Steintøff jobb.

Dunk. Dunk. Dunk. Taktfast. Jern mot stein. Slegge mot fjell.

Her legger gutta stein på stein – helt bokstavelig.

Jeg er på vei opp stien til Fjellheisen i Tromsø. Et lite stykke opp møter jeg på fem blide menn fra Nepal. Det er disse gutta som skal bygge steintrappa opp fra Lilleaksla i Tromsdalen.

- Vi har bare ett problem i denne jobben, smiler lederen i gruppa, Nima Nuru Sherpa.

MYGG!!!

- Den er ganske irriterende, denne mygga, sier han. Arbeiderne har kjøpt hatter og myggspray mot mygga. Det hjelper bare litt. Vi har ikke mygg i fjellet der vi kommer fra. Nima Nuru Sherpa, Yaka Magar Sherpa, Kunsang Tsering Sherpa, Pasang Tshering Sherpa, Tashi Jangbu Sherpa kommer fra landsbyen Khunde Village i Nepal. Byen ligger på 3840 meter over havet.

Sherpaene er glade for å få jobbe med dette prosjektet. – Vi er heldige som har fått muligheten til å gjøre dette i Norge, forteller Nima. Han har vært med på flere prosjekter de seneste årene.  Det er godt å jobbe i naturen. Frisk luft og stille. Og masse hyggelige tilbakemeldinger fra turgåere, smiler han. Alle besøkende er happy and positive, som han sier. Sherpaene bor i et leid hus nede i Tromsdalen. Vi bruker bare 15 minutter på å komme oss på jobb, smiler Nima.

Jobben med byens lengste trapp går sakte og sikkert oppover. Steg for steg. Trinn for trinn. Steinene de bruker er hentet i Skibotn og blir flydd opp med helikopter fra TUIL Arena. Men de bruker også lokal stein.

- Det er store steinblokker under mosen oppe ved stien, sier prosjektleder i kommunene, Margrethe Rabås. Kalksteinen er lett å dele i store, flate blokker. Ikke for hard. Ikke for porøs. Perfekt til trinn. Vi vil grave fram mer av den lokale steinen til neste år, sier hun.

Sherpaene er nøye på å hjelpe naturen å revegetere seg. De tar ikke ut mer stein enn at plantene rundt kan dekke over såret etter litt tid.

Prosjektet blir nemlig ikke ferdig før neste høst. Sherpaene vil holde på med jobben i Tromsdalen ut juli før de avslutter for i år. – Men vi kommer tilbake til neste år og ferdigstiller, lover Nima. Så langt har de lagt og tilpasset rundt 60 trinn. Cirka 200 tonn stein har gått med til nå, men arbeiderne vil ikke tippe hvor tung trappa blir til slutt.

– Det er umulig å si.

Der hvor trinnene er litt høye har de laget et mellomtrinn halvveis ut til siden av trinnet.  – Det er for at barn skal kunne gå opp, forklarer Margrethe. Tenk – egne trinn dem, altså!

Den nye trappa starter like over Lilleaksla og skal gå hele veien opp til platået ved Fjellstua. - Første del av stien er en gammel turvei. Vi får se hva slags avtale vi får med grunneierne nederst i stien. Her vil vi steinsette grøfter og lage noen stikkrenner, sier Margrethe.

Det er fortsatt usikkert hvor den siste delen av trappa skal gå. Vi må se an dramaturgien på hele turen, sier hun. Vi må sørge for at man får oppleve Tromsdalstinden og elvene inne i dalen. Og byen og Kvaløyfjellene. Og lydene fra både byen og naturen, smiler prosjektlederen.

Hun håper å få lagt stien utpå kanten mot toppen. – Det ville vært flott å kunne gå helt ytterst på kanten, høyt-tenker Margrethe.

Alt arbeidet blir gjort med rå muskelkraft, slegge, meisel, spett og klubbe. Og litt krafsing i jorda for å tilpasse neste trinn. Taktfast går slegga ned mot kløyveren. Tashi holder – Pasang slår og slår og slår. Den store blokka deler seg. Et nytt trinn er klart. Sherpaene er fornøyd med regnværet i starten av prosjektet. De er nøye med å føye seg etter vannet. Det er det som kan ødelegge byggverket. Stikkrenner der vannet har bestemt at de må være bygges og tilpasses på lekkert vis.

- Trappa skal tåle mange tusen føtter og skal stå her i hundre år, sier Margrethe.

I august i fjor var det 16.000 personer som gikk opp eller ned stien. Det er mye god folkehelse i denne stien, smiler hun. Stien fra Lilleaksla og opp er stengt av mens de arbeider. Vi ønsker at folk går opp Juvet litt lenger inn i dalen der stien deler seg mens de holder på å jobbe.

Arbeiderne har satt opp et plastgjerde. Det er lett å skjønne hvor man skal fortsette turen mot toppen. Alternativt kan man gå opp stien under fjellheisen, eller sør fra Fjellheisen etter Dalbergstien. Du vet den som kommer opp sør for storsteinen på toppen.

- Men folk må gjerne snike seg inn og ta en titt når sherpaene er ferdige for dagen, avrunder Margrethe samtalen med. Helikopteret venter.

Tusen takk til Nima Nuru Sherpa, Yaka Magar Sherpa, Kunsang Tsering Sherpa, Pasang Tshering Sherpa og Tashi Jangbu Sherpa!

BONUSSPOR:

Jeg takker for meg og tar turen videre opp til Fjellheisens øvre stasjon via Juvet. Her kommer noen bonusbilder fra siste strekket.