Cheerleaders

ONE-TWO-THREE-FOUR!

Det flyr jenter opp mot taket i Krokenhallen.

FIVE-SIX-SEVEN-EIGHT!!!

Jentene kommer flyvende ned igjen.

Jeg er på trening i Krokenhallen med cheerleaderne i Tromsø Trailblazers, og jeg må bare innrømme det - jeg ankommer en smule skeptisk. Men skepsisen forsvinner fort!

La det være klart med en gang - disse jentene er tøffere enn du tror!

Bak fra venstre: Lill-Tove Olsen, Rikke Mentzoni Lund, Henriette Andreassen, Frida Opland, Lisa Gjerdrum, Eline Skogstad, Felicia Eriksson, Charlotte Stormo, Hedda Borgen, ingrid Hernes. Midten fra venstre:Victoria Jensen, Ragnhild Mortensen, Sara Kristoffersen, Karoline Hansen, Martine Kanck. Foran fra venstre:Mia Sørensen, Ann-Michelle Hult og Tonje Kyllo.

Hva er egentlig Cheerleading?

Det er en sport som lager organiserte rutiner for å heie på idrettslag på kamper. Det er både brukt under kamper og som en konkurranseidrett.

Utøveren kalles en cheerleader.

Lagene konkurrerer mot hverandre med sine egne koreograferte show.

Showet inneholder pyramider og stunts, kast, hopp og turn. Og rop.

Dette er lagidrett – lagets innsats vektes. Timing og synkrone bevegelser er viktig.

Utøverne skal smile, vise spirit, styrke og energi som skal smitte over på publikum.

Et konkurranseshow skal vare to og et halvt minutt til lagets ”egen” mix av forskjellige sanger.

Cheerleading oppstod i USA på sent 1800-tall.

Luftig 

- Tenk sikkerhet, befaler trener Lill-Tove Olsen før flyverne skal kastes flere meter opp i luften. Det ljomer i Krokenhallen når cheerleaderne teller ned og kaster hverandre opp mot taket.

En liten ”dupp” før jentene i basene løfter i flokk og sender flyverne til værs. Flyverne flyr høyere enn basketkurvene på veggene, og kurven henger over tre meter høyt. Flyverne lander som oftest trygt i armene på lagvenninnene.

Amerikansk fotball

Lill-Tove startet opp treningene i Tromsø sist høst etter å ha drevet med cheerleading i Bodø i fem år.

– Jeg kjedet meg, flirer Lill-Tove. Hun tok kontakt med byens amerikanske fotballag. (Vi har det også i Tromsø)

- Gutta sa; SUPERT!

Showene til jentene i Tromsø Trailblazers er pauseunderholdning i kampene til guttene i klubben. Den 18. Juni spiller de siste kamp før sommerferien, og jentene er klarte til å levere sitt show på Stakkevollan kunstgressbane.

Cheerleading

Jeg smakte litt på ordet på vei bort til treningen i Kroken. Dusker, korte skjørt og litt for store utringninger. Blondiner, smil og mascara.

Inne i Kroken hallen møter jeg 20 jenter som jenter flest - i tights og treningstopper. En del av dem stiller også med sløyfe i håret.

- Still dere opp i hopp! Fram med rompa, roper Lill-Tove!

- Vi er fem grupper med fire jenter i hver gruppe, forklarer treneren. Og vi har plass til mange flere. Vi trenger alle vi kan få, sier hun.

Fysikken har ikke noe å si i denne idretten. Noen passer best i lufta. Andre passer best på bakken.

- Jeg prøver å plassere hver enkelt der de passer best, bedyrer Lill-Tove. Dette handler mest om timing og teknikk.

Flyver

Flyer er de som blir kastet til værs. Karoline Hanssen (16) hadde litt høydeskrekk før hun begynte å fly.

– Jeg har hatt høydeskrekk tidligere, men den er kurert nå, flirer Karoline.

Det telles på engelsk av basene (de som står på bakken). 5-6-7-8 og 1-2-3-4.

– Det viktigste er å være stiv, forteller Karoline. Jeg må stive av hele kroppen når jeg står i hendene til basene mine, sier hun. Stramme opp og stive av magen, rompa, lårene, leggene, føttene – ja, hele kroppen må være stiv, smiler hun.

– Det ser kanskje enkelt ut, men det er litt skummelt, forteller Karoline. Det gjelder å fokusere på det man skal gjøre. Gjøre stuntet riktig. Stramme beinene og magen og la seg falle ned i armene på basene som forhåpentligvis er klare for landingen, sier hun.

- Det føles deilig å lande. Men føler seg litt lettet, flirer hun.

Drikkepause 

I små pauser i treningen løper jentene bort i hjørnet av hallen. På tribunene ligger klær og drikkeflasker. Det er drikkeflaskene som får gjennomgå i pausene.

Cheerleading er en ny sport i Tromsø. Eline Johanne Skogstad (16) og Ragnhild Mortensen (17) synes cheerleading er kjempeartig. Begge har bakgrunn fra sirkus på Kulta.

– Det er kjempegøy med lagsport, sier Ragnhild. Her handler det om å samarbeide, sier de. På sirkustreningene er det mer en og en.

- Her må man tenke likt, lese kroppsspråket og ha mye øyekontakt, forklarer Eline.

Blåflekker og kloremerker

Treningene er overraskende harde. Det drilles i løft og kast, og både flyverne og basene får kjørt seg.

Skader forekommer sjeldent, men blåflekker og arr, kloremerker og brannsår må påregnes. Og litt lugging. Dette er en fysisk idrett.

I løpet av den to timer lange økten er det også satt av tid til styrketrening, spensthopp, stift og salto og uttøyning.

 – Det er harde treninger, sier Elise. Du kjenner at du har trent, smiler hun.

– Man føler seg jo litt spesiell som driver med dette, sier Eline.

- Håper vi får mange flere jenter med og at vi får et større lag, sier Ragnhild.

Hovne lepper etter slag er også ganske vanlig, forteller jentene.

- Det er ikke så rart at det ”smeller litt” når vi kaster folk høyt opp i lufta, flirer de, og viser fram arr og blåflekker på leggene og armene.

Den to timer langer økta avsluttes med styrke- og spensttrening og uttøyning. Det stønnes og flires, og til helga er det kamp og show.

 

Noen ”faguttrykk”:

BASE: Cheerleaderne på bakken.

FLYER: Cheerleaderne som blir kastet opp i lufta.

LOAD: Armene lavt. Klar til løft.

PREP: Armene i skulderhøyde.

CUPI: Holde høyt. Står på øverste punktet.

CRADLE: Lander i cradle – en landingsposisjon.

HOPP: Ikke poenggivende, men teller i helheten. Hoppene er selve signaturen til cheerleaderne!

 

Del med dine venner