Ugyldig framleie av riflebanen

Skytebanesaken er både enkel og kompleks. Det enkle; man må søke om å anlegge skytebaner. En søknad vil åpne for utredning og mulig tillatelse (regulering, bygg, forurensing, støy, sikkerhet osv).  

Men pistol- og leirduebanen i Tromsdalen ble anlagt uten søknader. Det er vanskelig å forstå hvordan det var mulig. Hvordan kunne ulovlig skyting i et bynært turområde pågå i tiår etter tiår når politikerne vedtok at skytingen skulle opphøre?

I vår presenterte undertegnede «nye» [les: gamle] sakspapirer i denne bloggen. Tromsø Jeger- og Fiskeforening (TJFF) søkte om å anlegge en sportsskytebane. De fikk avslag i 1966. I 1971 avslo kommunen å regulere Tromsdalen til militær/sivil skytebane. Kommunen ønsket ikke utvidelser av riflebanen. Det viser seg også at den private leieavtalen ikke «gir rett til å skyte». Området som skytterlagene hevder ble leid i 1955, ble leid i 1983. Leieavtaler ble feilkoblet.

Kanskje bidro funnene til at saken tok en ny retning. Den 30. juni vedtok kommunen å stenge pistol- og leirduebanene i Tromsdalen, fordi de var anlagt og utvidet uten søknader og tillatelser.

Men hele fortellingen om skytebanene i Tromsdalen er ikke fortalt. Og, nye funn gir bedre forståelse av tidligere funn. Undertegnede håper det vil være av interesse med et tilbakeblikk. 

1991

Kulturavdelingen skriver et saksframlegg for hovedstyret for kultur: «Gjennom sin behandling av leieavtalen må man gå ut i fra at kommunen er gjort kjent med Glimt sin virksomhet.»

Resonnementet er at når kommunen leide bort arealet i 1955, så var kommunen innforstått med at det ble brukt til skyting, uten at det hadde vært en søknadsprosess.

Kanskje helt unødvendig å si, men saksfremlegget fra 1991 tok ikke med saksbehandlingen fra 1955 - 1971.

1955: Glimt søker om å anlegge riflebane

Derimot så søkte Glimt om å få anlegge en riflebane. Intet mindre enn to ganger. 

Saksmappa fra 1955

 

Den 3. januar 1955 behandler formannskapet den første søknaden. Innstillingen til herredstyret er at det «opprettes en skytebane i den sterkt trafikkerte Tromsdalen.» Men herredstyret avslår søknaden, 11 mot 9 stemmer. 

 

Glimt forsøker igjen. Formannskapet sender den nye søknaden til herredstyret uten innstilling. Søknaden ble innvilget den 6. juni 1955.

Det ble inngått to leieavtaler for riflebanen; 30 mål med Gunnar Jensen og 8 mål med kommunen. Disse ble tinglyst og festet i 30 år. 

1959: Første spadetak på riflebanen

I skytterlagenes klage på byrådet skytestans-vedtak har man lagt ved kopi av Glimts møteprotokoller.  

I protokollen fra 1959 står det: «Første spadestikk tatt på 300 meter skivevoll… 100 meter skansen blir satt opp i 1960.»  Selv om det er Glimt som påbegynner arbeidet med banen, er det Heimevernet som har penger til konstruksjonene.

1961: Glimt søker om at HV-16 får leie riflebanen

Glimt søker Tromsøysund kommune om å kunne leie ut riflebanen til Heimevernet.

Glimts formann Guttorm Jacobsen skriver den 25. november 1961: «Glimt skytterlag har etter sterkt press fra HV-16, I.R. [Infanteri Regiment] og de militære forlegninger i distriktet på lages årsmøte gått med på å inngå et samarbeid… Laget vil få økonomisk støtte til å utbedre anlegget…»

Jacobsen fortsetter: «I kommunens leiekontrakt til laget er det i punkt fem tatt forbehold om deling eller framleie av tomta. Glimt skytterlag søker herved om at kommunen gir tillatelse til å inngå samarbeid med de to nevnte avdelinger.» 

 

I punkt fem i avtalen mellom Glimt og kommunen fra 1955 står det: «Deling eller framleie av tomten kan ikke skje uten kommunestyrets samtykke.»

Leieavtale 1955 mellom Glimt og kommunen

Søknaden behandles bare av formannskapet

Formannskapet behandler søknaden den 27. november 1961.

Ordfører er Kåre Nordgård. (Han hadde vokst opp på Berg hvor Glimt hadde skytebane fram til 1955.) I formannskapet sitter banksjef Gunnar Jacobsen. Banksjefen og Glimts formann er brødre.

