VERDENS nest VAKRESTE SJØREISE.

Ikkje kjør om bord før æ sir kjør om bord!

Kjør om bord!

Jeg er på vei sørover Kvaløya for å rekke ferga fra Brensholmen til Botnhamn på Senja. Den lille ferga startet opp sin sommersesong 28. april. Det er 17. sesongen den krysser det lille havstrekket ytterst i Troms.

MF Helgøy kommer putrende fra Senja, rundt neset og inn mot fergeleiet på Brensholmen. Ferga tar 25 biler. Det kommer 6 biler fra Senja denne mandagen. Vi er 8 biler som skal andre veien.

- Turen over tar rundt 45 minutter, forteller kaptein Tor Kristian Larsen oppe på broen.

- Helgøy er bygget i Harstad i 78, sier Tor Kristian. Vi tar 12 turer tur/retur på hverdagene. 14 fredager og 12 søndager, sier han mens ferga går på autopiloten. Han har hatt denne sommerjobber de siste 6. årene.

Men før resten av fergeturen tenker jeg det passer seg med noen bilder fra turen Tromsø-Brensholmen først. Bare turen fra byen og utover er en naturopplevelse i seg selv. Det kan være lurt å ta seg god tid. Kanskje regne inn dobbelt så mye tid som den timen det tar å kjøre de 5 milene. Allerede ved flyplassen dukker første motiv opp.

Kvaløya sett fra flyplassen. Den ligger helt stille og speiler seg og gjør seg lekker, og er klar for den som måtte ønske seg over sundet.
Rett over Sandnessundbrua dukker skilt med Senja opp. Følg det og legg an mot sør.
Like før Eide Handel svinger jeg innom Åsland Brygger med utsikt rett mot Håkøya. Her er fokuset fisk, og det er vel det rorbu handler om.
Rorbuer, brygge og Malngsfjell er sjelden feil.
Ved Eide Handel kan du ta begge veier ut til Brensholmen. Det tar omtrent like lang tid. Tenk på saken mens du stikker innom butikken. Den er en sjelden fugl og vel verdt et besøk. Jeg tok veien til høyre.
På vestre side like etter Eide Handel kommer Kvaløy kirke. Korskirken fra 1962 på Kaldfjordeidet er i tre og er ombygd av en tidligere tyskerbrakke.
Noen kilometer ut Kaldfjorden kommer nytt skilt med Sommerøy (Vegvesten glemte korrekturen) og Senja til venstre. Her går ferden over Kattfjordeidet.
Midt på eidet møter jeg en gjeng lettkledte skiløpere på vei opp i fjellheimen. Skiføret synger på siste verset, men for noen er ikke sesongen over før det er lyng i klisteret.
Kattfjordeidet er en yndet mål for både ski og nordlysfoto. En lekkert vann ligger midt på eidet, og det er topper og daler for alle kategorier skiferdigheter.
Nederst i dalen krysser du Krokskarelva og tar til venstre. Det er godt skiltet, så det er så godt som umulig å kjøre feil.
Nordfjorden spiller på lag med kameraet denne morgen. Halvveis ut fjorden stopper både det tyske paret i bilen foran meg og jeg. En blikk stille fjord speiler snødekte fjell. Om litt har det gule og brune spiret seg grønt og det blir om mulig ennå lekrere.
Videre utover (eller innover?) dukker Sjøtun opp. Kattfjord skole og hundepensjonat, naust og hus. Jeg valgte meg er fargerik trio med fjellene i nord som kulisse.
Ei ny bygd dukker opp før tunellen tar deg gjennom og ut på yttersia. Fra Sandneshamn ser du utover mot Tussøya. Håja stikker sin høyeste topp opp i bakgrunnen.
Eneste tunell på turen utover er Oterviktunellen. 607m meter hull i fjellet. Det er sykkelsti på ene siden, men den er smal, så kjør pent og ta hensyn inne i mørket!
Rett etter tunnelen åpenbarer yttersia seg. Otervika er en av "byens" vakreste sandstrender. Volleyballnett lå gjemt og klar til bruk når jeg var ung. Vet ikke helt om det ligger der fortsatt, men stranda ligger lunt til inne i Otervika. Litt dårlig med parkering langs veien. Håper rette myndighet kan gjøre noe med det. Det er jaggu på tide!
Få minutter etter Otervika kommer siste valgmulighet. Har du god tid før ferga skal gå tar du til høyre. Sommarøy og Hillesøy har alt du trenger av natur og fasiliteter. Butikk, hotell, fiskebruk og et livskraftig samfunn. Til venstre er retning Brensholmen hvor fergeleiet ligger og venter på deg.
Brensholmen og siste kryss før overfarten. Det er nesten sant, for det kommer en deling av veien på tur mot ferga. Følg asfalten.
Når du ser disse tre motivene er du på fergeleiet.

