Tromsø - en vinterby i verdensklasse?

 

Det er mørkt og stille på Stortorget i Tromsø. Kun de vakre kunstverkene av snø er på plass. En og annen turist rusler forbi. En blitz blinker i mørket. Neste år blir det antakelig ingen skulpturer på torget. Bare mørkt.

 

Wanna Helnes i Tromsø Thaiforening er festivalsjef for snøfestivalen. Hun forteller at de sliter med økonomien i festivalen og ønsker at noen andre kan overta hele festivalen.

- Jeg er redd for at det ikke blir noen skulpturer til neste år, sier Wanna. Budsjettet til festivalen er på cirka 180.000 kroner. Kommunen bidrar med 20.000 kr. Fylkeskommunen har ennå ikke gitt oss svar på om vi får midler fra dem, forteller Wanna.

Snøkunstnerne stiller gratis opp for å lage kunsten. Festivalen dekker reise og opphold.

Snøen har de hentet fra Templaheimen på toppen av øya. Den er litt skitten og forurenset.

- Det ideelle ville vært om det var midler til å produsere snø fra snøkanonene i Kroken, forteller Wanna. Den ville blitt hvit og uten flekker.

 

Jeg utfordret Morten Rudi Johansen i Arctic Event til et lite lysshow på kveldstid. Utstyrt med 7-8 LED-lamper gikk vi i gang. Uten blygsel lyssatte vi snøskulpturene til Tromsø Internasjonale Snøfestival. Morten mener at det går an med relativt enkle midler å få lyssatt skulpturene permanent under snøfestivalen.

- Jeg skulle gjerne vært med i planleggingsfasen, sier Morten. Det er ingen problem å integrere lyset i snøen slik at det kan stå der i ukesvis. Det finnes utendørsversjoner av de lysene vi brukte her om kvelden, sier han.

Torget var mørkt og stille når vi ankom. Lyset vi hadde med oss gjorde at det folketomme torget ble fylt med turister og byfolk med kamera. Etter en time var vi ferdige med vårt lille prosjekt, og torget var mørkt igjen. Det tok ikke mange minutter før det var mørkt og folketomt igjen. Den 11. mars er det over for denne gang. Da skal kommunen bruke torget til konsert i regi av Kreftforeninga. Skulpturene må vike.

Når festivalsjef Wanna ser bildene fra vårt lille, private lysshow på torget blir hun i fyr og flamme.

- Det ser veldig proft ut med slik lyssetting på kveldstid, smiler hun. Dette skulle vi gjerne fått til. Mer enn gjerne. Tenk om noen ville finansiere lysene, undrer hun.

Wanna håper at andre kan overta festivalen, og gjerne utvikle den videre.

- Det er masse jobb med å skape denne festivalen. Jeg vet ikke om jeg makter dette ansvaret flere ganger, sier Wanna.

Den eneste kritikken festivalen har mottatt er at unger klatrer på kunsten med fare for å falle ned og skade seg. Wanna synes ikke det er normalt å klatre på kunstverk.

- De voksne får ta ansvaret med å passe på barna, mener Wanna.

 

Hvert bilde fra byen som havner på sosiale medier teller med i jobben med å få flere turister til Tromsø. Det er ikke få bilder som er sendt ut i sosiale medier fra torget i Tromsø den siste uken.

Turistene strømmer til nord og til Tromsø på jakt etter nordlyset og hvalen, men også etter andre vinteropplevelser. Jeg tenker at for Tromsø som vinterby og vinterdestinasjon er denne lille festivalen et viktig bidrag. Ikke alle er så heldige å få sett nordlyset mens de er her. Hvor lenge hvalene er her før de forlater fjordene utenfor Tromsø vet vi heller ikke. Vi må regne med at de blir borte når silda velger seg andre fjorder.

Er det ikke i oppgangstider vi må utvide vintertilbudet og vinteropplevelsene i byen?

Snøen har vi. Den kommer hvert år - helt gratis. La oss fylle byen med snø, lek og moro.

