. Det var blikkstille på vågen. Lyset skled umerkelig over fra nattas mørkeblå morgen til det fargeriket vi har opplevd den siste tiden. Ikke mange minuttene etter vi la fra kai var vi midt i eventyret. Hvaler og spekkhoggere på jakt etter sild kretset rundt oss på alle kanter. Flere båter kom sigende til. Det var vanskelig å telle hvor mange hvaler vi så, men et sted mellom 10 og 20-30 dyr om jeg skal tippe. 10-15 båter lå sammen med oss ute i kjeften av Kifjorden ytterst i Kvalsundet. Hvalene pustet og sprutet, og det stinket tidvis dårlig ånde av gammel, råtten fisk. Så tett på kommer man disse enorme dyrene.

På Turistkontoret i Tromsø er det stinn brakke tirsdag morgen. De fleste kommer fra Asia.

– Kan dere garantere at vi får se hval? Kan vi se nordlyset samtidig? Spørsmålene går igjen fra de eventyrlystne besøkende. Og på Torget gjør et lite spansk filmteam opptak foran Fiske- og fangstmonumentet.

Reiselivssjef i Visit Tromsø, Trond Øverås kan fortelle om en økning i salg av aktiviteter i regionen.

- I desember 2015 opplever vi en økning totalt på 86% i forhold til desember 2014 på salg av opplevelser og aktiviteter. Tilbakemeldingene fra turistene er stort sett positive, forteller reiselivssjefen.

- Mye er bra, men  vi kan bli enda bedre. Ønsket for 2016 er at byens næringsliv ser verdien av en mer åpne by i jule- og nyttårshøytiden. Der er mye mer åpent enn tidligere, og det er kjempebra, understreker han. Men vi kan bli enda bedre! 

Hvordan oppfører lokalbefolkning og turister seg i møte med disse kjempene?

- Generelt oppfører folk seg veldig bra, sier Audun. Det finnes selvsagt unntak, men det tror jeg skyldes uvitenhet. Husk at hvalene kommer nesten inn til byen hvor det bor masse folk. Dagene er korte med begrenset lys for å se dem, og hvalene er her kun for en kort periode, forklarer Audun, og velger en positiv og opplysende linje overfor de som besøker hvalene.

Selv prøver jeg å trekke meg litt unna når det blir for mange båter på samme plass. Det er hval nok til alle, så oppfordringen er: Finn deg din egen hval, smiler professoren. Og ta hensyn! Både til hvalene, men også i forhold til egen sikkerhet. Kjør saktere og vær veldig oppmerksom så du ikke kjører på dem. Det er som å kjøre på et skjær, minner han om.

Lyset forandrer seg mens vi ligger og dupper mellom disse enorme pattedyrene. I sør går lyset fra å være mørketidsblått til svakt rosa. Videre over i gult og til knall oransje før det blir blårødt, blodrødt og til slutt borte. Båtene som ligger og dupper rundt hvalene som beiter på silda er i alle størrelser. Fra åpne ribber til store skuter, men alle oppfører seg eksemplarisk på denne dagen.

Vi setter kursen videre utover mot storhavet forbi Gåsvær og mot Musvær. Nye hvaler dukker opp, og lyset er nesten ikke til å tro. Bilder av halefinner med rennende vann i solnedgangen blir festet til ”filmen”. Det er kaldt i lufta, men vi er godt kledt for turen.

Eivind Pedersen anbefaler folk å kle seg varmt før de skal på havet.

- Masse ull under og flytekjeledress over. Varme sko, ullvotter med vindtrekk over og lue. Gjerne skinnlue, smiler den hyggelige sjøbuverten.

Han har fisketurisme som hovedfokus, og er stort sett fullbooket i sesongen mellom mai og oktober. Vinteren er det ledig kapasitet ute i havgapet på Kvaløya. Eivind er som Audun  opptatt av sikkerheten til både hvalene og menneskene.

- På et seminar i høst fikk vi utarbeidet hvalvettregler for båter som nærmer seg hvalene. (Bilde av plansjen til høyre). Reglene gjelder både private og profesjonelle aktører, forteller Eivind.

Audun er enig i at retningslinjene her er noe man bør følge.

- Men merk at disse er i utgangspunktet laget for spekkhuggere, sier han. Selv om det i de alle fleste tilfellene også vil gjelde for knølhval og andre hvaler, er det en ting som er forskjellig. Dersom man har mange knølhvaler rundt seg som spiser i overflata bør man IKKE skru av motoren, men heller ligge stille og la den gå på tomgang. Dette er for at knølkvalen skal ha et referansepunkt når den jager silda opp mot overflaten, og ikke krasjer rett i båten. Kajakkpadlere og folk som snorkler i overflata bør være spesielt oppmerksomme på dette, sier Audun.

For en fotograf er det selvsagt et eldorado på yttersia, men alle med fotoapparat vil nok få den samme opplevelsen. Å få de enorme dyrene helt opp til skutesiden er en skrekkblandet fryd. 

De er store, og lager både lyd og bevegelse der de kommer sklidende gjennom vannet. Det skjer så godt som aldri ulykker i møte med hvalene, og viser man respekt og unngår å stresse dyrene kan man få fantastiske bilder og opplevelser selv uten å ha det dyreste fotoutstyret og de største linsene.

Bare sørg for å sette deg litt inn i innstillingene på kameraet. Det er mørkere enn du tror, selv om lyset er fargerikt og flott. Automatikken skjønner kan skje ikke alt du prøver å få til.

- Hvalene har begynt å trekke utover i fjordene og litt sørover den siste tiden, forteller professor Rikardsen. De er mer spredt enn de var i starten når de ankom, sier han.

Forskere fra UiT har merket dyr denne gangen også. Både knølhval og spekkhoggere. De registrerer både dybdebruk hos dyrene, hva de gjør i forhold til silda og satelittsporing av bevegelsene deres.

De skal også i gang med droner for å telle hvalene med hjelp fra Aquaplan Niva..

 

Vi avslutter vår safari etter fire timer på havet.

Fire timer som har satt varige spor i minnet og på minnebrikken, og som jeg vil anbefale alle som har mulighet til å få med seg.

Plutselig er eventyret over!

Del med dine venner