Vareopptelling i Mai-arkivet.

Mai er vel den måneden forskjellen mellom sør og nord er størst.

Slik ble det i år igjen - bare motsatt.

Sommertemperaturer i nord - surt i sør.

Akkurat som vi liker det. 

Kanskje litt kleint med et kjærestebilde i bloggen, men jeg tar sjansen. 1. mai ble markerte i Ersfjord på Kvaløya. En liten halvtime på motorsykkelen fra sentrum av Tromsø endte opp i dette bildet, bål i fjæra og en anelse solbrent nesetipp.
1. mai var det klart for full fyr på Alfheim stadion. Brann gjestet Gutan og ble sendt tilbake til Bergen med tap etter mål av Tromsø`s nye favoritt, Sofien Moussa fra Tunisia. På tribunen satt folket i solbriller og skjorte. Når skjedde det sist en 1. mai?
En av Brannsupporterne rusler fra Alfheim etter kampen. Kanskje tid for å forandre teksten på supporterræven. Hva med "Brann - kjøss meg i ræven"?
Godværet fortsetter på dag to i mai, og jeg tok turen til Brensholmen på yttersia av Kvaølya. Fergen mellom Kvaløya og Senja har startet opp sommersesongen. I et fyldig blogginnlegg finner du den turen. Nøyer meg her med et lite mine fra Husøya. Du vet der hvor de har siesta midt i arbeidstiden.
I Storgata er det "alltid" liv og leven. Denne tredje maidagen var det både bytyper og byryper i aktivitet. Noen på vei under gata. Andre med rebusløp på gata. Atter andre tar overblikket fra vinduet.
I Hansjordnesbukta hang denne påminnelsen på gangbrua over tunnellinnslaget. Godvær inviterer til  klær, men det er ikke en invitasjon til mer enn det! Det skulle være unødvendig å minne om at det ikke er skjørtene sin feil, men dessverre er det på sin plass.
Det lille ekstra fikk jeg hos Risø. Arne trøblet litt med rekkefølgen på kaffebestillingene en hektisk lørdag formiddag. Her var hans beklagelse. Mere skal det ikke til.
Med Soul Session på Bastard Bar. En aften full av coverlåter i soullandskapet fra rundt 80-tallet. Stinn brakke og stor stemning blant menigheten til bandet.

 

Tillater meg en liten frekkis her. Fikk litt feeling av de aldrende herrer på balkongen i Muppet Show når jeg så disse karene i en kaffepause på kontoret midt i byen. Nei da. Synes både Esben og Kjetil holder seg godt. De er rett og slett to kjekke representanter for de som er kakken eldre enn meg. Legger på et lite smileblinkefjes her, tenker jeg.
Bymåsene har kommet til byen for å bli, og det er jo i denne tiden av mai de legger seg til rette for å ruge fram sine håpefulle.  Jeg tok runden i sentrum for å sjekke om alt gikk sin gang, og gjett om det gjorde. På alle plasser hvor det er noen flate kvadrater har de lagt seg til rette. Det skrikes og skråles høyt og lavt, og på taket av fiskebilen på Stortorget dukket dette motivet opp.

 

