Nord-norsk mørketidsporno.

Har du også fått spørsmålet?

Hvordan det er mulig å bo her oppe under iskanten i stummende mørke om vinteren?

Her kommer svaret i form av litt nord-norsk mørketidsporno.

Strandkanten med vinkler og blanke plater soler seg i glansen.

Jeg har vært så heldig å få lov å drifte min egen nordlys-blogg den siste tiden. Det er den du har klikke deg inn i nå.

Det har vært utrolig inspirerende. Både i seg selv, men særlig fordi den har blitt så godt mottatt. Mange har klikket seg inn og sett på bildene. Kanskje noen til og med har lest det jeg har skrevet. Mange har også  tilbakemeldt i finfine ord. Tusen takk for det!

I dette innlegget har jeg rett og slett plukket en bunke bilder fra mørketiden i Tromsø. Du vet den som varer fra 21. november og fram til soldagen den 21. Januar. Mest bilder og bittelitt tekst.

Noen av bildene er, om jeg må si det selv, ganske så fine. Andre er kanskje mer ordinære. Men til sammen blir dette et fint, lite stykke mørketids-Tromsø. En liten påminnelse om hvordan lyset har gjort mørketiden i Tromsø til et helt greit valg av sted å være. Kanskje særlig når man er fotograf, men jeg tror ingen av oss som har vært her i mørketiden er helt uberørt.

Det har jo vært som å bo i en fargehandel. Som å rusle rundt i atelieet til en av de flinkeste malerkunstnerne. Det har tidvis vært helt sinnsykt - ja nesten ikke til å tro. Og det har vært svinkaldt. Men hærregud hvor vakkert!

 

Den 22. November 2015. Dagen etter at sola forlot oss og gikk ned bak fjellene, dukket hun opp igjen og blinket et siste farvel for denne gang.

 

 

Det blir mørkere og mørkere for hver dag, men det siste snøfallet skaper jukekortmotiver midt i byen. På toppen av øya snek jeg meg inn i en hage og fant dette motivet. Julekortet fra Tromsø gikk sin seiersgang i sosiale medier. Med over 4000 delinger og nesten 6500 "likes" var det mange i både Norge og i den store verden som fikk med seg at jula nærmet seg i Tromsø også.

 

I Tromsø sentrum er julegatene pyntet med røde hjerter. Ryktene sier at kommunen har planer om å skifte dem ut med noe mer moderne. Selv synes jeg de er rød og fin, og ulikt alt annet av julebelysning jeg har sett rundt om i andre byer.

 

 

På Prestvannet en kveldstur. Lite nordlys, men gult lys på stien og det mørketidsblå lyset på himmelen gir en nær-svensk opplevelse. Ser fram til at lyssettingen rundt vannet blir tilpasset for både folk og fotograferende. Noen kloke hoder jobber med den saken. Håper de ender opp med en løsning som gjør det trygt å ferdes, men samtidig mørkt nok til å se nordlyset . Og at de velger hvitt lys. Ikke gult.

 

Tromsø Museum benytter tradisjonen tro mørketiden til å presentere utstillingen GLIMT på den store, hvite ytterveggen. Isen speiler både bildene og lyset, og foklarer oss hvorfor det ryker en og annen lårhals i disse dager.

 

 

Julegrana på Torget har funnet roen etter at folk har gått i ring og sunget gamle sanger med bukk og nikk og nei. Nå står den alene i fred og ro og speiler seg i isen til den lille fontenen oppe i Storgata. Vi skriver 6. Desember, og hurtigruta bak i sundet er i rute på vei nordover.

 

 

29. desember er de værste juleselskapeligheter unnagjort, og man er i gang med å forberede overgangen til et nytt år. I fjæra ved gamle akvariet nord for Telegrafbukta traff jeg en fotograf som mente jeg var for sent ute. Lyset var stort sett over. Ikke helt over, spør du meg.

 

 

Daget etter, altså onsdag den 30. tok jeg en tur sørover Kvaløya og over til Håkøya. Jeg ser fortsatt Tromsø, så det er trygt og godt. I fjæra dukket det opp noen steiner i solnedgang. Det er ikke bare elgen som gjør seg i solnedgang.

  

 

Fortsatt onsdagen. Lyset forsvinner fort på formiddagen. Jeg rakk en tur opp i boligfeltet like sør for Eide. Der har de en eventyrlig utsikt mot Håkøya og fjellene bakom.

 

 

1. Januar fortsatte lyset å leke med oss her nord. Og det skulle bli mer fargelek de tre neste ukene. Masse mer.

 

 

Lørdag 2. Januar skulle ikke være noe dårligere enn dagen før. På sydspissen av øya møtte dette meg. Helt eventyrlig! Det er forøvrig en fin plass å se lyset. Og etter at kommunen har oppgradert stien rundt sørøya er det veldig enkelt å komme seg dit. (Nesten littt for enkelt). Uansett. Lørdagskvelden fikk jeg en sms om jeg ville bli med å leie båt i Kvaløyavågen. Da er man lett å overtale.

 

 

Mange har mer spektakulære bilder enn meg fra fjordene utenfor Tromsø, men opplevelsen er mektig. Om vi er så heldige å få silda inn i fjordene til vinteren igjen - unn deg en tur på havet!

 

 

De er store og mektige. De puster og peser, og de blåser opp en elendig ånde som rett og slett lukter råtten fisk.

 

 

Det er dag fire i det nye året, og den fargerike mørketiden fortsetter å lyse opp både skyer og sinn.

 

 

Former. Farger. Figurer. Vektløs. Sakte.

