1300 meter rett opp - på jakt etter SOLA.

SOLDAGEN i Tromsø nærmer seg. Nærmere bestemt 21. januar.

Jeg ofret meg og dro opp for å sjekke at alt stod bra til.

At hun var klar for å lure seg over horisonten.

En liten månesigd var det eneste vi så når helikopteret tok av inne i Tromsdalen ved TUIL Arena. Og dette mørketidslyset, selvsagt. Noen av de fantastiske fargene lurte der bak i sør. Men sola - var den også over fjellene?
Innover Tromsdalen med skisporene som slanger seg oppover under oss. Tinden, over 1200 meter over oss, sniker til seg det lille lyset som skinner inn over mot byen ved sundet.
Vi skimter lyset i sør bak månen, men hva som møter oss der oppe er vi fortsatt ikke helt sikker på. Viser den sitt ansikt i sør?
Vi lurer oss over kanten og får utsyn rett mot sør. Der hvor Balsfjordvinden kommer i fra ser det slik ut. Hete farger sendes mot nord.
Ramfjorden og Lavangsdalen i skumringen med fjellet hvor OL-utforen var tenkt lagt. Se hva de gikk glipp av den gangen de sa nei. Ramfjordisen ser usikker ut
Frostrøyken ligger, som vanlig er på kalde dager, og svever over Breivikeidet. Mot nord får Lyngsalpene sin første smak på hva som er i vente fra sola.
Vi roterer helikopteret (kanskje ikke vi, men piloten) mot Tinden inn fra nord. Det er jo et stilig stykke fjell også fra Ramfjordsiden.
Vi sniker oss inn over østveggen av fjellet. Mørketidslyset speiler seg i havet bak Olavsvern. Til høyre der bak skinner det litt på Hella, Rystraumen og Ryøya.
Rundt og fra sør skifter både fjellet og lyset karakter. Det varme blir byttet ut med det blå. Og strålene farger Tinden rosa.
Eggen på toppen. Pass deg for kanten, for det kan bli litt vel god fart ned bakken.
Lasse Boberg på kontoret.

 

Et lite overblikk over Tromsø og fjellene på Kvaløya der mang en topptur står for tur de neste månedene.
Skøytebanen og TUIL Arene i hjertet av Tromsdalen. Bak ligger den nordlige halvdelen av Tromsøya. Bakererst går Kvaløyfjellene over i fjellene på Ringvassøya.
Noe av det mest magiske du kan gjøre når du skal sjekke utsikten over Tromsø. Komme sigende bakfra i en flyvende farkost og la Kvaløya med fjellene og øyene utenfor åpenbare seg litt etter litt. Og til slutt selve rosinen i pølsa - Tromsø.
Vi svinger rundt Fjellheisens toppstasjon og sjekker hvordan det er med framdriften av utbyggingen på heisen. Vi sjekker samtidig hvem som sitter i restauranten.
Lyset faller fort nå, men vi rekker et bilde ut over mitt kjære Tromsø med omland. Piloten kan ikke fortsette å fly helt inn i mørket, så vi returnerer. Sola da? Nei, den glimret med sitt fravær, men vi så tydelig at den jobbet med saken. Den kommer nok tilbake til rett tid.
Vi legger kursen innover i dalen mens vi spiser oss ned de siste høydemeter. Joggeskoene styrer maskinen. Mine selskinnssko holder seg stort sett rolig. Og panoramavinduene gir en følelse av å sitte i lufta.
Åsveien og Skarveien ruller forbi til venstre på veien ned mot arenaen inne i dalen. Vi går inn for landing.
Trygt nede etter et lite løft i hverdagen. Tinden og kirka og brua og sundet. Hurtigruta og toppene i nord og sør og øst og vest. Og en liten smak av sola. En liten en. Velkommen skal du være!

 

For spesielt interesserte kan jeg fortelle at lyset er såpass svakt i skumringen at bildene er tatt på 8ooo og 10000 ISO. Blender på alle bildene er 2,8 - 4. Lukkertiden bør være 1/800 sek. eller raskere på grunn av ristingen i helikopteret. Stadig vekk var jeg litt under. Det er med andre ord i grenseland for å få til noe som helst av en viss kvalitet. Bildene er også behandlet i Lightroom. De er lysnet litt i skyggepartiene og kontrasten er øket litt. Men om kvaliteten ikke er 100%, så var turen en nytelse for øyet!  

Yngve

Ved gamle fergekaia i dalen var det flere som koset seg i solnedgangen.

 

Trygt tilbake på øya.

 

Del med dine venner