La oss utvikle Tromsø til Vinterbyen med stor V.

Direktør Tore Pettersen i Quality Hotel Saga i Tromsø var innom på torget søndag kveld etter å ha vært på reise. Han reagerte også på at det var mørkt.

- Dette er jo et veldig bra tiltak, men det var litt mørkt og trist på torget, sier Tore.

Har en slik festival en verdi for Tromsø som vinterdestinasjon?

- Dette er med på å markere Tromsø som en vinteropplevelsesby. Turistene står og gaper når de får oppleve snø og vinter, sier Tore. Selv brøytebilene gir hakeslepp, sier han. Vinteropplevelser er langt mer enn nordlysjakten. Denne type snøskulpturer er med på å sette et enda større preg på vinterbyen. Det forsterker byen, sier hotelldirektøren.

Turist- og hotellnæringen opplever gode tider med vinterturisme for tiden. Har næringen midler å putte inn i et arrangement som en vinter- og snøfestival?

 

- Vi er allerede inne og sponser forskjellige aktiviteter, sier Tore.  Jeg ser ikke bort i fra at næringen kunne stille med midler til dette også, men jeg kan selvsagt ikke svare for de andre aktørene. Men hotellene er stort sett ikke så vanskelige å be, smiler han lurt.

Styreleder i Visit Tromsø, Monica Lyng er for tiden også konstituert reiselivssjef. Hun sier at det er veldig spennende hva Tromsø Thaiforening har fått til.

- Vi har jo ikke tradisjon for å lage mer enn snømenn av snøen, så det er jo fantastisk hva de klarer å få til med snøen, sier Monica. Veldig spennende! Tenk om hele byen engasjerte seg, funderer hun. Hva med å lage lyslykter utenfor butikkene, for eksempel? Jeg er sikker på at turistene ville satt pris på om vi lyssatte mer i mørketiden, sier Monica.

- Skulpturene på Stortorget framstår på én måte på dagtid. Med lyssetting på kvelden framstår de på en helt annen måte. Turistinformasjonen har fått få spørsmål om snøfestivalen, men det å kunne tilby flere vinteropplevelser er absolutt et pluss for byen, sier hun. Hva med å lage en skiløype i Storgata?, spør hun. Det ville vært en opplevelse for turister å prøve å ha ski på beina, smiler hun.

Visit Tromsø har dessverre ikke midler å bidra med, men vi kan promotere aktivitetene. Og dette ville ikke bare være for turistene. Dette ville ha engasjert hele byen, sier turistsjefen.

Også NHO-direktør Christian Chramer  slutter seg til tanken om å utvikle Tromsø som vinterby.

- Vi har et stort potensial, og initiativ som TIFF`s utekino og snøfestivalen viser vei. Flere aktiviteter og attraksjoner for barn ville være topp å ha i en vinterby i verdensklasse, sier Christian fra vinterferie i Levi.

 

Roger Michalsen bor i toppetasjen på Rogers-bygget. Fra leiligheten har han den aller beste utsikten til Stortorget.

- Etter klokka fem på ettermiddagen ligger torget i mørke. Kommunen må gjerne komme på banen og lyssette kunsten, sier Roger. All jobben med den fantastiske kunsten er jo nesten litt bortkastet. Turistene rusler rundt i mørket med kamera og blitz. Tenk hvor tøft det ville vært med permanent lys på skulpturene, sier naboen til torget.

- Kanskje næringslivet i byen kan komme opp med pengene som skal til, sier Roger og antyder et spleiselag for å få dette til.

Også Veronica Evertsen, senterleder på Nerstranda, er opptatt av å se fordelene og mulighetene vi har i vintermørket.

- Jeg tror vi har mye å hente, sier Veronica. Både i forhold til turismen, men også i forhold til lokalbefolkningen. Eksemplet ditt fra torget er jo fantastisk, sier hun.

