Drittvær og solnedganger i februar.

Februar gav oss en ekstra dag i år. Den 29. februar jublet alle som endelig fikk feiret bursdag. Det var fire år siden sist.

Februar inneholdt også mye nedbør, og snøen skapte både bannskap og eventyrstemning rundt om i Tromsø-byen.

Jeg har satset mer på stemning enn bannskap. Her er min lille oppsummering av februar.

På februars første dag våknet byen til et snøhælvete. Veier og hus var helt borte under de enorme snømengdene som hadde falt i løpet av natten. Alle tilgjengelige mannskaper er kaldt ut for å berge befolkningen. Det er sikkert slik Oslo-avisene ville omtalt det siste døgnet - om det hadde skjedd i hovedstaden. Her i byen konstaterte vi bare at bilen måtte børstes før vi kjørte på jobb. I dette huset i Nedre Markvei får de mer snø enn de fleste på Tromsøya. Jeg har vokst opp her - naturlig nok med ski på beina.
Også på morraturen rundt om på øya opplevde jeg det samme. Et snøkaos. Et snøhælvete. Rett og slett katastrofetilstander. Dagen etter tok jeg en sveip innom Elverhøy kirke. Den magiske stemningen som snøen hadde skapt var der fortsatt. I tillegg skimtet jeg en blå himmel der bak.
Samme dag startet jeg på min kartlegging av Tromsøs kafétilbud. Alle kaféene i sentrum skulle få en visitt av meg og mitt kamera. Jeg startet nord i byen med Svermeri og VT. De 24 andre stod for tur. De er alle samlet inn i et blogginnlegg om noen lurer på hva som finnes av tilbud for kaffe og kaker.
Den første dagen i den andre måneden ble en produktiv dag. Ved Kystens Hus gikk møtte jeg Roy Heggelund. Han klaget fælt på forholdene rullestolbrukerne blir tilbudt i sentrumsgatene. Når man ser på dette bildet er det vanskelig å være uenig med han der han snirkler seg mellom intet mindre enn tre busser.
Det er fortsatt 1. februar. Jeg fikk et hint om dette bildet tidlig i vinter. - Har du sett at brua kommer rett inn i Kystens Hus? Tok en serie bilder i forskjellig lys av dette "fenomenet" før jeg ringte arkitekten for å høre om dette var en tilsiktet effekt. Ærlig som han var svarte arkitekt Tore Schjetlein: - Vi kan nok ikke skryte på oss at dette er en tilsiktet effekt. Det blir nok litt for drøyt. Imidlertid er det veldig morsomt for oss at andre stadig vekk oppdager nye sider ved huset, sier arkitekten. Har en hel serie med Kystens Hus som "brobygger" i bloggen for de som måtte lyste. 
Dag to var det en eventyrlig stemning i bymarka i Tromsø. Snøfallet holdt seg fast på trærne i skogen og skapte scener fra en Disney-film. Både nord ved Grønnåsen hoppanlegg og i buskene rundt Prestvannet.
Rakettkisoken, eller Løkkekiosken som den opprinnelig het, har fått nytt liv den siste tiden. Under TIFF og Nordlysfestivalen fikk de utvidet uteserveringen, og det er jo helt supert! Men når det er over, så er det over, tenkte jeg. Pallene hadde gjort sin misjon og det var tid for opprydding. Ryddemannskapene dukket opp og ryddet unna, og dagen etter var de fjernet helt. Rakettet hadde fått tilbake sin verdighet igjen, og slikt gleder en bygutt!
Raketten. En perle midt i hjertet av Tromsø sentrum. Håper de holder liv i både pølse- og ølserveringen, og at de dukker opp med en ny RakettNatt til høsten igjen. Fordi både Rakettkiosken og vi fortjener det!
Den 3. februar publiserte jeg et kurs i nordlysfotografering. Har du et ønske om å få festet det grønne gullet på "filmen", men sliter litt med å komme i gang. "Nordlysfoto for dummies" kan være et fint sted å starte.
"Nye Arctic metervare" i Storgata er en fantastisk butikk. Særlig for de som er avhengig av stoff. Kirsten Stifjell driver butikken for å ha noe å gjøre, fortalte hún til Nord24 i en artikkel for noen uker siden. Nærmest som en hobby. Hun har drevet stoffbutikken i 35 år. Når jeg var innom møtte jeg kunde Ingrid Johannessen. Hun hadde selvsagt med seg penger, for her duger ikke kort. Kun kontant.
Nok et bilde hvor brua kommer inn i Kystens Hus i Tromsø. Det er selvsagt et synsbedrag, og det er ikke en tilsiktet effekt fra arkitekten heller. Men kult er det! Og Fiske- og fangsmonumentet ser ut som det er skrudd opp av isen.
Lørdag 6. januar tok jeg trugene på og labbet avgårde i fjæra i Håkøybotn med utsikt mot Tromsøs faslandsside. Hærlig stemning med nysnø og et gyllent lys fra sør.
