Visuelle kvaliteter meg en viss plass...

Marit Bockelie har jobbet i ett år med hennes siste glassmosaikk. I et lokale hun har fått låne av kommunen har hun og kompanjong Isabel Ferreira fra Portugal limt på bit etter bit på det som skal bli et 13 meter høyt bilde.

Hun har avtale med kommunen om å henge opp kunstverket på et kommunalt bygg – på Gyllenborg skole. Hun har til og med fått beskjed om at hun får litt pengestøtte fra kommunen, ifølge henne selv.

Kommunen har til og med stilt opp med rammene til de fem delene verket består av.

Nå har samme kommune nektet henne å henge det opp på Gyllenborgs sørvegg. Kommunens byggesakssjef sier: ”Kravene til visuelle kvaliteter anses ikke oppfylt. Søknaden avslås”.

En fotomontasje hvor jeg har montert inn skissen til Marit´s glassmosaikk på sørveggen av Gyllenborg.

Byggesakssjef Laila Falck skriver i et brev at kommunen ønsker å videreføre respekten for byggets arkitektur og historiske betydning. I begrunnelsen for avslaget skriver kommunen at det omsøkte tiltaket ikke ivaretar dette hensynet i tilstrekkelig grad. Dette skyldes i hovedsak kunstverkets størrelse, og den fremtredende plasseringen på byggets fasade mot Kirkegårdsvegen.

«Etter vår oppfatning vil tiltaket ikke fremstå som en del av skolens arkitektur, på en måte som, slik byggesakssjefen vurderer det, vil ha en negativ og dominerende virkning på skolen.»

Byggesakssjefen mener kunstverket vil stjele oppmerksomhet fra bygget.

«Steinskolen» med hanen på veggen vil ikke lenger framstå som ”steinskolen”, men som «skolen med mosaikken».

Her er sørveggen av Gyllenborg uten mosaikken, men med alle sine visuelle kvaliteter.

Fack skriver dette i avslaget:

«Dersom denne veggen skal utsmykkes, må dette være gjenstand for en felles prosess mellom Tromsø kommune, både som kulturminneforvalter og eier av bygget, den regionale kulturminneforvaltningen, politisk ledelse og den ansvarlige kunstneren.»

Så kommer Byrådsleder Kristin Røymo på banen:  

Hanen skal opp på veggen!

Det er ingen ting å diskutere!, sier Røymo til lokalavisa iTromsø.

Nysgjerrigperen i meg tok turen opp til skolen for å ta de ”visuelle kvaliteter” inn med egne øyne.

På nordveggen er det malt tre rundinger. Muligens skal de fungere som blink for snøballkasterne. I tillegg henger det en basketkurv der. Skolegården består også av to enorme gjenvinningskonteinere og en kunstgressbane for fotball med gjerde rundt.

Skolen har gjerde rundt ytterkantene av tomta. Fem forskjellige. Smijern oppe mot nord. Et høyt støyskjermingsgjerde mot sør-vest. Videre et slags autovern mot sør mot Kongsbakken. Et strekk med stakittgjerde på østsiden som går over i et godt, gammeldags nettinggjerde. Fotgjengerundergangen vegg i vegg med skolens sørside er heller ikke et syn for gudene.

 

Byggesjefen har selvsagt sine regler å ta hensyn til, men her har jo kommunikasjonen sviktet totalt, sier jeg. Og til slutt  er det den politiske avgjørelsen som gjelder. Og den avgjørelsen har Røymo tatt. Få opp hanen til Bockelie, er mitt råd. Den vil, om ikke annet, ta bort oppmerksomheten fra estetikken rundt skolen. Så får vi heller leve med at skolen går fra å være ”steinskolen” til å bli ”skolen med mosaikken”.

I mellomtiden venter vi i spenning på om noen kommer tilbake på banen og beklager, eller om hanen blir liggende i et lokale og gale. For her i byen er ikke sluttstrek satt før sluttstreken står der.

Del med dine venner