- Når det gjelder eierskapet til utvikling av Tromsø som vinterdestinasjon har kommunen en viktig strategisk rolle - både i utvikling og påvirkning. Både det offentlige og det private næringsliv trenger en tydelig retning - en rød tråd i utviklingen når det gjelder fremtiden til vinterturisme i byen. Byen er helt klart unik og har mange muligheter, avslutter Veronica.

Tormod Gisvold i Bydrift er på tråden.

- Skulpturene blir stående til ca. 11. mars. Da blir det ryddet til konsert i forbindelse med "Krafttak mot Kreft", sier Tormod. Kanskje klarer vi å ”berge” noen av skulpturene. Vi skal se på det. Også Tormod synes lyssettinga er en god idé.

- Jeg synes det ble helt fantastisk, sier han om det lille lysshowet vårt.

Er det mulig å få til noe i kommunal regi i forhold til en mer permanent lyssetting?

- Alt er mulig å få til, svarer Tormod. Det krever bare litt mer planlegging.

 

Byråd for byutvikling i Tromsø kommune, Ragni Løkholm Ramberg mener Tromsø har et bra utgangspunkt som vinterdestinasjon.

- Vi har veldig godt utgangspunkt – veldig mye potensiale – for å si det sånn, sier Ragni. Men vi har mye å gå på. Og vi har ting på gang som jeg håper vi skal få til, sier hun uten å utdype det noe mer på det nåværende tidspunkt.

Ragni finner disse tankene om vinterbyen helt i tråd med hvordan hun ønsker at byen skal utvikle seg.

- Kommunen kan ikke gjøre alt. Både private og næringslivet må bidra, sier Ragni. Kommunen skal være med. Vi skal både støtte og starte, og vi jobber for en revitalisering i sentrum av Tromsø, sier byråden. Når man reiser til en by så ønsker man at byen er en plass man skal møtes. Vi skal ha både høye hæler og skisko, smiler hun på sine høye hæler gjennom vinterbyen.

Konsernsjef Jan-Frode Jansson i Sparebank1 Nord-Norge tenner også på å utvikle Tromsø som vinterby.

Jeg har to mantra, sier Jan- Frode. Snu problemer til muligheter og tenk på tvers.

- Det første e hørte når jeg kom til byen var at det er et ”snøhoill”, sier konsernsjefen. Mørketiden var et problem, mens midnattssola var greia. Nå er snøen en mangelvare i Europa og verden for øvrig. Snø har blitt en ressurs – en mulighet, sier han.

Hvem skal ta muligheten?

- Vi trenger noen ildsjeler som går foran, svarer Jan-Frode. Noen som ser muligheten og brenner for det. Det begynner ofte med en idé, men noen må brenne for det. Det var slik det begynte med Arctic Race også. Om noen brennende sjeler dukker opp hos oss med gode idéer er vi ikke sene å be, sier han.

Trenger vi en overordnet plan?

Store planer har ofte en tendens til å bli med store planer. Vi får begynne med en god idé, så får vi sette det i system etter hvert, avrunder den vinterglade konsernsjefen.

 

For egen regning tillater jeg meg å slenge på noen tanker til de ildsjeler som måtte ønske å ta dette videre:

Hva med å flylle Kulturhus-parken med snø og lage vinterleik og sklier for de aller minste. Vil tro at turister og byfolk ville tatt i bruke sentrum vinterpark både natt og dag.

Hva med å lage litt tøffere vinterleker i Kongsparken. Vinter Rock`n`Roll med hopp og sprett og doserte sklier. Ser ikke bort i fra at det er plass til en liten halfpipe også.

Så til slutt i den store vinterfestuka fyller vi snø på veien hele veien fra toppen av Conrad Holmboes vei - ned forbi bispegården - videre ned forbi Gyllenborg og ned Kongsbakken til målgang ved WiTo. Tenk for et race med klasser for sparkstøtting, rattkjelke og ski. Da ville det ikke bare være okseløp- og tomatfestval fra Spania og osteløp fra mellom-Europa på nyhetene. Da ville det være knall og fall fra vinter-Tromsø i alle kanaler.

 

Del med dine venner