Slå på lyset, Tromsø!

Tromsø har vært lenge nok i bekmørket.

Nå er det på tide å slå på lyset!

Utsikten fra taket til The Edge over sentrum mot sørvest. Ikke mange signalpunkt å finne her utover den lillablå veggen på Fylkeshuset.

Angår oss alle

Tromsø har ikke tradisjon for å sette lys og farge på byrom, parker og fasader. På mine mange rusle- og kjøreturer rundt i byen de siste tiårene har det slått meg hvor lite vi bruker lys som effekt. Lyssetting er ikke bare en teknisk sak for fagfolk. Det angår oss alle. God utendørsbelysning gjør byen triveligere, tryggere og mer tilgjengelig. God belysning framhever arkitekturen og vil også være med på å definere stedet.

Med enkle grep og relativt små midler kan grå og kjedelige steder forvandles til attraksjoner. Man kan løfte og definere et helt område ved bruk av lys. Riktig belysning er med på å avgjøre hvordan både fastboende og turister oppfatter et sted. På toppen av dette gir riktig lysbruk også mulighet til å spare penger.

Utsikt fra taket til The Edge og mot nord. Ikke noe som stikker seg ut annet enn lysene fra biblioteket.

Inntrykk.

Nordens Paris har både lys, varme og kjærlighet. Men lyssetting er vi ikke gode på. 70 % av våre sanseinntrykk formidles gjennom synet.
Litt rart da at vi ikke pynter oss med mer med lys!
WiTo-hjørnet i anledning Kreftforeningens Rosa sløyfe.
Den blå katedralen sett via den katolske kirken.

Noen lysende eksempler.

Nordlyset er allerede etablert som selve lyset i mørketiden. WiTo-hjørnet i Tromsø fikk sin røde farge etter valgseieren til de røde. Under Kreftforeningens Rosa-sløyfe-aksjon ble WiTo rosa. Den blå Ishavskatedralen som markere verdens diabetesdag blir ønsket velkommen og hyllet av menig-mann og kvinne, og av fotografer. Etter terrorangrepet mot Paris ble Ishavskatedralen lyssatt i trikolorens røde, hvite og blå farge. Bildet av solidaritetsmarkeringen gikk verden rundt og satte ytterligere fart i tankene mine for mer lyssetting i Tromsø.

WiTo-hjørnet i en kaldere blåfarge. I Drammen har de totalforbud mot gult lys.

Utvidet åpningstid.

Katedralen lyssatt i hvitt.

Flere byer bruker nå lyssetting som et varemerke for profilering og innsalg for omverdenen. Lyssetting av Ishavskatedralen under diabetesdagen er et utmerket eksempel på en vellykket opplysning. Kanskje er tiden moden for å utvide lyssettingen av Ishavskatedralen litt i mørketiden? Selvsagt ikke som et sirkusbygg i all verdens farger i tide og utide, men mørketiden består jo også av høytider med sine farger. Flere av de kirkelige høytider kunne trenge en ekstra liten fargeklatt noen timer i døgnet.

Hvorfor er det slik at i en av de mørkeste byer på jorda gjennom vinterhalvåret er vi redde for å bruke lys? 

Porten til ishavet.

Lyssetting gir stolthet og selvtillit til byens innbyggere. Mitt personlige forslag til lyssetting er brupilarene i midten av Tromsøbrua. Samme isblå fargen som kirken. ”Porten til ishavet”. Vi ville fått knyttet byens fortid som polar hovedstad sammen med vår moderne nåtid. Har allerede sett for meg bildet av tinden, den blå kirka, den blå portalen til ishavet. Hurtigruta som passerer under på vei nordover.

Tromsøsundet fra sør.

Den gang da.

I 1891 var Hammerfest Nord-Europas første by som fikk elektrisk gatebelysning. I flere hundreår har utendørsbelysning vært et viktig tema for både byer og tettsteder. Fram til for 20-30 år siden var fokuset å lyse opp veier, torg, kirker og andre offentlige bygg. Opplysningen hadde som misjon både å øke fremkommeligheten og øke tryggheten for innbyggere og besøkende. Nå opplyses både statuer, trær, fjellvegger, kjøpesentra og private hjem.

Domkirken har fått litt lys, men trær og statuer må klare seg med strølyset fra byen.

Mange muligheter.