Samme lørdag 6. februar ble det trolsk stemning i fjæra med snøtunge trærne som rammet inn Blåmannen i ettermiddagslyset på Kvaløya.
Dagen etter var mye av snøen falt ned fra busker og kratt, men lyset leverte igjen. Håkøya midt i mot foran Kvaløyfjellene. Blåmannen bak til venstre sikrer seg som vanlig de siste strålene.
På hjemveien denne søndag den 7. tok jeg en liten "strafferunde" innom Håkøya. Blå skumring mot nord, og en fargerik solnedgang i sør. Vakker scene for en strafferunde.
Mandag 8. fortsatte jeg min store kaférunde rundt om i Tromsø sentrum. Fra "De 4 Roser" i Grønnegata plukker jeg fram et bilde av veggmaleriet til Marit Victoria Wullf Andreassen fra 2009. Verket "Hide and seek IV" holder fortsatt mål med sine nakne kvinner i skogen.
Vi tåler et kafébilde til før jeg fortsetter uka. Oppe hos Jordbærpikene på Nerstarnda senter midt i byen kommer jeg over dette motivet. (Nesten) helt tilfeldig kommer hurtigruten MS Finnmarken seilende forbi byens beste kaféutsikt.
I Strandgata 36 har de strukket seg litt lenger for å lage vindusutstilling. Her er det det polare Norge opp og i mente.
Visste du at hurtigruten kan brukes av oss alle når den ligger til kai? I Tromsø kommer den inn til kaia fra sør klokka halv tre. Da har du fire timer på deg før den forlater Tromsø. Kaféer og gode stoler med utsikt over Tromsdalen og indre havn venter på deg. Du kan også bruke boblebadene for en billig penge på de båtene som har slikt ombord. Som to damer i kulpen sa det: - Dette er hverdagsluksus.
Berlin. En av mine absolutte favorittbyer. Berlin er stor i utstrekning, og byen ligger på flatmark. Det er opprinnelig syv landsbyer som har vokst sammen til en storby. Derfor er mitt lille råd: Lei deg en sykkel! Byen er godt tilrettelagt for tohjulinger, og hver bydel har sitt eget særpreg. Har du vært i Berlin så skjønner du hva jeg mener. Har du ikke vært der, så kom deg avgårde.  
Tilbake etter noen dager i Berlin dukket denne blomsten opp i Storgata i Tromsø. Det kinesiske paret fotograferte hverandre gjennom hele gata, og jeg fikk noen ord og et bilde. De var på rundreise i nordområdene. Island, Danmark, Norge og Sverige stod på billetten. Kort kjole og lange støvletter. Rosa juksepels og brodder. Hærlig innslag i Nordens Paris.
Vår alles Finn Arve Sørbøe gjøres klar til en ny scene under opptakene av filmen Kings Bay på hjørnet av rådhuset. I flere dager satte filmteamet sitt preg på byen. Filmens hovedrollener det selveste Kari Bremnes som har.
Nordlysredaksjonen slapp heller ikke unna Kings Bay-opptakene. Fra pulten min hadde jeg utsikt rett inn i sminkerommet til den gamle lokal-TVsatsingen vår. Denne gangen var det ingen ringere enn Kari Bremnes som la på ny neglelakk før en ny scene.
I midten av måneden dukket det opp noen store snøhauger på Stortorget. Tromsø Internasjonale Snøfestival i regi av Tromsø Thaiforening nærmet seg. Snøhaugene ble i løpet av noen dager transformert om til ni fantastiske snøskulpturer til glede for både byfolk og tilreisende.
I midten av måneden dukket sola opp i ny og ne. Det gjorde den også på Gammelgård i Tromsø om ettermiddagen den 21. Sola i sør speiler seg i vinduene på husrekken nede ved innfartsveien til byen. Dobbel dose sol er en magnet på sånne som meg.
Ei lita historie om snøskulpturene på torget. Jeg var innom torget en kveld og tok noen bilder av kunstverkene. Det var veldig mørkt, så jeg brukte hodelykten til å lyssette skulpturene. Effekten av den lille hodelykta gjorde at jeg fikk lyst å teste ut hva noen skikkelige lys kunne gjøre. Morten Rudi Johansen i Arctic Event var ikke venskelig å be. Sammen lyssatte vi torget med noen bærbare LED-lamper. Resultatet ser du bl.a. her. Som om ikke det var nok. Tre av de næringsdrivende naboene til torget kastet seg rundt sammen med Morten og fikk montert opp permanete lys den siste uke av perioden skulpturene skulle stå der. Håpet er at noen ser nytten av denne festivalen til neste år. Thaiforeningen er redd for at de ikke klarer å gjøre det igjen. Jeg laget et blogginnlegg med dette som tema, og ALLE var enige om at dette er med på å gjøre byen til en interessant vinterdestinasjon. Så gjenstår det å se om kunstverken dukker opp til neste år - med lys. Men det krever at noen ildsjeler tar tak i det.

