Endelig kom ho!

Nå har vi ventet lenge nok på årets første solstråler. I alle fall vi i Tromsø. Jeg sjekket som vanlig utsikten fra soveromsvinduet. 

Soldagen vår er 21. januar, men i år har ikke det hjulpet oss noe særlig. Den har gjemt seg bak skjitværet. Men begge dagene denne helga fikk vi endelig kontakt. I Telegrafbukta (også) myldret det av folk lørdag formiddag når jeg ruslet forbi. 

Jeg benyttet lørdag formiddag til en runde sør på Tromsøya som en begynnelse. Fint med stien som går rundt langs fjæra på sørspissen av Tromsøya. Folk og dyr spaserte rundt begge veier. Steiner og benker ble brukt av store og små rumper. Røyk fra bål steg nesten rett til værs.

Jeg var passasjer på turen. Vi siktet oss inn på Bryggejentene i Ersfjord på Kvaløya. Gjennom sidevinduene rullet sola seg over fjelene og vestover.

 Vi møtte ensyklist i full lycra på vei utover. I Kaldfjord var det noen som lekte seg med vinden. Blåmann ble gylden på nesen.

Stopp på toppen før nedstigning til Ersfjorden og en kaffe hos Bryggejentene.

Vi hadde flaks og fant det kjekkeste bordet oppe ledig. Kaffe og kaker og en hyggelig prat. Lyset og fargene tok tak ute i havgapet.  

Lyst faller fortsatt ganske fort. Når sola har bikket toppen er det tre-fire timer til det er skumringsmørkt. Kanskje er det det vi kaller skjømt. Vi snudde nesen mot byen litt etter halv fire. 

 Jeg stikker kamera ut vinduet og tar med meg litt av det som fyker forbi. Fortsatt skinner det fint inn over Tinden og fjellene rundt. I lavlandet er det allerede mørkere.

Langs Langnesfjæra er lyset i vest som hentet rett fra Vegas. Helt vilt.

Folk har oversvømmet sosiale medier i nord med godværsbilder denne helga. Selvsagt har vi det. Det er jo denne dagen vi alle har ventet på.

Ti over fire svingte vi ned Kirkegårdsveien. Det er like før Tromsdalstinden også slår av lyset.

Del med dine venner