Storsteinen ved Fjellheisen vil være et sted som tåler lyssetting. Det samme gjelder Rambergan. Alfheim svømmehall (så lenge den er svømmehall) har også en fasade og ikke minst panoramavinduene mot byen som ville forsterkes med nennsom lyssetting. Om ikke annet bør innendørsbelysningen i svømmehallen dempes og være slått på i den mørke tiden av året. Kongsbakken videregående skole og Tromsø Maritime skole (som vi tidligere kalte den) ligger slik til på sine høyder at de selvsagt ville være utmerkede som lyssatte landemerker.

Alfheim svømmehall lyssatt for musikkvideo.

Farlig mørkt.

Fisk- og fangstmonumentet og andre statuer rundt i byen tåler også lys i mørket. Huseiere i sentrum bør se til WiTo-gården for inspirasjon. Mack-bygget med Ølhallen og Driv tåler også lys i mørket. Her er det farlig mørkt etter at dagslyset har forlatt.

ØL-Hallen i anledning nytt juleøl.
Gandhi ved Fredsstudiet på UiT trenger en blitz i mørket.

Julegaten.

Torgene, kaikanten, trær og hotellene kunne også ha løftet sentrum med lyssetting. Om du ennå ikke er overbevist om at lyset gjør noe med sinnet. Følg med når de tenner julegatene med sine røde hjerter. De varmer i alle fall meg langt inn i hjertet.

Storgata som julegate.

Gult er ukult.

Drammen har gjennomgått en forvandling de senere år. Tidligere var byen et sted man kjørte gjennom, mens nå er byen blitt attraktiv for både innbyggere, næringslivet og besøkende. Bruk av lys har vært et av valgene for byutviklingen, og den nye brua har fått lys på åtte av pilarene. Lysene skifter farge etter årstider og anledninger. Byen var også først ute med å vedta et totalforbud mot gult lys. Vei etter vei får byttet ut det gule lyset med hvitt.

Lystre ved Radisson Blu.
Lystre ved Prostneset.

 

For folk flest.

Riktig lyssetting av bysentra gjør byen tryggere å ferdes i. Folk med nedsatt syn får en enklere hverdag, og risiko for ulykker senkes. Riktig lysbruk kan gjøre byene og tettstedene våre mer attraktive og klimavennlige. Men vi må passe på.

Strandkanten. Et av de få boligområdene i byen hvor lyset spiller en rolle.
Utsnitt fra boligkomplekset Strandkanten.

Bevare mørket.

Tromsø med sin unike beliggenhet i forhold til å se nordlyset må ikke undergraves av kunstig lys som sendes opp mot himmelen. Ved planlegging av utendørsbelysning skal det settes krav til minimalt med stråling til himmelrommet som igjen gjør det mulig å se dette selv fra Tromsøya. Telegrafukta og området rundt sydspissen må bevares som et mørkt sted. Det samme gjelder rundt Prestvannet. Her er det mulig å lage belysning rundt stien som ivaretar sikkerheten og framkommeligheten i mørket, og samtidig sørge for minimalt med lysforurensing for himmeltitting.

Parkeringsanlegget til Tromsø Parkering.

Penger å spare.

Ny teknologi har en energisparingseffekt på over 60 %. Dagens lysteknologi er billigere i drift og vil kunne spare inn økte investeringskostnader på få år. For en kommune som Tromsø med sine økonomiske utfordringer vil god og effektiv belysning kunne være en inspirasjonskilde for kommunebudsjettet, men dette er selvsagt gammelt nytt for kommunens folk på Byutvikling.

Biblioteket i Tromsø.
Biblioteket pyntet til party.

Tryggere.

Lys gir rom for opplevelser og innbyr til aktivitet og et sosialt liv.

Riktig lysbruk kan også gi trygg, sikker og problemfri trafikkflyt gjennom byen, og gjøre stedene mer tilgjengelige.

Godt lys er selvsagt kriminalitetsforebyggende og vil øke folks trygghetsfølelse.

Med den lange mørketiden er kunstig lys ekstra viktig i nord.

I badebyen Batumi i Georgia brukte de lys, vann og klassisk musikk i et fantastisk designet verk.

En ny festival.

Nordlys- og filmfestivalen har også satt seg som skinnende lys i mørketiden i Tromsø. Nordlyset flammer over byen.

Nå mangler vi egentlig bare en LYSFESTIVAL!

Nok et par eksempler fra Batumi, Georgia. Der har de ingen sperrer hva lyssetting angår.
Batumi, Georgia.

Kilder: ”Lys på stedet” – Utendørsbelysning i byer og tettsteder. Utgitt av Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet i samarbeid med Lyskultur, Enova, Statens vegvesen og Husbanken.

Del med dine venner