Tilbake til sollyset. I smuget ved Quality Hotel Saga dukket dette motivet opp. Gullplatene på hotellet og den blå himmelen spiller opp til dans med Domkirken.
Her skriver kalenderen 24. februar, og solnedgangen er over klokka fire på ettermiddagen. Det vil si ikke helt over. Blåmannen sikrer seg som vanlig siste stikk.
Aller siste stikk denne onsdagseftan er det skyene som tar. En rosa sky over Ersfjordtraversen.
Den 25. februar tok jeg en svingom med bilen til nord-vestsiden av øya. Ved sameparken på Langnes kom ettermiddagssola inn fra vest og kastet gull mot både lavvoen og Sandnessundbrua.
Fasttelefon. I 1932 utlyste Oslo Telefonanlegg en konkurranse om en ny, standardisert telefonkiosk. Den skulle ikke koste mer enn 1 000 kroner, og måtte være solid og lett å sette sammen. Fra Wikipedia klipper jeg følgende: Arkitekten Georg Fredrik Fasting fra Bergen vant blant 93 forslag med sitt forslag «Riks». Det var en rød telefonkiosk i jern og glass med funksjonalistiske stiltrekk. Den bestod av et skjelett av vinkeljern med påklinkede plater. Juryen skrev om vinneren: «Riks». Utkastet viser en helt frapperende enkel løsning av oppgaven, såvel teknisk som estetisk sett. vel gjennemarbeidet. Det løser alle programmets fordringer på en tilfredsstillende måte. Såvel i planløsning som opbygning har forfatteren truffet midt i blinken. Utkastet har en sådan form at en kiosk med denne utførelse kan opstilles nær sagt hvorsomhelst. Brugsanvisningen kan med fordel anbringes over apparatet, men kan også den foreslåtte ophengning godkjennes. Døren må slå utad.» I Tromsø har boksene havnet på Telemuseet ned på Langnes. Der står de på rekke og rad, bom fast i snøen. Med andre ord - fasttelefon.
Med bilvinduet som ramme dukket dette motivet opp på Tromsøyas vestside. Westside story på vår måte. Slike motiver gjør det enklere å bo her oppe under iskanten.
Ved det gamle akvariet borte i Telegrafbukta var stemningen helt gull, som ungdommen sier. Når Norwegian kommer inn for landing med sine rosa fartsstriper er stemningen rosagull. Akkurat som iPhone kaller fargen på en av sine nyeste modeller.
Det er like før februar 2016 er historie, men siv i solnedgang rekker å snike seg med før vi skriver mars.
Tromsø dårlige samvittighet står og forfaller på en av byens beste utsiktsposter. Alfheim svømmehall går mot sin død som svømmehall etter at politikerne i byen besluttet at det er viktigere å sette et badelandspor etter seg enn å ruste opp det gamle signalbygget. Det får lov å ruste og forfalle videre. Om det skulle være tvil om hva jeg mener om den saken: Det er både synd og skam! 
Det siste bildet i denne februarkavalkaden er tatt i januar. To dager etter soldagen. Synes det fortjener å være med. Jeg må jo innrømme at jeg fortsatt håper at politikerne vil snu på flisa i badelandsaken og gjøre dette om til den perlen den fortjener å være! THE END!

 

Del med dine venner