Damen fra Down Under er over seg av begeistring. På grensen til euforisk. Om Prestvannets lyse side.

Klokka er to på natta. Det er stjerneklart og fullmåne. Bilen parkerer jeg ved Langnesveien. Tar kamera og stativ under armen og rusler ned i mørket til Prestvannet. Det er utrolig stille til å være midt i byen. Og mørkt. 

På en av benkene ved vannet sitter en ung dame fra Australia. Ho har ventet alene sammen med månen i en halv time. Månen speiler seg i den glatte isen. Jeg spør om det er greit at jeg holder henne med selskap. Ho har bodd i London i et år, men reiser hjem til den andre siden om tre uker. Drømmen var å få med seg nordlyset før hjemreisen. Hun gamblet. Satset alt på et kort. På Tromsø.

Nordlyset begynner å blafre svakt. Det tar seg opp. Snart flammer det over vannet. Damen fra down under er over seg av begeistring og lykke. Ja rett og slett overlykkelig! På grensen til euforisk. Jeg tar et slags bilde av henne i stupmørket med nordlyset dansende over hodet. Gliset går nesten rundt. Vi skilles og hun rusler av gårde inn i natten.

Kommunen har pyntet opp Prestvannet. I nordenden av vannet har det kommet en ny dam, ny gangvei og nye lys. Jeg rusler nordover for å se hvordan det tar seg ut om natta. Det er som natt og dag. Veldig godt lys, for å si det sånn. Det kaster ikke lyset så langt, men jeg ser lite og ingen ting - annet enn stien jeg står på.. 

Har det blitt for mye lys?

 

 

Bakgrunnen for spørsmålet er at kommunen lovet å ta hensyn til behovet for noen mørke steder på Tromsøya. Det er jo særlig med tanke på nordlys- og mørktidsturister fra både fjern og nær. Nordlys- og mørketidsturismen når stadig nye høyder, men ikke alle som besøker Tromsø leier egen bil eller slenger seg med på nordlyssafari.

Prestvannet og Telegrafbukta er to steder i byen hvor det fortsatt er forhold for å oppleve naturfenomenet live i ”stummende mørke”. Dette er en kvalitet vi som by og mørketids-destinasjon bør unne oss med tanke på både fastboende og turister.

 

 

Bymarka-general Henrik Romsaas synes de nye lysene kaster litt vel mye lys utover vannet.

– Jeg er personlig tilhenger av mørke stier, sier Henrik. Så får vi heller sørge for godt lys i lysløypa. Henrik har planer om en runde rundt vannet for å sjekke lyskildene  sammen med kommunens lysmann.

– Jeg vil høre om det er mulig å dimme lysene i nordenden. Det er også et visst press for å få lys på de smale stiene rundt vannet. Skal det i tillegg bli lys rundt småstiene så må vi tenke lurt og utrede godt, avrunder bymarka-entusiasten.

 

Truls Tiller er kanskje den i Tromsø som har eksponert flest bilder av nordlyset de siste årene. Han synes de nye lysene mot nord ødelegger litt av stemningen ved vannet.

- Det ble jo veldig skarpt, dette lyset, sier Truls. Når det er is eller vann så reflekterer lysene litt vel mye. Også når det er snø på vannet forstyrrer lysene stemningen i bildene, og det er jo synd.

Prestvannet er en perle og en fin lokasjon. Man har fri utsikt mot Tinden, Fløya og fjellene på Kvaløya fra vannet.

- Jeg skulle ønske de bevarte området som en mørk lomme i byen, sier nordlysentusiasten. Når jeg er der på mørke kvelder er det stinn brakke med turister i mørket. De hoier og roper mot nordlyset på alle verdens språk. Vi skal ikke undervurdere verdien av kortreist nordlys, flirer Truls. 

 

 

Hos kommunen er det Park- og vegsjef Håkon Gjertsen som forklarer:

– Vi har rehabilitert demningen i nordenden av vannet for å sikre bebyggelsen nedenfor vannet. Etter litt fram og tilbake valgte vi å sette lys langs den nye stien, sier han. Det er såpass mye folk som bruker den som passasje. Lysene er av type LED.

Prinsippet er at armaturene ikke skal spre lyset. Lyset skal ikke kastes sidelends, men kun lyse opp der det er ment å lyse. De kan ikke dimmes, men det er mulig å tidsstyre dem etter klokka. På avstand skal man kun se lyset – ikke lyskilden, forklarer Park og vegsjefen.

Kommunen er godt fornøyd med resultatet. – Det har blitt veldig OK. Vi har gjort store inngrep på den siden. Med nye benker, ny vei og rehabilitert dam har hele nordsiden fått et løft. Et pluss for Prestvannet.

Når det gjelder småstiene rundt vannet vil de bli beholdt mørke. - Det er besluttet av det skal være mørke soner rundt vannet. Langs småstiene skal det være mørkt. Der kommer det ikke lys, avrunder Park og veg-Håkon.

 

Kanskje de av naboene som leser dette kan dempe sine gule lyskastere som er vendt mot vannet. (Det gjelder særlig UiTs Nordlysobservatorium - ironisk nok) og  den samiske barnehagen. Det er mulig å lyse opp ønsket område uten at dere samtidig må lyssette alle stemningsbildene som blir tatt mot nord!

Jeg spør rett og slett om vi vil sitte i lyset ved gangveien og se ut i mørket, eller vil vi sitte i mørket og se mot lysene?

Del med dine venner