Byens beste kafé

Tromsø er verdenskjent for sitt mangfoldige natteliv. Men byen har også et uteliv på dagtid.

Jeg har vært innom "alle" kaféene i byen for å se hva de byr oss.

Sett hva slags mennesker du kan treffe på de forskjellige plassene.

Sjekket utsikten og innsynet.

Jeg har sett og blitt sett, som jo er litt av poenget med å gå på kafé.

Her kommer de fem første kaféene av over tyve. Resten kommer i II, III og IV.

KLO Bakeriutsalg

Helt nord i Tromsøs paradegate Storgata finner du Klo. Satsingsområdet er åpenbart ikke å være trendy og kul. Det er tvert i mot et noe usjarmerende inntrykk når du kommer inn i den gamle bygården. Assosiasjonene mine trekkes mot kantinedrift. Dette er nok ikke byens sjekkested nummer en. Store vinduer ut mot Storgata trekker opp inntrykket. Det samme gjør stolene. De er gode å sitte på.

Menyen er litt lefser, hummer og kanari, om du skjønner, men det virker som at folk koser seg.

Jeg betalte 43 kroner for en kaffe latte, Det var den ikke verdt. Men wienerbrødet var knallgodt.

Er du ung og kul, og ønsker å gjemme deg litt bort med nydama? Sitte litt i fred? Ha den gode samtalen? Dette er stedet for deg. Dette er ikke stedet hvor du treffer kjentfolk!

WiFi-passord: varmkaffe

 

 

Verdensteatret Kafé

Trendy kafé og bar nord i Storgata. Kanskje den aller kuleste kaféen i byen, men det er på kveldstid. Det er da den virkelig blomstrer. På dagtid er VT, som den kalles av kjennere, en fin plass for kaffepausen. Et digert vindu mot Storgata slipper inn masse lys, og her står sofaen også. Hadde det vært en idé å snu den med sittestillingen mot vinduet?

VT feirer 10 år i år. Her er det mange som har funnet hverandre, og andre som har funnet seg noen andre... Det er en slags minimalistisk stil med svarte stoler og svarte sofaer. Et par-tre ståbord med barkrakker står rundt hist og her i lokalet. Det er ikke så mange bord, så det føles fort fullt. Men det er også noen bord bak ved toalettene.

VT ligger i den gamle kinoen i Tromsø. Det var der jeg så mine første filmer på stort lerret, og kinoen lever i beste velgående den dag i dag.

Bak bardisken snurres det vinylplater, og ”alle” David Bowie´s LP-plater pryder veggen. Det er samme Bowie som synger diskret over anlegget mens jeg nyter min kopp med kaffelatte til 40 spenn.

Bak baren på VT står det stort sett passe unge og passe hippe servitører, når det ikke er sjefen sjøl som står der. På dagtid er det en tradisjonell kafé, mens på kvelden er det et kult utested. Da omgjøres den lille kaféen til en sydende og syndens bule. DJ`s snurrer plater oppe i hjørnet. Stolene og gulvet fylles med folk og ”hele” VT blir brukt som dansegulv. ”Tettere” dans får du knapt i hele byen.

Toalettene har beholdt stilen fra hine hårde dager, og takhøyde er slik at min gamle basketkompis Georg Posti på 2,13 ikke ville nådd taket selv når han hoppet. Ikke at han hoppet så høyt da. Toalettene er verdt et besøk i seg selv.

WiFi-passord: technics1210

 

 

SKIRRI Kystens Hus

Dette er en av byens beste kafé-utsikter. Torget. Torghuken. Båter. Tromsøbrua. Ishavskatedralen. Fjellheisen. Tinden. Alt dette får du fra vindusbordene i Skirri.

I lokalet henger det bronsefargete lamper over nesten alle bordene. Det spilles jazz over anlegget når jeg kommer. Når jeg forlater er det engelsk vise-pop. Lydnivået er helt ok, og det er ingen problemer å føre den gode samtalen selv for oss som ikke hører alt lenger.

Langs kaipromenaden rusler turister uavbrutt på jakt etter nordlys og hvaler og hvem vet hva. Kaffe latte og eplekake med is kostet meg 140,- kroner. Kaken med is kostet alene 95 blanke, og den kom når kaffen var halvt drukket opp og begynt å bli litt lunken. Det skal dog sies at de steker kaken mens du venter, så de 10 minuttene er verdt ventetiden. Jeg ville opplyst om de ti-minuttene når jeg solgte kaffen, men jeg jobber jo ikke der.

Kystens Hus og Skirri er et ferskt tilskudd til byens restaurant- og kafeliv. Beliggenheten er tipp topp, og snart er det klart for å avduke det nye akvariet inne i restauranten. Da kan du spise middag med storkveita og steinbiten svømmende over hodet på deg. Da blir det ennå mer å se på nede på gamle Domuskaia.

WiFi-passord: Åpent nett, men pålogging via registrering med mobilnummer.

 

Kaffebønna på Torget.

Intimt og koselig. Kanskje litt vel intimt for noen. Man sitter på små barkrakker ved smale, lange bord. For oss på  rundt 190 cm er det litt irriterende at krakkene er skudd fast i gulvet. Det blir i grenseland intimt når det ikke er kjæresten jeg er på kafé sammen med. Musikken er akkurat passe lav, så de som kombinerer kaffe og prat har kommet rett.

På Bønna finner du alle typer mennesker. Unge hippe og godt voksne. Turister og tilreisende.  På sommeren er det uteservering, og sola står rett i mot når den viser seg fram. Utsikten er rett mot Torget i sør og Kystens Hus og indre havn mot øst. Her kan man følge med på livet på Torget, og livet nede i havna.

Det serveres også mat på Kaffebønna. Focaccia, panini og bakevarer som f.eks boller med og uten kanel. Kaffelatten er god - kanskje byens beste? Men MÅ den koste 50 blanke kroner? Det begynner å bli litt vel drøyt selv for oss med fast inntekt, Bønna!

WiFi-passord: kaffe2go

 

 

Hansens Spisebord

Trappa opp ved interiørbutikken Britts fører inn til spisebordet. Etter en liten periode med stengte lokaler har spisebordet åpnet igjen. Det er litt vanskelig å finne denne tilbaketrukne kaféen, der den ligger i andre etasje midt inne i en av de gamle bygårdene. Det er en stor kafé med flere ”avdelinger”. Den ene delen vender ut mot Storgata. Den andre delen ligger midt inne i bygget med egen stjernehimmel i taket. I tillegg har de noen bord oppe på galleriet. Her vil det alltid være et ledig bord, for bord har de mange av på spisebordet. Du treffer ikke så mange sortkledde mennesker med skinnjakke og boots her. Det er nok mer den litt eldre garden som vanker på Hansens spisebord. Også her kan man gjemme seg litt bort om man er på hemmelig oppdrag.

Del med dine venner