Et bittelite drama fra dyreriket.

I går tok jeg en time overtid rundt Prestvannet midt på Tromsøya. Der kom jeg over denne karen. Jeg kontaktet fugleforsker Robert Barrett ved Tromsø Museum med mitt lille mysterium.

Hei Rob.

Jeg fant denne krabaten ved Prestvannet i går. Hva kan ha skjedd her?

Dette er neppe medfødt. Jeg blir ikke overrasket når jeg ser måser og duer som oppholder seg i byen eller på søppelfyllinger som er skadet på denne måten. Fuglene kan lett vikle seg inn i nylontråd eller lignende slik at foten slites av eller faller av på grunn av manglende blodtilførsel. Hos duer kan også infeksjoner føre til misdannelser i tær og føtter.

Hva med framtidsutsiktene for denne måsen?

Som oftest klarer de seg bra. De lærer seg å leve med handikappet, og kan leve lenge nok til å føre slekten videre. Denne ser ut som den er i godt hold og i fin form. Ren og pen er den også.

Det er mye fugl med unger der nå. Hvordan skal vi som publikum forholde oss?

Hold dere til stien. Fuglene lærer fort hvor folk går, og så lenge man ikke går ut av stiene går det fint. Ta det rett og slett med ro og nyt naturen og fuglelivet.

Prestvannet er i gang med en liten opprusting. Hva tenker du om det?

Skrekk og gru. Håper de bevarer det mest mulig som det er nå. Det er en idyll midt i byen. La trær være i fred. Ikke la det bli som det ble i Telegrafbukta. Der er det så tilrettelagt at fuglelivet er nesten borte. La det vokse vilt!

Det får holde for nå. Takk for praten, Rob!

 

Del med dine venner