Fra skispor til blomsterjord.

Mette Rolstad har tatt spranget fra skispor til blomsterjord. I åtte år satte Mette seg i tråkkemaskinen for å lage de lekreste skispor på toppen av øya. Hun sa opp jobben og sporet seg inn på det hun liker aller best. Planter og hagedesign. Hun startet like godt sitt eget firma ”Rolstad Hagedesign”. 

40-åringen er utdannet gartner med fordypning i hagedesign og blomsterdekorering. Det er hun som har designet inngangsporten til sentrum av Tromsø i sør ved Mack, og det er det denne saken skal handle om. Mette har med seg skissen av ”Mack bed øst”. 

- Huseier ville ha det oversiktlig slik at både folk og planter blir sett, og mer trafikkoversiktlig, forteller Mette. På skissen peker hun med røde negler på blomster, benker og busker. Det er lange, smale bed. Det ene 27 meter. Det andre 24. Mellom bedene står bryggeri-grunnlegger Ludwig Mack på sokkel. Det er disse 51 meterne Mette har freshet opp.

Husker du hvordan det så ut der tidligere? Mette frisker opp hukommelsen vår med før-bildene. Jeg sørger for etter-bildene.

- Det var nesten litt skummelt å gå inne ved veggen i mørket, sier hun. Høye trær. Ugress og søppel. Løv, grått og slitent. Det var rett og slett dårlig vedlikeholdt, mørkt og utrivelig. Jeg så aldri noen sitte på benkene.

- Poplene måtte bort, Forklarer Mette. De vokser fort og blir store, men de har kilometer-lange røtter som forårsaker skade på både rør og kabler. I tillegg mister de hele greiner i ruskevær, og det kan jo være livsfarlig! Og de ”snør” frø til stor irritasjon for næringsdrivende.

Hvordan tenker man når man går i gang med et slikt område?

- Det handler både om den store ”looken” på området, og de små detaljene. Farger og detaljer på byggene. Historien til området. Se om man kan hente noe av det som finnes her inn i blomsterbedene, sier hun.

Mette har valgt lyse farger på de blomstrende buskene, og hvite og gule sommerblomster. – De gule blomstene er hentet inn fra fargen på det gule huset hvor Mack-eventyret startet. De hvite blomstene er hentet inn fra listene på husene på begge sidene av gata. Buskene i midten får røde høstfarger som spiller på lag med teglsteinsveggen til Mack-bygget.

I blomsterbedene ved benkene er ønsket hennes at det skal være trivelig å sitte. Også her spiller fargevalget på lag med omgivelsene. De oransje blomstene er der for å friske opp inntrykket. Blomstene som er brukt er tilpasset vår nordnorske klima.

- Stemorsblomster står i blomst uansett vær og trenger ikke så mye sol, forteller Mette. Vi med grønne fingre kaller dem bare Viola. Mette har også fylt inn med litt oransje fløyelsblomster (Tagetes) for å kvikke opp litt.

I bunnen av bedene er det fylt på med bark. - Den hindrer ugress i å få lys, og den holder godt på fuktigheten, sier gartneren. Jeg kunne også brukt stein i bunnen. Den har samme funksjon som barken og ville gitt en lysere ”look”, men det er noe dyrere enn bark.

Det er plantet to typer busker i bedene. Inn mot bygget er det Bjørkebladspirea, og mot Storgata er det Buskmura. Trærne i midten er Alpeasal. - De er i slekt med rognen og får hvite blomster og røde bær. Bærene er egentlig bittesmå, sure epler. De kan spises og er full av C-vitamin, forklarer Mette.

Hun synes det har vært utrolig artig å jobbe med dette prosjektet. - Folk har vært utrolig positive mens jeg har holdt på her. Kommentarene går på at det blir så lyst og trivelig. Det har vanket tilbud om både øl og ekteskap fra gjestene på ØL-hallen. - Jeg har takket høflig nei til begge deler, sier hun flirende.

Mette designer for både private og firma, og utfører gartnerarbeid i tillegg. - Responsen har vært overveldende, sier hun. Det har gått over all forventning.  

Hva er den største forskjellen fra jobben i tråkkemaskinen?

- Den deiligste forskjellen er å slippe å stå opp for å rekke jobben klokka 7 om morran, flirer hun. Jeg er veldig B-menneske. Hun prater mer med seg selv enn hun prater med blomstene. - Man ser jo om dem er tørste. Man trenger ikke si så mye, sier hun. Pratingen gjør hun med kolleger på Nygård Hagebruk på Kvaløya. Der treffer jeg masse fine planter og folk, og har en mer bevegelig arbeidshverdag enn å sitte å trakkemaskinen time etter time, smiler Alta-damen. 

- Det er så artig å se hva en slik oppgradering kan gjøre med et område. Hele gata har blitt en lysere, åpnere og triveligere. En finere inngang til byen. Jeg synes til og med at Ludwig Mack smiler litt bredere etter at jeg ble ferdig, smiler designeren bredt. 

Del med dine venner