Framsnakk av Kroken - fordi de fortjener det!

Tromsø Alpinpark i Kroken fortjener litt framsnakk!

- Og bedre skal det bli, lover daglig leder Rune Kufaas.

Etter arbeidshelg var det min tur å stå på ski.

Daglig leder i Tromsø Alpinpark, Rune Kufaas.

Jeg har stått på ski i Kroken siden den første, lille heisen startet å gå på 70-tallet. Det har vært opplevelser og gleder, men også masse bannskap og frustrasjon.  Fra man ankommer Kroken-anlegget, som fra nå av heter Tromsø Alpinpark, klistres gliset på. Parkeringsplassene er brøytet med brettekanter.

- Vi skal utbedre adkomst og parkering, forteller Rune. Vi skal også gjøre det lettere å ta buss til oss.

I bua møter man smil og service. Heiskort, skileie eller andre utfordringer møtes med hjelpende hender. Benker og bord, bukker for å stille opp skiene og en lavvo med høytalere og vedovn. Kiosken er åpen og det er smilende mennesker både foran og bak disken.

- Vi skal utvikle vertskap til nivå 2.0, sier Rune.

Heisen ruller og går, men ”ryktene” fortalte meg at den bør stå høyt opp på listen over hva som bør gjøres noe med. Den begynner å bli sliten, men det står alltid noen og hjelper til med T-kroken. Også de har smilet på lur.

- Vi drømmer om gondol eller stolheis, forteller Rune.

Bakkene er nypreppet, og det skulle jo bare mangle etter siste tids snøfall. Stuegulvpreppet. Både i fronten i slalomløypa og bak i turløypa. Bamseløypa også strøken og full av hopp. Forlengs salto, baklengs og 360. Railene har snø nok.

- Vi skal sikre anlegget med utbygning av snøproduksjon, og vi skal ta ut flere traseer for off-pist mellom utforløypa og slalåmløypa, forteller Rune. Vi skal også planere bakker hvor det i dag er fare for stein. Det kommer flere "momenter" flere steder i anlegget for mer aktiv lek, og vi skal bygge hopp i disse med sikre landinger uten stein, lover Rune.

I nederste delen av slalomløypa har slalomklubben trening for en bunke unge alpinister. Guttene og jentene kjører på i den nysatte løypa. Banansvingen fikser alle, men et "hjørne" midtveis i løypa feller mange. I bua ved målstreken pauser ungdommen til nytrekt kaffelukt. Også her hører jeg skryt over forholdene etter nye drivere kom på banen.

- Vi skal utbedre lys, og vi skal skape mer liv gjennom arrangementer, sier Rune.

Utsikten over til Tromsøya og Kvaløyfjellene er upåklagelig på vei opp med heisen. På tur ned er det Kroken under og Ringvassøya rett nord. Kjører du inn i turløypa får du vakre elvedalen som selskap.

- På toppen skal vi lage en selfie-stand. Vi skal også bygge ny, multifunksjonell kafé, sier Rune.

Bak i Djevelberget er det skispor både inn og ut av berget. Mens jeg var der var det noen som kjørte inn mot det forbudte området. De svingte ned før selve Djevelberget. Ikke vet jeg hvor rasfaren begynner. Får håpe de vet!

Sola kommer nesten aldri inn i bakken, men det har vi levet med siden den første heisen kom opp på 70-tallet. Det er dessverre ikke noe å gjøre med det, og det er vel det eneste Rune ikke har en løsning for.

God påske!

Del med dine venner