
Kom nærmere - kom nærmere!
Rundt i verden sitter voksne folk som samler på miniatyrer.
I Tromsø sitter Signe Alvarstein og lager dem.


- Forholdet 1:48 er min greie, sier Signe. Det betyr at kosebamsen blir mindre enn en centimeter, og et hus er rundt 20 centimeter langt. Skjærefjøla er under 1 cm. Eplekurven er 5 millimeter, og eplene er vanskelig å se.
- Tingene jeg lager må være riktig nedskalert, forteller Signe. I begynnelsen var det utrolig mye måling for å få det rett, men nå kan jeg de fleste målene. Jeg begynner å bli rutinert, sier hun og smiler.

Signe lager miniatyrene av Fimo-leire. Det er en modellérmasse (ala Cernit) som finnes i et utall farger og er lett å forme. Når figurene er ferdige settes de i stekeovnen for steking/herding.



- Interessen har kanskje alltid vært der for de små ting i livet, smiler Signe.
Som jentunge satt hun ofte på rommet og syslet med settekasser og småtterier. For rundt 15 år siden tok hun opp interessen igjen, men denne gangen litt mer seriøst.
- Via nettet fant jeg ut at dette var noe voksne folk holdt på med, smiler hun litt forlegent. - Jeg synes jo det er litt flaut og litt nerdete å skulle stå fram med dette, forteller hun. Men jeg har jo glede av å holde på med det. (For ordens skyld - det er jeg som har kontaktet Signe).

Signe plukker fram eksempler på produksjonen fra små plastesker med ennå mindre rom i. Blomster i potter. Vindrueplanter, roser, liljer og julestjerner. Frukt og grønt. Klær og møbler og kaker for å nevne noe. Hun selger litt av det hun lager til bl.a. England, USA og Canada.
- Ikke noe å bli rik av, men hyggelig å kunne spe litt på hobbybudsjettet, sier hun.



Hva bruker folk disse tingene til?
Noen er samlere av disse miniatyrer, mens andre putter tingene i sine små ”dukkehus”. Noen lager seg ”settinger” med dyrehager, hønsehus eller andre oppsett, forklarer hun.
- Det blir en avart av de som for eksempel er opptatt av togbaner og byggesett.




Lager du alt selv?
- Jeg kjøper noen av tingene ferdige. Flasker og glass laget av plast. Så fyller jeg dem med ”drikke”. Stekepanner i metall. De pusser og maler jeg før jeg bruker dem, forklarer Signe. Noe kommer som halvfabrikata. Da klipper, bøyer og limer jeg det slik at de blir tilpasset det jeg holder på med, forklarer hun. Jeg bruker også ting og tang jeg finner. Metallet rundt telysene gjør seg godt som bestikk eller eggen på en kunstløpsskøyte. Alt mulig kan brukes!



Utstyret hun bruker for å trylle fram disse bittesmå tingene er stort sett en skalpell, en pinsett for å gripe med og en god, gammel stoppenål. Og en slags "heklekrok" med en "kuletupp" i begge endene. Det er den hun bruker på et bilde hvor hun lager pannekaker. Pluss Fimo selvsagt, i alle regnbuens farger.
- Jeg bruker også sandpapir, maling og lim for å montere og lage finish på tingene, sier hun.


Når Signe fylte 50 fikk hun en forstørrelseslampe med lys i gave. – Jeg skjønner ikke hvordan jeg så hva jeg holdt på med før den kom i hus, forteller hun smilende. Inspirasjonen henter hun på internett og i kokebøker.
– Jeg har mange kokebøker, men det er ikke for å lage mat, sier hun. – Jeg får også bestillinger på spesifikke ting, og det er også inspirerende. I tiden før Halloween kommer det ønsker om gresskar fra USA, smiler femtiåringen.


Signe lager mest miniatyrmat, men også planter og blomster, kurver, leker, klær og dyr, for å nevne noe. Den største utfordringen for Signe er når ting faller på gulvet. – Det er ofte umulig å finne deler uten å bruke støvsugeren, avrunder miniatyrkunstneren.

(Kjenner du noen som holder på med "rare" ting, og som er flinke med det de holder på med? Send meg gjerne et hint på en mail - yngos@nordlys.no)