Jakten på sola.

Det nærmer seg soldagen i Tromsø. 21. januar. Det er da det skjer. Det er da den sniker seg over fjellene i sør og kaster årets første stråler inn over byen. 

Værutsiktene for soldagen er ikke de beste. Derfor tenkte jeg at det tryggeste er å komme meg opp i høyden for å sjekke at den virkelig er på vei.

Som en kid på julaften er jeg tidlig oppe søndag morgen. Ut soveromsvinduet ser jeg at det blir en dag med klarvær. Det lysner i sør. Yesss!

Jeg er blitt invitert med på en helikoptertur for å sjekke om sola virkelig er like under horisonten der bak fjellene. Oppmøte ved Lufthavnvakta på Langnes i passe god tid før klokka 12 er avtalen.

Helikopterpilot Lasse Boberg i Helitrans får klarsignal fra tårnet på flyplassen og drar i spakene. Vi stiger rett til himmels. Flyplassen blir mindre og mindre under oss. 

Sekundene tikker og går. Holt forsøksgård blir mindre og mindre og minner mer og mer om bondegården jeg lekte med som liten. Vi skal opp til 10.000 fots høyde, men ikke høyere. Det har med oksygen å gjøre, forklarer Lasse. Det blir vanskelig å puste om vi går høyere med helikopteret.

Stadig høyere. Balsfjorden åpenbarer seg. Du vet der Balsfjordvinden kommer i fra. Stripen med skyer breier seg i bakgrunnen. Ikke bare i bredde, men også i høyden utvider den seg.

Piloten og jeg sitter foran. Fire par forventningsfulle øyne sitter i baksetet. Alle seks sikter seg inn mot fjellene og lyset i sør. En syltynn stripe skyer i sør blir farget gul av sola, men byen og fjellene rundt ligger i skygge.

På rundt 8.000 fots høyde skjønner vi at det blir vanskelig. Skyene dekker til for sola i sør. Vi ser hvor den er, men vi ser den ikke. Lasse er ikke den som gir opp så lett. Han har fortsatt trua og stiger videre de siste 2.000 fot til 10.000.

10.000 fot sier Lasse gjennom høytalerne i øreklokkene. Vi roterer sakte rundt vår egen akse slik at alle skal få se. Etter litt diskusjon inne i helikopteret er vi enige om at vi ser sola. Ikke hele sola, men vi ser strålene som slenges i mot oss.

Vi returnerer til Langnes via Fløya og Fjellheisen. Det er masse folk ute og nyter denne fantastiske søndagen. Fjellheisplatået ser ut som en litt tynt befolket "maurtue". Folk er på vei opp til toppen eller på vei ned fra toppen. Noen nyter utsikten og lyset fra den nye platået på toppstasjonen.  

 

Søndag kveld. Ei melding tikker inn på mobilen:

"Yngve. Er du klar i morgen? Vi skal ut på et oppdrag og har et ledig sete bak i helikopteret. Tror det blir fine forhold for å få sett hele sola :) "

 

Mandag morgen er jeg tilbake i hangaren helt nord på flyplassen. Lasse har med seg pilot Wegard Rydningen. De skal fly ut av Troms og inn i Finnmark. Oppdraget får jeg ikke lov å snakke om. Min medpassasjer ønsker å holde det "under radaren".

På returen fra nord stikker den endelig fram. Slapp av, folkens. Sola er på vei!

Inn mot diamanten i Hålogaland stråler det fra sør. Vakrere enn dette er det knapt mulig å få det. Sol i mørketiden.

Velkommen skal du være!

 

Del med dine venner