En fotograferende soldat.

For en tid tilbake ble jeg nysgjerrig på en dame.

Hun postet vakre Tromsø-bilder rundt om på Facebook.

En skikkelig Tromsø-ambassadør.

Margits bilder fra turer på Fjellheisen med solnedganger - med og uten tåke.

 

Margit ved arméens julegryte i Storgata i Tromsø.

Margit Varvik fra Oulu i Finland er en av byens virkelige ambassadører. Hun fotograferer den vakre byen vår sent og tidlig året rundt. I tillegg er hun soldat i Frelsesarmèen. Der lager hun mat og samler inn penger i arméens julegryte i Storgata.

– Frelsesarméen har blitt plassen min, sier Margit.

 

- Interessen for foto har alltid vært der, men det var etter at foto ble digitalt at interessen blomstret, sier den finske byjenta.

Vi sitter på kafé. Hun blar og trykker seg rundt i sin Samsung Galaxy S7 smarttelefon med vante fingre. Kamera og fotoalbum, Facebook (148 venner) og Instagram (551 følgere) er helt normale steder for 69-åringen å være. Bildene som ruller over skjermen  er bl.a. solnedganger fra Telegrafbukta, tåke sigende inn over Tromsøsundet sett fra Fjellheisen og fugleliv ved Prestvannet.

– Man blir jo litt ”avhengig” av likes, smiler hun. Det er artig å presentere Tromsø for mine venner i Finland. Jeg prøver å lokke dem nordover.

Fargerike solnedganger sett fra Telegrafbukta sør på Trpomsøya.

24 år gammel dro Margit og lillesøsteren ut på eventyr. Ferden gikk til Båtsfjord i Finnmark.

– Tanken var å reise hjem når jeg var blitt rik, sier hun.

Det ble totalt fem år på fiskebruket.

– Vi var rundt 100 stykker fra Finland i samfunnet på drøyt 2000 mennesker. Norsk lærte jeg ved å lese Donald Duck.

Margit møtte mannen sin i Båtsfjord. De slo seg ned i Tromsø, og her har hun bodd i 40 år. Hun og mannen har skilt lag.

– Etter så mange år i byen er jeg vel nesten byjente nå, sier Margit smilende.

Badeliv og hundeliv ved byens utfartssted nummer en.

Margit havnet opp som soldat i Frelsesarméen i sin søken etter et sted å høre til.

– Der fant jeg kjærlighet og omsorg, venner og fellesskap, sier hun. Jeg kan være til nytte og føle at noen har bruk for meg, smiler pensjonisten.

Frelsesarméen krever for å bli soldat at man er kristen, gjennomfører kurs og gir et avholdsløfte (avstår fra rusmidler og røyk ), og deler det arméen tror på. I tillegg må man påta seg oppgaver og bidra økonomisk, forteller Margit. For tiden trenger vi frivillige til matutdelinga og julegrytevakter, sier hun. Det er bare å ta kontakt!

Selv lager Margit mat for matutdelingen hver fredag, og i førjulstiden har hun grytevakt ved julegryta. - Og så jeg selger magasinet til Frelsesarméen, Krigsropet.

Like før soldagen i Tromsø tok Margit turen ut til Eidkjosen på Kvaløya for å møte sola litt før oss andre.

Inspirasjon til bildene henter hun fra andre som fotograferer.

– Jeg har aldri gått på fotokurs, sier Margit. Jeg lærer av hva andre fotografer gjør og poster i sosiale medier. Det hender t.o.m at jeg etteraper bilder som du har tatt, sier hun ertende til meg.

Bilder av nordlyset er neste utfordring for den ivrige amatøren.

- Jeg har klart å fange nordlyset med telefonen, forteller hun engasjert.

- Etter en lang dag med fotografering startet nordlyset sitt show på kvelden. Jeg var på vei hjem og kald på fingrene. Bildet ble ikke så mye å skryte av, men det danser fint over husene i Balsfjordgata sør i sentrum, sier Margit. Jeg håper at et nytt stativ skal hjelpe på. Bildene hjun tar havner i Facebook-grupper som ”Tromsøværinga”, ”Troms i bilder” og ”Prestvannets Venner”. Det holder med disse gruppene for meg, sier hun og sender samtidig en forespørsel om medlemskap til en av gruppene for nordlysfoto på Facebook.

Klassisk Tromsømotiv i det blå mørketidslyset.

- Jeg er stolt av Tromsø. Det er en vakker by, sier Margit. – Særlig i godvær. Favorittmotivene finner hun i Telegrafbukta. Særlig solnedgangene.

– Når den knall røde sola speiler seg i havet holder hjertet mitt på å briste. Slike øyeblikk skulle jeg gjerne hatt noen å dele med, sier hun ettertenksom. Men også Prestvannet er en fin plass å ta bilder. Borte fra byens larm er det en fredelig plass å spasere. Jeg lokker fuglene til meg med brødsmuler for å få bedre bilder, sier Margit. Det er til disse to plassene jeg tar med mine venner.

Fugler, høst og frost.

Fjellheisen er også en yndet plass å presentere Tromsø fra for den vandrende soldaten.

– Solskinnsdager og solnedganger er fint der oppe fra oven, sier hun og skryter samtidig av byens folk. Alltid når jeg spør folk om jeg kan ha de med i mine bilder, så svarer de ja.

 

Dagen derpå:

Noen dager etter praten vår treffer jeg Margit igjen på sydspissen av Tromsøya. Der holder damen på med nye blinkskudd. Denne gangen kryper hun rundt og prøver seg på speilbilder av den vage solnedgangen i sør. Den som leter etter motiver finner!

Gleder meg til fortsettelsen, flotte og flinke Margit!

Del med dine venner