Tromsø - bedre enn sitt rykte!!

Tromsø blir hundset og utflirt av mange på grunn av sitt utseende.

Stygge hus. Hummer og kanari. Skilt og fasader som ikke ligner grisen.

Men er det sånn?

Jeg har fotografert meg gjennom sentrum og hentet inn ekspertisen.

Vi er alle litt overrasket.

Tromsø er BEDRE enn sitt rykte!

(Nederst i saken får du ALLE BILDENE av sentrum).

I sommer blusset debatten en smule opp etter at gamle, ærverdige Aune-gården hadde fått ny ”utsmykning” på nordveggen. En stor logo for Guides Central og tre store bilder hadde fått sin godkjenning på fylkesbygget, til manges store forundring.

Utseende på Aune-gården og debatten rundt trigget meg til å sjekke hvordan det egentlig står til med butikk-fasadene og skiltene i storbyen i nord. Jeg innrømmer det glatt; Jeg er overrasket over hvor bra det egentlig ser ut! Etter å ha vist bildene til en designer, en byhistoriker, en kommunal rådgiver og en landsskapsarkitekt ble det tre 4-ere og en 5-er på terningen.

Ola Reibo – Grafisk designer.

- Aunegården er jo praktfull i seg selv, men det som er gjort med de nye plakatene i og rundt vinduene i andre etasje er et skrekkens eksempel, sier Ola. Jeg liker at man har respekt for bygget, og det har man ikke der i gården. I andre enden overrasker Burger King med sin neddempede skilting. Her kunne man både frykte og forvente at de overlesset bygget med glorete skilt, sier Ola. Eurospar sør i Storgata er forferdelig å se på. Null sjarme. Det trenger ingen kommentarer, sier han, og fortsetter. Man blir ”utestengt” fra matforretninger. Det er selvsagt praktiske hensyn i forhold til matvarer og hylleplass, men det ser ikke bra ut, sier han.

Hva er et bra skilt eller logo?

- Det er selvsagt avhengig av bransje, med det må fortelle hvem som er der uten å skrike, forklarer Ola, og framhever WiTo på hjørnet i hjertet av Tromsø. – Nydelig! Fargene på bygget er avstemt i logoen og står godt til arkitekturen til bygget. Selv med det moderne ”Skoringen” i vinduene ser det bra ut. De må få lov til å fortelle at det er sko de driver med, sier han.

Også Ola er overrasket over hvor bra det faktisk står til i sentrum. – Det var overraskende bra når man får sett det samlet. Det er overraskende nøkternt, smiler han. Det jeg reagerer mest på er dårlig vedlikehold på en del av sentrumsgårdene, avrunder Ola og gir byen terningkast 5.

Mari Bergset – Landskapsarkitekt, Lo:Le.

- Inntrykket etter å ha sett på bildene er at byen framstår som litt uryddig, sier Mari. Mange butikker er bevisst på at de spiller en rolle i en helhet, men ikke alle. Derfor blir helheten noe rotete, sier hun. Men det er noe ”avslappet” over Tromsø, og det har også sin sjarme. Men kanskje er det litt for avslappet, smiler Mari. – Hvis det blir omsorgsløst blir det bare trasig. Man må finne en balanse, og det er ikke helt enkelt – men viktig. Det burde muligens utformes en veileder heller en rigide regler for hvordan vi ønsker at byens skal framstå, sier hun.

Når det gjelder Aunegården synes ikke Mari det er byens verste eksempel. – Det er jo litt for mye på veggen. Skiltingen og bildene tar en god del oppmerksomhet fra gården, som i seg selv er et viktig og fint bygg, sier hun. Fargene på bildene på oppe på veggen (bevisst eller ikke) er om ikke annet prøvd å passe til fargene på bygget, men samtidig er den uheldige løsningen i godt selskap med andre uheldige skiltinger, sier hun.

Mari peker på flere elementer som gjør at inntrykket av byen framstår rotete.

– Fliser og steinheller er ikke like rundt om i sentrum. Lyktestolper i forskjellig utforming. Kantsteiner som er for puslete og blir herpet av brøytebilene. Og ugress langs husveggene. Men når den pågående oppussingen av sentrum blir ferdig blir det ok. Da vil det bli en mer gjennomgående look i hele byen, sier landskapsarkitekten.

Om byen ikke skal ha et regelverk, så ville nok noen retningslinjer hjulpet på, smiler hun.

Godtebutiken SweetHeart får ros av Mari.

– De har bygget seg en identitet som fungerer, sier hun. Med sine polkagris-look er den både sjarmerende og tydelig!

Wi-To får også pluss i margen.

– Skiltingen er tilpasset bygget, men salgsplakatene i vinduene er ikke det. Gult og grønt skriker mot resten av bygget.

Mari har blitt veldig glad i Tromsø og opplever er stor varme og sjarme i bysentrum. – Jeg liker Tromsø såpass godt at jeg valgte å etablere meg her med mitt nye kontor, sier hun og smiler. - Men det er et stort potensiale for forbedringer. Byen har potensiale til å bli en helt sjeldent særpreget og flott by om man klarer å se ting litt i helhet.

