Erik Skjoldbjærg i fyr og flamme.

Tromsøgutten er tilbake på besøk i hjembyen.

Tidligere har han hatt med seg Nokas-ranet og Nordsjødykkere.

Denne gangen har han med seg PYROMANEN.

- Vi har svidd av 10 hus og 30 millioner på denne filmen, sier Erik. I norsk målestokk er det selvsagt mye penger, men i internasjonal sammenheng blir dette småpenger, sier filmskaperen. Det betyr at vi har måttet finne hus vi kunne sette fyr på. I USA ville man sikkert bygget husene man hadde behov for, mens vi må gjøre det billig men få det til å se dyrt ut, smiler han.

Plakaten henger klar på Aurora Fokus kino i Tromsø. Premiere 22. april.

Basert på bok

PYROMANEN er basert på boka ”Før jeg brenner ned” av Gaute Heivoll. Det er en sann historie fra bygda Finsland utenfor Kristiansand i 1978. En 21 år gammel mann stiftet ni branner i tillegg til et brannforsøk i hjembygda.  Pyromanen viste seg å være sønnen til bygdas brannmester. Etter å ha stiftet brannene skyndte han seg hjem for å rekke å være med pappa ut og slokke brannen.

- Jeg får mange manus tilsendt, forteller Erik. Akkurat denne historien var det kjæresten min som tipset meg om. Hun hadde hørt om historien. Boka til Gaute Heivoll fasinerte meg, forteller Erik. Den er utrolig godt skrevet. Veldig gripende. Og der boka kan male bredt, kan jeg med filmen gå mer rett på, sier han.

Erik flyttet fra Tromsø etter rundt 21 år i byen. Siden har han ikke bodd i byen hvor foreldrene fortsatt bor.

– Jeg er i byen minst et par ganger i året, sier han på kav Tromsødialekt. Men det ville vært vanskelig å bo her med den jobben jeg har. Det går akkurat an å bo i Oslo, sier han. Etter at jeg fikk familie tok jeg et valg om å jobbe ut fra Norge. Det har gått fint i over 10 år, sier Erik.

Leke med ilden

Erik bodde også en periode i USA under arbeidene med Prozac Nation som kom i 2001.

- Jeg har funnet mitt eget språk, og funnet norske historier, sier han. Hadde jeg blitt i USA ville det sikkert blitt større produksjoner, men jeg er ikke sikker på at de filmene ville fått like mye mitt fingeravtrykk, sier han i dag.

Regissøren forteller fra innspillingene at det var utfordrende å skulle leke med ilden – bokstavelig talt.

- Når vi satte fyr på det første huset skjønte jeg at dette var noe helt spesielt, sier han. Det var mektig! Det var ukontrollerbart! Det var farlig! Jeg kan på en måte skjønne fasinasjonen brannstifteren måtte ha hatt.

Varmen var utfordrende å jobbe med, og selv om vi hadde planlagt ned til minste detalj før opptakene måtte vi alltid improvisere når brannen tok av, sier han og prøver å beskrive hvor varmt det faktisk var.

Alle scenene med brann og flammer er gjort på film.

- Vi fant ut at den gode gamle filmen var den som gjenga best resultat av flammer, forteller han. Og scenene er gjort i skumringen for å få best effekt av flammene, forklarer Erik. Resten av filmen er gjort digitalt.

Brannsjefens sønn

Erik liker å lage filmer hvor publikum blir tatt med på steder de ikke ville kommet seg uten via filmen.

– Her vil du få en opplevelse av å være tilstede i brannen. Varmen er det eneste jeg ikke klarer å få inn i kinosalen, smiler han. Men nærmere varmen enn dette kommer du ikke.

Erik har kone og to barn på henholdsvis 9 og 11 år. Han kommer ikke unna å tenke på hvordan det ville vært om egne barn havnet på kant med loven.

 

- Man investerer jo alt i barna sine, men det er jo likevel helt uforutsigbart hvordan det går med dem, sier han. Dette med å gå fra å være ung til å bli voksen og skulle finne sin plass. Finner de den ikke kan det føre til at ungen din gjør ting det er vanskelig å forstå, sier Erik. Man har ingen garantier. Dette er ting som fasinerer meg, og det er dette filmen også handler om, sier han.

- Brannsjefen ble syk etter at det ble klart at det var hans egen sønn som stod bak. Om han ble syk eller psyk er vanskelig å si, fundere Erik i sofakroken i byens kinokafé. Denne historien kunne skjedd hvor som helst i landet. Jeg vurderte å filme den i nord, men etter å ha besøkt bygda Finsland ble det klart at filmen måtte gjøres i sør, sier han.

Ny runde med Okkupert

Dette er tredje filmen på rad hvor du bruker faktiske hendelser. Er det dette som har blitt ditt ”filmspråk”?

- Det er nok litt tilfeldig at det har blitt slik, sier han. Vi får se hva neste film blir. Da vil vi kanskje få svaret på akkurat det, sier han. Men først skal jeg i gang med en runde til av TV-serien Okkupert til høsten, sier filmskaperen som er vokst opp i det første huset som ble bygget i Hamna bak på Tromsøya.

Pyromanen kommer på en kino nær deg den 22. april.

Del med dine venner