Iskald beregning.

Det knaser under skoene der vi lister oss fram på den knallharde snøen.

Over hodet er det 50 meter rett opp. Under er det 15 meter rett ned.

Et feiltrinn vil resultere i helikopterutrykning fra UNN, er jeg redd.

Vi er på vei inn i steinbruddet på Lunheim like ved Tromsø.

Nesten midt i Tromsø står det fire loddrette vegger av is. Det er disse veggene klatrekompisene Sven-Inge Schult og Gernot Mausser skal ta seg opp. Selv holder jeg meg fast ved startpunktet.

- Steinbruddet er et utmerket øvingsfelt for isklatring, forteller Sven-Inge Schult. Det er sentrumsnært og lett tilgjengelig. Det er passe vanskelig for både nybegynnere og litt mer erfarne klatrere, sier han. Det er korte strekk å klatre, det er flere lag oppover.

Isklatrerne operere med vanskelighetsgrad i isveggene sine. WI 2 (water ice) er det enkleste mens WI 7 er det vanskeligste. På den laveste vanskelighetsgraden trenger man nesten ikke sikring - i de vanskeligste veggene er det overheng. Et fall her kan få fatale konsekvenser.

- I steinbruddet er vel vanskelighetsgraden en plass rundt WI 3 til 4/4+. Heldigvis er det kort vei til Universitetssykehuset tvers over sundet om uhellet skulle være ute, smiler han.

Stegjernene festes på skoene og klatreselen strammes rundt livet og hoftene. Bak på selen henger is-skruer og slynger med karabinkroker. En ishakke i hver hånd skal hjelpe klatrerne med å få tak i den knallharde isen.

 

- Det er rundt 30-40 stykker som er aktive isklatrere i Tromsø, forteller Sven-Inge. Om du skal begynne med å klatre i isvegger eller frosne fosser bør du absolutt ta et kurs eller være sammen med folk som har lang og relevant erfaring, sier han. Faller man ned kan det få stygge følger, så her handler det om å IKKE stresse og å tenke konsekvens!

Sven-Inge forteller om stress og terapi.

- Man kommer seg unna bymas og stress. Tidligere var det toppen som var målet. Etter hvert har naturopplevelsen blitt vel så viktig, sier han. Man puster på en "dypere" måte når man holder på med dette. Det blir en form for terapi og meditasjon, prøver han å illustrere opplevelsen. Og mindre stress. Stress hører ikke hjemme i veggen, smiler han.

Det går sakte med sikkert rett opp – meter etter meter. Med jevne mellomrom setter han is-skruer i isen, klipper innpå en slynge og tauet inn i karabinen. Øksene hakkes inn i isen for å få feste. Piggene på stegjernene sparkes inn for hvert steg oppover. Sakte men sikkert nærmer han seg neste avsats der oppe. Det spruter is ned for hvert steg. Av og til faller litt større isklumper ned.

- Hjelmen er god å ha når det faller ned små isbiter også. Den er ikke bare beregnet for fall, smiler han. Selen som er festet rundt livet og lårene med en sentralløkke på magen er den som virkelig skal berge klatreren ved fall. Den skal fordele fallbelastningen mellom lårene og livet, i tillegg til tau og sikringer og korrekt sikringsteknikk.

Begge klatrerne kom seg opp både første, andre og tredje avsats uten problemer.

Sven-Inge forklarer funksjonene til utstyret:

Stegjernene festes utenpå skoene som har en stiv såle som er godt isolert. Vann- og vindtette klær for å isolere mot vann og unngå nedkjøling. Det er viktig å være varm. Hansker som er vann- og vindtette. Votter er varmere, men vanskeligere å være fingerferdige med. Hjelmen er på plass for fall, men også for is og stein som kan rase ut. Is-skruer for å skru inn sikringer underveis i klatringen for å stoppe fall og å begrense lengden på fallet. Slynger med kabinkroker for å hekte de fast i is-skruene og i tauet.

Hva trenger man? Dette er cirka-priser, og man kan leie utstyr på kurs før man investerer selv.

Stegjern      ca. kr. 2.500,-

Sko                ca. kr. 6.000,-

Bukse           ca. kr. 5.500,-

Jakke             ca. kr. 5.500,-

Sele               ca. kr. 1.000,-

Hjelm           ca. kr. 1.000,-

Isøkser         ca. kr. 5.000,-

Skruer ol.    ca. kr. 3.000,-

Slynger        ca. kr. 1.500,-

Tau                ca. kr. 1.700,-

TOTALT       ca. kr. 32.700,-

 

Sjur Nesheim kommenterer i en Facebook-lenke som følger:

Sjur Nesheim 

Det har siden slutten av 70 tallet vært en arena som igjen skapte kompetanse for alle de store fossene som etterhvert ble klatret i hele fylket. Troms fylke er en verdensdestinasjon for isklatring. Steinbruddet en tøff januar kveld er en tur i seg sjøl. Andre steder i verden er slike arenaer utviklet med tillegg av vanning, og blir attraksjoner folk reiser til.

Takk for supplementet!

 

 

Del med dine venner