TILBAKE OMBORD PÅ FERGA: 

Det henger lapper ”overalt” inne i ferga. ”Pass deg for billettkon-troll” med bilde av et troll annonserer at du er ansvarlig for å oppsøke billettøren om bord. Billettkontoret er oppe i salongen. Der sitter Bjørnar Lilleby fra Reinøya lenger nord på Tromskysten. 64-åringen snakker om viktigheten av å utvide driftsperioden gjennom året.

- Infrastruktur er alfa og omega for yttersia, brummer Bjørnar. Det er avgjørende for at småsamfunnene får produsere for storsamfunnet, forkynner han mens han tar betalt for turen hos en annen Bjørnar. Bjørnar Pettersen benytter ofte ferga og er godt fornøyd med tilbudet. Både utsikten og prisen. Turen fra Tromsø til Senja kortes ned med over en time via ferga. Om passasjer-Bjørnar var like fornøyd med vaffel med syltetøy og kaffen spurte jeg ikke om.

Vi dunker oss utover fra fergeleiet. Utenfor mot vest ligger Edøya og Hekkingen. To små øyer next to Bjørnøya. Det er rett og slett storhavet rett ut. I dag er det havblikk og 10-12 grader. Finere enn dette kan man knapt ha det på en 2. mai i nord, selv om det er verken hval eller ørn å se. Selv med mitt falkeblikk.

– I høysesongen er det litt trangt om plassen, sier fergekaptein Larsen. Ofte må mange biler stå igjen, sier han.

Fylkesråd for samferdsel, Ivar B. Prestbakmo kan ikke love at det blir helårsdrift mellom de to øyene.

- Fylkestinget skal ta stilling til helårsdrift i oktober, sier fylkesråden.

- Det har vært en eventyrlig vekst i nordlysturismen. Åpnes det opp for helårsdrift av fergeruta vil det gi et løft for Senja. Erfaringene fra de siste årene har vist at det kan være berettiget med ferge hele året, men det er som sagt opp til fylkestinget å avgjøre, sier han.

Nå er det fylkeskommunen som dekker inn 100 % av kostnadene. Med helårsdrift vil det komme midler fra staten.

Vi nærmer oss Botnhamn på Senja i 11 knops fart fra de 1000 hestekreftene ombord. Den drøye 45 meter lange ferga klapper til kai, og vi ruller av på rekke og rad. Jeg sikter meg inn på sentrum av Botnhamn. På butikken har de kaffebar i 2. etasje og utebord ute. Der møter jeg noen av de lokale. Torbjørg Alfsdatter er 78 år, men insisterer på at jeg skriver 79.

– Jeg liker å kjenne at jeg lever, flirer den munnrappe damen under solhatten. Hun forteller om livet i bygda. Butikken er samlingspunktet for folk, men de kan også skryte på seg skole og barnehage, ungdomshus og Nord-Senja Fisk. Mekanisk verksted  oppdrett finnes også i den lille bygda nord på eventyrøya.

- Det står masse stille her, sier Torbjørg om stedet med 3-400 innbyggere. - Ta gjerne med en gründer med god fantasi, sier hun. Vi trenger litt ny giv her!

Inne på butikken er utvalget godt. Dagligvarer nede og ”landhandel” og kafé i andre. Maling og barneleker og alt annet du ikke tenkte at du trengte. Det er Anette Lund Meyer som står i dagligvaren og Monica Tøllefsen som regjerer oppe i kaféen og ting-og-tangavdelingen.

- Vi merker det med en gang at ferga har begynt å gå, sier de. – Det blir liv og leven i bygda, og omsetningen øker, flirer de.

Jeg lurer på hva de kan anbefale meg å besøke mens jeg slår i hjel de to og en halv timene jeg har til rådighet før returen.

