Steintøff jobb.

Dunk. Dunk. Dunk. Taktfast. Jern mot stein. Slegge mot fjell.

Her legger gutta stein på stein – helt bokstavelig.

Den gamle turstien starter helt nede i boligfeltet ved Gausdals- og Fløyveien. Her er meningen at det skal grøftes med stein og lagges en og annen stikkrenne.

Jeg er på vei opp stien til Fjellheisen i Tromsø. Et lite stykke opp møter jeg på fem blide menn fra Nepal. Det er disse gutta som skal bygge steintrappa opp fra Lilleaksla i Tromsdalen.

Starten av trappa like ovenfor Lilleaksla. Byen er i ferd med å få en attraksjon ekstra.

***Ved Lilleaksla er du 150 moh. Her starter arbeidene med den nye trappa, og det er godt skiltet. Stien til venstre går opp til Juvet og videre opp til Fjellheisen øvre.***

- Vi har bare ett problem i denne jobben, smiler lederen i gruppa, Nima Nuru Sherpa.

MYGG!!!

- Den er ganske irriterende, denne mygga, sier han. Arbeiderne har kjøpt hatter og myggspray mot mygga. Det hjelper bare litt. Vi har ikke mygg i fjellet der vi kommer fra. Nima Nuru Sherpa, Yaka Magar Sherpa, Kunsang Tsering Sherpa, Pasang Tshering Sherpa, Tashi Jangbu Sherpa kommer fra landsbyen Khunde Village i Nepal. Byen ligger på 3840 meter over havet.

Taktfast går slegga ned mot kløyveren. Tashi holder – Pasang slår. Den store blokka deler seg i et nytt trinn.

Sherpaene er glade for å få jobbe med dette prosjektet. – Vi er heldige som har fått muligheten til å gjøre dette i Norge, forteller Nima. Han har vært med på flere prosjekter de seneste årene. Det er godt å jobbe i naturen. Frisk luft og stille. Og masse hyggelige tilbakemeldinger fra turgåere, smiler han. Alle besøkende er happy and positive, som han sier. Sherpaene bor i et leid hus nede i Tromsdalen. Vi bruker bare 15 minutter på å komme oss på jobb, smiler Nima.

Trinn etter trinn bli klargjort for små og store føtter. Sherpaene er nøye med å legge naturen tilbake på plass.

Jobben med byens lengste trapp går sakte og sikkert oppover. Steg for steg. Trinn for trinn. Steinene de bruker er hentet i Skibotn og blir flydd opp med helikopter fra TUIL Arena. Men de bruker også lokal stein.

- Det er store steinblokker under mosen oppe ved stien, sier prosjektleder i kommunene, Margrethe Rabås. Kalksteinen er lett å dele i store, flate blokker. Ikke for hard. Ikke for porøs. Perfekt til trinn. Vi vil grave fram mer av den lokale steinen til neste år, sier hun.

Sherpaene er nøye på å hjelpe naturen å revegetere seg. De tar ikke ut mer stein enn at plantene rundt kan dekke over såret etter litt tid.

Du hører at sherpaene er på jobb allerede langt nede i skogen. Under mosen fant de store steinblokker som passer perfekt til trappen.

Prosjektet blir nemlig ikke ferdig før neste høst. Sherpaene vil holde på med jobben i Tromsdalen ut juli før de avslutter for i år. – Men vi kommer tilbake til neste år og ferdigstiller, lover Nima. Så langt har de lagt og tilpasset rundt 60 trinn. Cirka 200 tonn stein har gått med til nå, men arbeiderne vil ikke tippe hvor tung trappa blir til slutt.

– Det er umulig å si.

Den rette steinblokka til neste trinn er funnet. Ved hjelp av spett får de tre sherpaene steinen på plass.

Kraft og teknikk får steinen på sin rette plass på øverste trinn.

Der hvor trinnene er litt høye har de laget et mellomtrinn halvveis ut til siden av trinnet. – Det er for at barn skal kunne gå opp, forklarer Margrethe. Tenk – egne trinn dem, altså!

Nydelig forseggjorte stikkrenner er laget der vannet kommer. Det er vann som kan ta knekken på trappa. Derfor er det viktig å lede det gjennom og ut.

Den nye trappa starter like over Lilleaksla og skal gå hele veien opp til platået ved Fjellstua. - Første del av stien er en gammel turvei. Vi får se hva slags avtale vi får med grunneierne nederst i stien. Her vil vi steinsette grøfter og lage noen stikkrenner, sier Margrethe.

Stikkrenner anlegges med jevne mellomrom opp langs trappa. Sherpaene var glade for regnværet i oppstarten av prosjektet. Da fikk de sett hvor vannet tar veien, og der havner stikkrennene.

Det er fortsatt usikkert hvor den siste delen av trappa skal gå. Vi må se an dramaturgien på hele turen, sier hun. Vi må sørge for at man får oppleve Tromsdalstinden og elvene inne i dalen. Og byen og Kvaløyfjellene. Og lydene fra både byen og naturen, smiler prosjektlederen.

Hun håper å få lagt stien utpå kanten mot toppen. – Det ville vært flott å kunne gå helt ytterst på kanten, høyt-tenker Margrethe.

Alt arbeidet blir gjort med rå muskelkraft, slegge, meisel, spett og klubbe. Og litt krafsing i jorda for å tilpasse neste trinn. Taktfast går slegga ned mot kløyveren. Tashi holder – Pasang slår og slår og slår. Den store blokka deler seg. Et nytt trinn er klart. Sherpaene er fornøyd med regnværet i starten av prosjektet. De er nøye med å føye seg etter vannet. Det er det som kan ødelegge byggverket. Stikkrenner der vannet har bestemt at de må være bygges og tilpasses på lekkert vis.

Det enkle er ofte det beste. Klubbe og meisel gjør susen. Noe av utstyret de bruker er medbragt medbragt, og noe er kjøpt i Norge.

- Trappa skal tåle mange tusen føtter og skal stå her i hundre år, sier Margrethe.

I august i fjor var det 16.000 personer som gikk opp eller ned stien. Det er mye god folkehelse i denne stien, smiler hun. Stien fra Lilleaksla og opp er stengt av mens de arbeider. Vi ønsker at folk går opp Juvet litt lenger inn i dalen der stien deler seg mens de holder på å jobbe.

Kunsang ruller på plass en ny brikke i det enorme byggverket.

To team i teamet. To mann brekker løs steinblokker fra berget øverst. Steinblokkene slider de ned på lange trestokker og dytter dem på plass med rå muskelkraft og spett.

Arbeiderne har satt opp et plastgjerde. Det er lett å skjønne hvor man skal fortsette turen mot toppen. Alternativt kan man gå opp stien under fjellheisen, eller sør fra Fjellheisen etter Dalbergstien. Du vet den som kommer opp sør for storsteinen på toppen.

- Men folk må gjerne snike seg inn og ta en titt når sherpaene er ferdige for dagen, avrunder Margrethe samtalen med. Helikopteret venter.