Formannskapet innvilger søknaden. «Formannskapet samtykker til at Skytterlaget Glimt inngår kontrakt med Heimevernet og de militære myndigheter.» 

 

Søknaden blir ikke behandlet i kommunestyret slik avtalen fra 1955 forutsatte. Har man omkampen noen år tidligere om selve etablering friskt i minne?

Når kommunestyret ikke godkjente framleieavtalen mellom Glimt og HV-16, var da HVs aktivitet på riflebanen lovlig?

1997: TJFF bruker riflebanen

På 1990-tallet har Glimt knapt medlemmer eller aktivitet.

TJFF verver en gruppe elgjegere med behov for årlig rifleprøve. TJFF kontakter Glimt i 1997 for «mulighet for å reparere 300 m standplass på banen.» TJFF har et «langsiktig mål å bygge elgbane i full skala.» 

Det samme året har TJFF «hatt stor suksess med felt og oppskyting på Glimtbanen». Leder av TJFF sitt jaktutvalget er Terje Jacobsen. (Nevøen til Gunnar og Guttorm Jacobsen.)

Styremøte TJFF 6. oktober 1997 

1999: Glimt leier bort riflebanen til TJFF

I 1999 inngår Glimt og TJFF en framleieavtale. Året etter har TJFF pusset opp riflebanen. I møteprotokollen til TJFF står det: «Jaktutvalgets restaureringsarbeid på Glimtbanen kostet kr. 75.000,- Anlegget er blitt meget fint etter restaureringen

Verken elgbane eller oppussingen ble omsøkt.

I leieavtalen står det at «TJFF er kjent med Glimts leieavtaler h.h.v. med Tromsø kommune...». Da visste man vel at framleie skulle godkjennes av kommunestyret? 

TJFF burde ha gode forutsetninger for å forstå leieavtaler, for i styret satt kommunens parksjef og fylkeskommunens advokat. 

Framleieavtale mellom Glimt og TJFF, 3. mars 1999

2011: Kommunen vedtar å legge ned Glimts riflebane

Kommunestyret vedtar «siste skytesesong» i Tromsdalen juni 2010. Men så skriver Eiendom at kommunen ikke kan stanse skytingen. Den private leieavtalen gir en skyte-rettigheten, som kommunen evt. må ekspropriere. 

(Eiendom glemmer visst å fortelle at rifle-avtalen kunne sies opp med ett års varsel.)  

Kommunen forhandler med skytterne om frivillige løsninger. De folkevalgte kan i juni 2011 vedta å legge ned riflebanen mot utbetalinger. 

«Rådmannen får fullmakt til å forhandle fram kompensasjon til skytterlag som berøres av begrensingen, og til fjerning av installasjoner tilknyttet riflebanen i Tromsdalen, men en oppad ramme på 1.1 mill.»

Kommunen betaler for TJFFs rifleutgifter

Av de 1.1 millionene blir ingenting brukt på fjerning av installasjoner på riflebanen. Kommunen betaler derimot TJFF og Tromsø Pistolklubb for tapte inntekter for redusert aktivitet i Tromsdalen.

Og, kommunen dekker TJFFs riflekostnader da de ikke lenger kan bruke Glimts bane. 

I 2011 betalte kommunen 116.000 kr til TJFF. 90.000 kr av disse var rifleutgifter. I 2012 var riflekostandene 106.000 kr og i 2013 var de 14.000 kr. I 2014 betalte kommunen 133.000 kr hvor 59.000 kr gjaldt rifleskyting. Det samme året betalte kommunen 508.000 kr for nye rifle-standplasser i Kjoselvdalen (for å kunne ta imot TJFF sine skyttere).

TJFF sitt oppsett for refusjon 2011

Hva vil det koste å rydde opp riflebanen?

Kanskje kan man si at HV-16 og TJFFs bruk at riflebanen er historie. Hvorfor grave i dette nå?

Men det må graves, i ordets rette forstand. Riflebanen vil være forurenset av bly, kobber, sink og antimon. Hvor mye av forurensingen skyldes aktiviteten til HV-16 og TJFF? Og, hva hadde utfallet (og forurensingen) blitt om kommunestyret hadde behandlet framleieavtalene? 

Det ble satt av 15 millioner kr i årets statsbudsjett til opprydding av den militære skytebanen i Kjoselvdalen. Den er på 35 mål. Riflebanen i Tromsdalen er på 38 mål. 

Del med dine venner