- Botnhamn Bygdesamling er et fint, lite museum med gamle gjenstander som folk har levert inn fra nærområdet, men de har stengt i dag, forteller Anette.

- Ellers er det ikke så mye å gjøre i bygda, men det er en fin inngang for å besøke Senja, mener Monica. - Det er mange fotturister her i sommersesongen, og det er jo ikke så rart. Vi har det jo helt fantastisk!, skryter damene. Jeg løfter kamera. Damene løfter på rompene og blir borte.

Damene anbefaler en tur nordover til Laukvika. Jeg setter bilen i gir og ruller nordover. Husene langs veien blir færre og færre samtidig som hullene i veien blir flere og flere. Fastboende, sommerhus og hytter. Og sandstrender.

Like før veis ende stopper jeg ved Laukvik kirkegaard. Den ble anlagt i 1887 og ligger lang og idyllisk ved stranda i Jekthamna.

Et par steinkast videre er veis ende. Den hvite sandstranda i Laukvika, med utsikt mot storhavet, er verdt turen. Badetemperaturen er ikke noe å skrive om, men er du ute etter fred i sjelen kan dette absolutt være et sted å finne det.

Jeg returnerer og tester ut den andre anbefalingen bygdefolket serverte meg. Jeg kjører til Husøy.

Gjennom sentrum av Botnhamn og nordover kommer krysset som sender meg over fjellet mot den lille holmen som ble verdensberømt etter TV-seriene om mennene på øya og da damene deres dro til syden. Fjellsendtunnelen og Riventunnelen, spektakulære fjell og blått hav gjør at man forstår hvorfor det blir sagt at Senja er Norge i miniatyr. Først utsikt ned i Trælvika og fiskemærdene. Så ny tunnel før man møter Husøya fra oppe i fjellet. Jeg svinger med ned bakkene og tar turen over på selve øya. På butikken møter jeg stengte dører. Det er en av få plasser nord for Middelhavet som praktiserer siesta.

Mine timer med landligge nærmer seg slutten og det er tid for å rekke ferga tilbake til Brensholmen. På stamkaféen rekker jeg eplekake med is og en kaffelatte fra kaffemaskinen. En skoleklasse med sine to lærere er på tur til Botnhamn. Det går i landganger og burgere. På kaikanten utenfor vinduet sitter et ungt par i sommerklær og nyter sol og utsikt. Jeg ruller inn bakerst i fergekøen.

Om bord kommer jeg i prat med det unge studentparet fra kaikanten.

Gine Kirkebøen Støren og Thomas Austin Stormoen lovpriser naturen på Senja.

- Det er veldig fint her, skryter de. – Veldige fjell og sterke farger på fiskebåtene. Men prisen for fergeturen var dyrere enn jeg trodde, sier Thomas. - 337 kroner for bilen med sjåfør pluss kjæresten er i drøyeste laget for studenter, sier han. De kunne gjerne hatt studentrabatt, er de enige om.

Fylkesråden for samferdsel synes ikke prisen er for dryg.

- Billettinntektene er en vesentlig del av drifta, sier Prestbakmo. Den speiler kostnadene og må nok være på det nivået, sier Ivar B. Han anbefaler passasjerer som benytter ferga en del å investere i Tromskortet. – Man må fylle på minimum 1.000 kroner på kortet, men det gir en rabatt på 17% på hver tur, forklarer han. Blir det helårsrute gir kortet 50% avslag på reisen, sier fylkesråden.

På babord side sklir vi forbi nordspissen av Senja, Hekkingen, Eddøya, Hillersøya og Håja. Små fiskebåter mot det store havet gjør inntrykk. Noen på vei utover - andre på vei inn med dagens fangst. Her kan du til og med risikere å treffe på Egon Holstad på jakt etter storkveita. Fergeleiet kommer til synet inne på Brensholmen.

Ikkje kjør i land før æ sir kjær i land. Og så kjører vi i land.

 

På hjemturen tar jeg meg tid til en og annen skrothaug.

Det finnes nok av skrotnisser fortsatt, og i Kattfjord kan det virke som tettheten på disse nissene er hyppigst.

Snart kommer hordene av turister for å oppleve Nord-Norsk sommernatur på sitt beste. Rydd opp!

Del med dine venner