Torgsenteret midt i Storgata har muligens byens grønneste park på taket, og uten mennesker er det måsene som regjerer. 18 måser var på plass når jeg tok dette bildet. Hvor mange som er par, og hvor mange som er ute og henter kebab til fruen er ikke godt å si. Men en ting kan vi slå fast; her blir det liv om noen uker.
Mor og barn i Kirkeparken i Tromsø får også føle på måsene og duene i byen. Mulig kommunens folk skulle dukke opp litt uanmeldt med vaskevann og kost sånn i ny og ne.
Det ble også tid til en tur opp på kontoret til Magne Nilsen fra Mandal i Kåfjord. Magne har vært kranfører i 35 år. Nå sitter han og snurrer rundt 40 meter over bakken oppe på Dramsveien ved Grøholt. Fet utsikt fra kontoret!
Nye Trofi Teknopark og gamle Ric. Bjørn på Stakkevollveien. Skal ikke si så mye mer enn at Stakkevollveien står foran forandring og fornying. Håper noen tenker litt på estetikken også. (Om det skulle være tvil - jeg liker glassfasaden med "frostet" mønster).
Tromsø i et lite nøtteskall. Mektige fjell, gammel trebebyggelse og moderne ombygging. Slett ikke feil å bo her.
I år igjen; Brann og redning spyler byen ren og pen før nasjonaldagen. Bra trykk i slangen.
Vet ikke hvor mange ganger jeg har vært på kirkegården og tatt bilder av veltede gravsteiner. 14. mai var det på han igjen. Skjønner ikke hva som er verken kult eller moro med å velte gravstøtter om natta. Mer meningsløst tidsfordriv kjenner ikke jeg til.
En Opel Kapitän skled sakte nordover Grønnegata midt i mai. Nyvasket og lekker var den kanskje på testtur foran 17. mai. Er på syltynn is når jeg tipper modellen er fra et sted mellom 1955-58, men her får veteranene komme meg til unnsetning. Unasett - det er jo sexy med disse gamle, runde formene.
Når jeg sitter og plukker bilder fra mai er det et døgn siden en forstyrret mann gikk inn på en bar i Orlando i USA med pistol. De siste tallene sier at han klarte å drepe 49 personer før han selv ble skutt. Synes det passer seg med en regnbue!
I Giæverbukta ved Langnes hadde sjura bygget seg et rede. Og når den først skulle velge seg tomt endte den opp i trafikkskiltet på en av Nord-Norges mest trafikkerte veier. Som fugleforsker Rob Barret sa til Nordlys; - Ingen kommer til der, verken reven, katter eller mennesker. De er helt trygge der, med mindre Statens Vegvesen bestemmer seg for å fjerne dem.
Fryselageret ved Mack har gjennomgått en total makeover i regi av Tromsø Havn og gatekunstner Chris Reddy. Etter en regnskyll samlet jeg gata og kunsten i et speilbilde i noen sølepytter på parkeringen sør for bygget.
Sykkelveier. Sykkelfestival. Elsykkel. Bompenger. Planer for et grønnere sentrum er på beddingen, og debatten går. I Mai brukte jeg en time i ny og ne til å fotografere dere som sykler. Denne unge damen krysset gata i krysset Grønnegata-Strandskillet en ettermiddag. Av de hundrevis av bildene jeg tok stikker denne seg litt ut i mengden. Gjennomført i fargebruken og dypt konsentrert bak styret. Vakkert!
Bildet vi ikke ønsket oss kom på fotballens festdag 16. mai på Alfheim. TIL-gutan inviterte til fest og fikk lillebror fra Bodø på besøk. Festen endte med 1-2 og Glimt-seier. To mål av Milan Jevtović, og TIL-back Kent-Are Antonsen kan ikke annet enn å hente ballen ut av eget mål mens de gule med tannbørste jubler sammen med TIOL-dødaren fra Serbia.
I Storgata, på torget og i KulturHus-parken var det stinn brakke på nasjonaldagen. Været ble meget bedre enn meteorologene meldte, og med sola i ryggen stilte Tromsøværingen opp til både tog og tale.
17. mai ble en festdag i det kalde godværet. Snøbygene kom ikke, men det gjorde sola. Vottene dro og ordfører Jarle Aarbakke svitsjet rutinert mellom telefon og flagg. Hallo - Hurra.

 

 

Jeg er litt usikker på hvor mange regler som brytes her, men det er kanskje litt andre regler for uniformerte politibiler? På nasjonaldagen burde det uansett være mulig å gå foran som et godt eksempel, men det var sikkert noe som hastet. Vi vet jo alle hvordan det kan være.
Tenker jeg avrunder vareopptellingen fra mai-arkivet med et bilde fra Telegrafbukta tatt den 30. Mai. Det er slike stunder som gjør at vi holder ut oppe under iskanten, og det kan være greit å minne oss selv på hvorfor vi bor her når tungsinnet kommer sigende inn sammen med sluddbygene som pisker våre kinn i juni.

 

Del med dine venner