 

 

Boligblokk "På kanten" på Lanes sør for Tromsø sentrum henter det flammende lyset inn i vinduene mot sør.

 

 

Tromsdalstinden onsdag 6. Januar. To identiske motiver tatt klokke ni på morrakvisten og klokka halv tre på eftan. Lyset leker seg både foran og bak tinden.

 

 

Været er kaldt og klart. Grisekaldt. På Strandkanten ble havet til is.

 

 

Biblioteket i Tromsø ble meget vellykket etter ombyggingen av den gamle Fokus kino. Store glassflater slipper lys både inn og ut, og noen dager sklir ute- og innelyset over i hverandre.

 

 

Den 7. Januar er den kaldeste dagen så langt i år. Jeg klipper følgende fra Yr.no: Siste 30 døgn: Snittemperaturen var -4,6 grader, 1 grader under normalen. Høyeste temperatur var 6,2 grader (1. januar), og laveste var -16,9 grader. På vei ut til Sommarøy og Hillesøy tok jeg turen over Kattfjordeiet. Der viste gradestokken minus 19,5 iskalde spiker. Frostrøyken lå lavt over havet, og minusgradene røsket godt i øreflippene.

 

 

Tanken med å dra til SOMMARØY er vel åpenbar. Det var tross alt den kaldeste dagen i Januar. Men tilfeldighetene gjorde det slik at jeg måtte være ganskje så kjapp der ute, for i byen ventet et helikopter på meg. Jeg var invitert med for å få litt oversikt over byen og øyene utenfor Kvaløya. Men en tur på beachen må man unne seg når man først er på Sommarøy og Hillesøy. Her ligger Hotellstranda med fersk nysne.

 

 

Vi er på vei utover Kvaløya. Kaldfjorden under oss og Ersfjorden ut mot storhavet der bak. Tror denne dagen er noe av det villeste jeg har opplevd når vi snakker om lys og farger. Det er naturens eget, naturlige lys, selv om man av og til lurer på om det man ser er ekte.

 

 

En hyllest til fjordfiskerene. Et fantastisk rosa lys speiler seg i Kifjorden hvor to båter jakter på silda. Vakrere kan det knapt bli, tenkte jeg. Men ennå vakrere skulle det bli.

 

 

Inn mot Tromsøya spilte sola opp til dans med alle regnbuens farger på himmelen og med gull i havet.

 

 

En sveip over Tromsøsundet så slik ut. Det var nesten så vi holdt pusten der oppe i det lille helikopteret. Sinnsykt vakkert, selv om motivet i utgangspunktet må sies å være det aller beste!

 

 

Den 12. Januar var det tid for en kveldstur midt oppe på øya. Med truger og kamera labbet jeg inn ved gode, gamle Skihytta. Nordlyset blaffet diskrét over og mellom trærne. Når jeg nærmet meg hoppbakkene i Grønnåsen tok det seg litt opp, og brikkene rundt navnetvalget på hoppanlegget falt på plass.

 

 

Ny dag med ny tur i lufta. Tromsdalstinden får sitt rosa skjær fra sola som stadig kommer høyere og nærmere.

 

 

Fjellheisen er sjekket. Der går arbeidene sin gang. Og byen koser seg i mørketidslyset. Hærre min hatt kor vakkert vi bor, og hurtigrura er som vanlig i rute fra sør.

 

 

Det er midt i uke 3, og kulda har satt inn. Rundt om på øya er temperaturen rundt 10 kalde. Over i Tromsdalen synker måleren ennå litt lavere. Ved kirkegården bak TUIL Arena måler jeg den til minus 13,5 grader. Ishavskatedralen ser ut som den lengter etter sola der den står og speider ved enden av Tromsøbrua.

 

 

Ved værvarslinga i Tromsø blir man tatt i mot av en isbjørn. Han står godt og varmt inne i glassburet sitt, mens glasset dekoreres med isroser på yttersiden. Måleren viser minus 9.

 

 

Det er tre dager til sola skal snike seg opp over kanten sør for Tromsø. Allerede ser man konturene av den og en svak ring av selvtillit. Og holder været seg blir det trolig soldag i Tromsø - med sola tilstede.

 

Her er det to dager igjen til soldagen. Konturene av sola står ennå tydeligere fram over Balsfjordfjellene i sør.

 

 

Et ungt par lar TIFF være i fred for en stakket stund, og sniker seg til en stille stund ytterst på brygga sør ved Telegrafbukta. Været og lyset er upåklagelig. Minusgradene er også knall blå og veldig til stede.

 

 

Det er dagen før dagen, og månen over Tønsneslinken i øst får smake på sola. Den gjør jo det hele året, i motsetning til oss nordboere.

 

 

Fortsatt dagen før soldagen i Tromsø. Tinden rekker akkurat opp i tide til å få seg et rosa dryss på toppen.

 

 

Mørketiden er over. Sola er tilbake i Tromsø. Ennå er det kun et kort glimt av strålene, men for hver dag går det mot lysere tider. Og nå er det både filmfestival og Nordlysfestival i byen. Snart er det påske, og plutselig snur sola igjen. Og vips - så er det ny mørketid. Det er bare å begynne å glede seg!

 

Jeg velger å avslutte med et bilde fra 23. Januar. Sola er trygt tilbake. Mørketiden er et tilbakelagt stadium. Alfheim svømmhall lever på lånt tid som svømmehall, dessverre. Men den tar seg ut bedre enn de fleste her i byen. Særlig når den står og soler seg.

 

Del med dine venner