Arktisk hovedstad - Januar 2017

Arctic Frontiers 2017 er akkurat avsluttet. Hele verden har vært og tatt for seg nordområdene i forhold til både forskning, næring, arena, som består av workshops, panelsdebatter og kulturelle sammenkomster på kveldene. Selvsagt har de også snakket om den politiske biten av det å være land på toppen av planeten.

 

 

2000 deltakere fra hele verden har vært på besøk i byen dagene konferansen pågikk. De tok seg av informasjonen, diskusjonen, forskningen og framtiden for arktisk. Ære være all den viktige jobben som gjøres!

Jeg tenkte mitt lille bidrag kunne være å vise dem litt rundt i den akrtiske hovedstaden. Bare for å minne både dem og oss andre på alvoret. 

 

Polaria. Vet ikke om det er tilsiktet at snødepoet er lagt akkurat der. Men det funker. Tenker vi legger den inn under SnowHow-fanen.

 

 

Naturvernforbundet skriver på deres hjemmeside at selv om det er verdens fattigste som rammes hardest av klimaendringerne vil også vi i Norge merke et endret klima. Vi får mer regn, særlig på Vestlandet og i Nord-Norge. Vinterene våre blir kortere, med dårligere muligheter for å gå på ski.

 

Gutta (i alle fall på dette bildet) jobber for å holde kummer åpne. Byfolk og turister sniker seg forbi på tørt land.  

 

 

FNs klimarapport er skremmende lesning. Den burde få alle til å gjøre mer for å kutte klimagassutslipp, både politikere, næringslivet og folk flest. Rapportens lyspunkt er at klimaendringene ikke blir like ille om vi klarer å kutte utslippene. Men det haster, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

 

I Tromsø har vi et rikt dyreliv tett inn på livet. Med en kebab i hånden er de til tider litt vel tett inn på livet.

 

Hovedoppgaven til FNs klimapanel er å gjennomgå og vurdere den mest aktuelle forskningen som er publisert om klimaendringer. Det er ikke klimapanelet selv som driver selve forskningen. Jobben deres er å samle og strukturere det forskere over hele verden har kommet fram til. 

 

Grønt gress ved Polstjerna. Kanskje turistene kan klippe gresset? Hva med ti minutter for en hundrings.

 

FN-sambandet har laget en oppsummering av den siste klimarapporten. Der skriver de at hvert av de siste tre tiårene har vært varmere enn det forrige. De tre siste tiårene har alle vært varmere enn noe annet tiår siden 1850. Perioden fra 1983-2012 er den varmeste 30-årsperioden på den nordligste halvkule de siste 1400 årene.

 

Torget i Tromsø sentrum skulle vært nedsnødd på denne tiden av året, men nå er det kun noen snørester tilbake etter filmfestval og gammel morro.
    I årene som kommer mener FNs klimapanel at oppvarmingen over land bli større enn oppvarmingen over hav. Oppvarmingen vil skje raskere og kraftigere jo lenger nord man kommer. Den får aller størst effekt i Arktis, på grunn av smeltende snø og is.

 

Moloen sør for FRAM-senteret vasker seg godt om dagen.

 

Framsenteret er kortversjonen av  FRAM – Nordområdesenter for klima og miljøforskning. Senteret er et forskningssamarbeid som ledes fra Framsenterets bygg i Tromsø. Framsenteret huser en rekke forsknings- og forvaltningsinstitusjoner med tyngdepunkt på arktiske miljøspørsmål.

Framsenteret består av 20 institusjoner som driver med tverrfaglig forskning, rådgivning, forvaltning og formidling innen naturvitenskap, teknologi og samfunnsvitenskap. Framsenteret var fra til september 2010 kjent som Polarmiljøsenteret.

 

Polaria er et opplevelsessenter og museum, og er en av Nord-Norges mest besøkte attraksjoner. Bygget ligger ved Framsenteret i Tromsø sentrum og er utformet slik at det ligner isblokker som har blitt skjøvet på land.

 

 

 

Kullkransvingen med fare for vannplaning.

 

FNs klimapanel mener byene må bygges på en klimavennlig måte for å stanse klimaendringene. Over halvparten av verdens befolkning bor i byer, og andelen kommer til å stige til 64-69 prosent innen 2050. Når byene skal bygges ut må det legges til rette for lave utslipp. Bygninger og infrastruktur må ikke være avhengige av fossile energikilder, og det må satses på kollektivtransport.

 

På Strandkanten bor de helt på kanten.

 

Stien rundt sydspissen er islagt, men tromsøværingen lar seg ikke stoppe hverken til fots eller på to hjul.

 

Avfallsmengdene i Norge vokser. Fra 1995 har mengdene økt med 60 prosent. Samtidig gjenvinner vi mye av det vi kaster. Rundt 97 prosent av alt farlig avfall samles inn. Industrien kan vise til en nedgang i avfallsmengdene de siste ti årene. Vi i husholdningene kaster stadig mer. Vi står nå for 20 prosent av alt avfallet.

Et helt vanlig syn langs veiene når Balsfjordvinden kommer lurende.

 

Isbjørnen på Værvarslinga i Tromsø ser bekymret på den siste snøhaugen som smelter mer og mer for hver dag som går.

 

Klima er et begrep som "alle" nå er opptatt av. Men om du skal forklare hva klima er, hva svarer du da?

Hos Meteorologisk institutt sier de at klimaet forteller noe om værforholdene på ett sted over tid. Eller mer nøyaktig: Klima er en beskrivelse av gjennomsnittsværet på ett sted eller område, slik det framkommer når enkeltobservasjoner bearbeides statistisk etter internasjonale retningslinjer. På MET holder de på med klimaforskning fordi det er nødvendig å finne ut hvordan mulige globale klimaendringer vil virke inn på lokalklimaet på ulike steder i Norge. Mens været spiller en viktig rolle i vårt dagligliv, er klimainformasjon viktig for å kunne planlegge fremover i tid. Men for å planlegge fremover må man også vite noe om vær som har vært.

 

Vinter i fjellet og vår i fjæra. Kanskje er det dette været vi må regne med i vintrene framover?

 

Vi bør nok være ærlige i markedsføringen av Tromsø. Den arktisk hovedstaden er ikke bare aurora borealis, hvaler og blåtimer.

 

Del med dine venner