Mari prøver å kaste terningen og synes det er vanskelig.

- Skiltene er viktige, men helheten er viktigere, sier hun. Mye er fint, men det er mye som ikke er det.

Men hvor lander terningen?

- Jeg får si 4 på skiltingen for alle de som prøver, sier hun. For det helhetlige gatebildet i byen blir det en 3-er, avrunder landskapsarkitekten som kom nordover fra jobben i Snøhetta.

Sveinulf Hegstad – Byhistoriker.

- Dette var en nyttig gjennomgang, er Sveinulfs første kommentar etter å ha sett bildene. Skiltene i sentrum er tilpasset fasadene i overraskende stor grad, smiler Sveinulf. Det er faktisk et mønster i det når man får det samlet, sier han. Det er jevnt over god skilting. Hadde resten av bybildet hatt samme standard hadde det blitt riktig så fint. Ugress, dårlig vedlikeholdte fortau og paller slengt rundt trekker ned, men helhetsinntrykket er overraskende bra, sier han.

Aune-gården framstår i et grelt lys når man ser bildene samlet under ett, sier Sveinulf. Både i forhold til bygningen som huser skiltene, og fordi at bygget er fredet, sier han. Bildene på veggen blir for dominerende i konkurranse med vinduene, og teksten GUIDES CENTRAL blir for stort i forhold til Aunegården-skiltet. Det hadde nok blitt mye bedre med et diskret skilt i moderne utforming, mener han. Og bare for å ha det sagt; jeg mener IKKE at det skal være smijernskilt som ser ut som de er laget på 1800-tallet. En moderne virksomhet kan gjerne ha et moderne skilt på et gammelt bygg, sier byhistorikeren. Men det må ikke ta luven av bygget og fasaden.

Sveinulf kvier seg for å kaste terningen, men etter et visst press lander den på 4. – Jeg er positivt overrasket – derfor en sterk firer, flirer byhistorikeren.

Erling Steenstrup – Rådgiver for kulturminner og bygningsvern, Byutvikling.

- Grunnen  til at fylkeskonservatoren godkjente skiltingen på Aunegården er at det er en reversibel løsning som ikke gjør skade på bygningen. Den er heller ikke permanent. Men vi var kanskje for snille da søknaden ble godkjent, forteller Erling.

Med et par vel overdrevne, fargesterke, glorete unntak framstår byen neddempet og elegant i skiltbruken, mener han.

Erling trekker, i likhet med designeren, fram Wi-To som et prakteksemplar i forhold til skiltingen. – Men klistremerkene til Skoringen i vinduene trenger kanskje ikke å være i alle vinduene, sier han. Erling skulle ønske at bygget som huser Burger King ble tilbakeført til sin opprinnelige stil. – Men skiltingen er helt ok!

Han er imponert over hvor flinke butikkene faktisk er til å ta hensyn i forhold til skilting. – Selv de nasjonale kjedene har logoer og skilt tilpasset bygg og fasade, sier Erling. - Da er det verre med de som klistrer igjen vindusrutene.

Erling tror ikke kommunen trenger en plan for skilting i byen. – Vi må kanskje være tydeligere i bestemmelsene i reguleringsplanen, sier Erling. Rådet fra han til de som skal starte opp ny næring i byen er å hyre inn en designer. - Det er mange flinke designere i byen som kan hensynta både næringen som skal inn i bygget, bygget i seg selv og størrelsen på skiltet i forhold til estetikken, råder rådgiveren.

Erling kaster terningen til en firer. – En sterk firer, understreker han.

Om jeg får lov å legge til for egen regning som fotograf, så finner jeg Tromsø som en veldig spennende by - visuelt. Når jeg er rundt om i verden med kamera er det ikke det striglete jeg er ute etter. Tvert i mot er det ofte det "ustriglete" som fanger min oppmerksomhet. Kontrastene. Fargene. Stor og liten. Det som stikker seg litt ut fra resten, og det er jo nettopp det Tromsø sentrum består av. Det er nettopp det som gjør Tromsø til Tromsø. Vi skal ikke være et museum, men heller speile at byen har gått fra å være en liten by med trehusbebyggelse til å bli en storby i nordnorsk sammenheng med både murklosser og glassfasader i tillegg. Det er nettopp denne miksen som gjør byen. 

Så må jeg si meg enig med Mari Bergset om at helheten framstår noe rotete. Det kunne sikkert vært strammet litt opp, og en og annen huseier burde tatt fram malingspøsen og kosten etter at de har luket ugresset bort fra fortauet. De kunne nok med fordel skifte ut fasadeskiletene med noe som er tilpasset både husets arkitektur og fasadefarge. Men terningen fra meg blir uansett en soleklar og sjarmerende 5-er! 

 

 

 

 

Del med dine venner