Høsten og fargene.

Nå er vi igjen inne i den fargerike tiden.

Jeg tenker ikke på det grønne nordlyset som danser over himmelen.

Nei, jeg snakker om høsten.

Men hvorfor blir høsten så fargerik?

Hvorfor skifter bladene farge?

I en liten pytt ved Prestvannet.

 

Lars Thørings veg ved Tromsø Museum.

 

 

Ishavskatedralen sett fra St. Hanshaugen.
Elverhøy kirke troner over blader og barnåler.

Det er de grønne bladene som skaffer næring til treet. Treet lager sin egen energi i den lyse årstiden. Det skjer i bladene gjennom hele sommeren. Sukker dannes av sollys, karbondioksid og vann. Du husker kanskje læren om fotosyntesen fra grunnskolen. Det er dette sukkeret som får treet til å vokse. Om høsten blir det dårlig med sollys, og treet gjør seg klar for å tære på lageret det har tatt til seg i løpet av sommeren.

I en hage i Skogåsveien i Storskogen.

 

Kongsparken i sentrum.

 

Mellomveien ved Tromsø Museum.

 

Ved Bymyra barnehage en grytidlig og kald morgen.

Forskerne er uenige om hvorfor bladene skifter farge. Bladene er fylt av flere farger enn grønt. Gult, rødt og en bunke oransje farger. Fargene har på sommeren vært skjult av den grønne. Men når bladene på høsten slutter å samle næring, blir grønnfargen brutt ned. Det er da det skjer. De andre fargene kommer lurende fram.

Holt forsøksgård mot Sandnessundet.

 

Holt forsøksgård ved Kvaløyveien.

 

Ved Tinghuset på Nansens plass.

 

I en dam ved Prestvannet.

En ting er de enige om, disse forskerne. Høstfargene er mer enn bare et biprodukt av at klorofyllet forsvinner.

Noe annet de er noenlunde enige om, er hvilket vær som gir det flotteste fargeskuet.

Det beste høstværet for å få fram de gnistrende røde fargene er varme, solfylte dager, fulgt av kalde, tørre netter.

 

Telegrafbukta sør på Tromsøya.

Det er kanskje ikke ideelt å bo her nord, men fargene er der ute.

Nyt fargene nå. Snart faller de ned.

Ved stien som skjærer gjennom Kongsparken.

 

Bergervegen på vei opp mot Idrettsvegen.

 

Bregner ved Langnesbakken.

 

Lappeteppe ved Holt forsøksgård på vestsiden av Tromsøya.

 

I parken nedenfor Rambergan.

 

Siste stopp på jakten etter høstfargene ble Prestvannet. Selveste perlen på toppen av øya.

 

Del med dine venner