Sommarøy - Tromsøs beste vestkant.

Ytterst mot storhavet klamrer de seg fast. Litt over 400 innbyggere. Med egen butikk og post i butikk. Med mange industriarbeidsplasser i fiskeindustrien og et hotell som nå bygger seg ennå større.

Det er bitende kaldt i nord. Minusgradene storkoser seg. Trekker blåfargen på termometeret stadig lenger ned. Hva passer da bedre enn en tur til Sommarøy.

Jeg har ofte lurt på hva det er med det lille samfunnet ute i havgapet ytterst i Tromsø, som fasinerer både byfolk og turister? Som sprudler over av idéer og som stadig får profilert seg i beste sendetid på TV?

 

 

 

 

 

 

 

Jeg ringer Kjell Ove Hveding for et par setninger, men når min gamle klassekamerat fra Kongsbakken får lov å snakke om hjembygda si, er han ustoppelig. Både på inn- og på utpust.

Mr. Sommarøy forteller at de prøver å spre flest mulig gode ringer i vannet.

- Vi er ei bygd på vel 400 menesker, og siden 1986 har vi bygd stein på stein til beste for bygda. Vi har verken religionskrig eller annet å krangle om. Vi tør å selge hverandre, og vi løfter sammen, forteller hotellverten fra yttersia.

På vei ut over Kattfjordeidet kryper tempen ned til minus 19. Det knaser tørt fra skosålene, og bygdekiosken reklamerer med Diplom-is.

Frostrøyken siger over havet. Fiskebåtene ligger med bruket ute, og hvalene som besøker oss i mørketiden sklir fram og tilbake rundt båtene. De er på jakt i det samme matfatet.

På våren i 2001 åpnet de hotellet "Sommarøy Kurs og Feriesenter". Hotell, sjøhus og rorbuer. Badenaust med badstu og stamp, og utendørs jaccuzi. I 2010 ble hotellet kåret til Norges flotteste sommerhotell  i ”Reiser og ferie” og i Nettavisen. I 2013 kom hotellet på listen over Norges 25 beste hoteller.

Allerede i 1611/12 ble det betalt en tomteavgift til kongen fra øysamfunnet. Det var Malangssamene som brukte øya til sommerbolig, og kanskje er det derfra de fikk navnet Sommarøy.

På Facebook kom jeg over et dikt. En hyllest av livet i havgapet, men like mye en kjærlighetserklæring til oss som holder ut over polarsirkelen.

Jeanette Hustad har skrevet diktet. Hun er restaurantsjef på Sommarøy Arctic Hotel Tromsø, og er oppvokst på Sommarøy.

 

Havet bruse mot stranda

Måsen hyle i kor

Med sild, kval – og ainna

e vi mange som trives i nord

 

Vi lurte den mørkaste stunda

No hente lyset oss inn

Førr sola, ho e´kje langt unna

Vi glær oss t lys imot kinn

 

Mørket – vi skal ikkje klage

Det gir oss så prektige syn

Stjerne og nordlys som jage

Mektig som torden og lyn

 

Tell sommarn e´ sola fremme

Å lyset markere sin rett

Vinterens kulde vi glemme

Mørke har gjort sin retrett

 

Ka e d med landet vi bor i?

Førrblåst, her ytterst i nord

Som vi klamre oss inderlig fast i

Jo,

Vi VEIT nemlig kor vi bor

 

- Det er en god følelse å være her, sier Jeanette Hustad. Det er trygt og godt, og man blir sett. Det kan til tider være kaldt og forblåst, men nettopp derfor setter man ekstra pris på det været og de fargene vi har hatt den siste tiden, sier hun. 

Muligens er man noe hjernevasket, flirer hun. Men jeg føler at jeg er en del av noe større. Det er en enorm lagånd blant folk, og folk samarbeider godt. Man får rett og slett en sterk tilhørighet til bygda, sier dama, som er etablert med jobb, mann og barn.

Sommarøy har et bitte lite sentrum. Der finner man butikken som selve hjertet i bygda. ”Kaillkråa” er butikkens ”herreparkering”. Her kan gubbene drikke sin kaffekopp mens de venter på at fruene skal gjøre unna handelen. Det kan fort gå med litt tid når damene slippes løs, så hver mann har sin egen kopp hengene på kroker på veggen i kaffekroken.

Den lille bygda har også husflidshus, bygdemuseum, kongepark, Baptistkirke og hvite sandstrender som helt på høyde med det beste fra utlandet. Sommarøya består av Store Sommarøy og Hillesøya. En liten bru knytter dem sammen, og en større bru knytter bygda fast til Kvaløya.

- To skolebusser kjører daglig fra Sommarøya og Hillesøya til skolen på Brensholmen med over 50 elever, forteller Kjell Ove.

- Tenk det! Vi er rundt 400 innbyggere, og over 50 av dem er skoleelever. Nå skal vi bygge ny skole. Havna er utbygd. Vi har fiskeproduksjonsanlegg på både Sommarøya og på Brensholmen.

 

Arbeidere pendler også fra Tromsø og hit ut for å jobbe, men nå trenger vi flere arbeidsfolk, sier han på innpusten. På utpusten forteller han at han er kjempeoptimistisk for framtiden.

- Hvis vi forvalter oss rett og holder oss unna krangel. Hvis vi heller skaper, så blir det fortsatt gode ringer i vannet!

 

Del med dine venner