Tromsø Jeger- og Fiskeforening følger lover og regler

Tromsø Jeger- og Fiskeforening (TJFF) understreker at de følger lover og regler. Formann i TJFF Ivar Olsen skrev et leserinnlegg i Nordlys 03. juni 2009: «Fra tillitsvalgte i TJFF får jeg tilbakemelding om at de føler seg nesten som kriminelle i forbindelse med lovlig .. bruk av skytebanene.» Formann i TJFF Per Ivar Gamst sa til Nordlys 6. juli 2014: ..understreker at de driver en fritidsaktivitet i samsvar med lover og forskrifter.» 

TJFF ønsker at den lovlige skytingen blir formalisert

I møte med kommunen den 13. november 2014 sa TJFF-medlem, jurist og prodekan ved det juridiske fakultetet ved universitet i Tromsø: «..skytterne ønsker at det skal formaliseres at skytterne bedriver lovlig skyting..» Hvorfor ville Solheim formalisere lovligheten? Kommunen hadde ikke bragt spørsmålet på banen.

Stig Solheim fortsatte: «…så lenge skytterne driver lovlig aktivitet har de rett til å fortsette med dette til festekontrakten utløper i 2033.» Solheim mente at leieavtalen som ble inngått i 1983 gav en rettighet til å skyte. Noe kommunen også har trodd siden 1991. Med den konsekvens at kommunen trodde at de måtte skaffe nye baner for å få slutt på skytingen i Tromsdalen. 

Både tingrettsdommer og tidligere sorenskriver Sverre Martens og Stig Solheim mente at kommunen ikke vil nå fram med ekspropriasjon. I møtereferatet som ble forsøkt unntatt offentligheten, står det: «Martens fremholdt at kommunen ikke kunne nå frem med en ekspropriasjonssak. … Et eventuelt vedtak om ekspropriasjon vil bli påklaget og overprøvd gjennom de muligheter som foreligger. En slik prosess er ikke tjenlig for noen av partene i følge Martens

Hvorfor vil skytterne unngå ekspropriasjon? De ville ha fått erstatning lik verdien av nye baner - gitt at banene var lovlig anlagt og leieavtalen gav rett til å skyte.

Har TJFF vært lovlydige i Tromsdalen? 

Avslaget i 1966

Tromsø Jeger- og Fiskeforening søkte i 1965 om å få bygge sportskytebaner i Tromsdalen. Saken ble utredet i kommunen og formannskapet avslo søknaden enstemmig i 1966. TJFF bygde allikevel, bare litt lenger ned i dalen. De anla en standplass mellom 1967 og 1968 ved siden av riflebanen. Eller kanskje mer riktig; i skjul av riflebanen. Satset TJFF på at noe mer skyting ikke ville bli lagt merke til?

TJFF gav alle møteprotokoll-bøkene sine fra perioden 1921 til 2003 til statsarkivet for noen år siden. Men ei bok mangler; protokollboka fra den tiden de fikk avslag og etablerte ny bane.

Utvidelsen i 1981

Det skjedde lite på leirduebanen på 70-tallet. Styret i TJFF diskuterte om man skulle drenere området og bygge et gjerde.

Så var det et generasjonsskifte på 1980-tallet. Den 11. desember 1980 bestemte styret at TJFF skulle kjøpe inn nytt utstyr til leirduebanen for 65.500 kr. Det tilsvarer i dag rundt 230.000 kr. Man skulle kontakte banken for et lån. 

På styremøte ett år senere, den 19.08.1981, vedtok man å bygge ut skytebanen. Kjell Robertsen fikk ansvaret. En standplass ble til ca. 16 standplasser fordelt på tre skytebaner. 

TJFF søkte ikke om tillatelse fra kommunen, forurensningsmyndigheter eller politi til etableringen eller utvidelsen.

1982 – Oppføring av hytte

På årsmøtet 23. mars 1982 ble det framsatt forslag om å flytte ei hytte til leirduebanen, men ingen vedtak blir fattet. Juristen Sverre Martens ble valgt inn i styret.

Hytta ble flyttet i løpet av sommeren, for på neste styremøtet i oktober var hytta på plass. Den hadde kostet 27.000 å rive og føre opp. Den ble ikke søkt oppført. 

Grunneier ble sint pga hytta

7. september 1983 står det i styremøtereferatet: «Grunneier har beklaget seg over at hytta ble oppført uten hans vitende. Dette var imidlertid avklart med Glimt på forhand. Forholdet til kommunale myndigheter for hytta er ikke avklart. KGE [Kjell Guttorm Eriksen] tar seg av dette. Når dette forhold er ordnet antas grunneier å bli blidgjort.»

TJFF førte opp hytta uten å spørre grunneier eller å søke kommunen. Motivasjonen til TJFF for å søke om byggetillatelse var å blidgjøre grunneier. Kanskje truet grunneier med å klage til kommunen? 

En jurist til

På årsmøtet 13. april 1983 ble TJFF tilført ytterlige juridisk kompetanse. Juristen Kjell Meløe ble utpekt til revisor.

Utvidet litt etter litt

På styremøte den 23. mai 1984 vedtok styret å utvide leirduebanen med ny kastemaskin. «Enstemmig vedtatt å kjøpe ny helautomatisk leirduemaskin snarest mulig og til gunstigst pris. ..Leirdueutvalget pålegges snarest å ordne tårn og standplass for den nye maskinen

 

Leieavtalen som gav rett til å føre opp bygg

Glimt leide i 1983 pistol- og leirdueområdet fra Gunnar Jensen. To år senere videreleide Glimt området til TJFF. Kjell Robertsen og Sverre Martens fikk ansvaret for framleieavtalen. Den ble undertegnet 29. januar 1985. 

Bare noen dager tidligere, den 21. januar, hadde formann Kjell Robertsen sendt et brev til kommunen. Her skrev han: «Leiekontrakten med Glimt hjemlet adgang til oppføring av nødvendig anlegg for drift av banen, og man ..satte opp hytten der. ..Beklageligvis var man ikke oppmerksom på at slik oppføring krevde byggetillatelse i det man ut fra leiekontrakten passus om anlegg av nødvendig driftsbygninger anså seg å handle i god tro.»

Men hva står i leieavtalene mellom Glimt og grunneier Jensen om driftsbygninger? Det står det ingenting, bare trær, graver og voller nevnes. 

Hva står i framleieavtalen mellom Glimt og TJFF, som enda ikke var inngått når brevet til kommunen ble sendt? Heller ikke der står det noe om bygninger. 

Men uavhengig av om leieavtalene hjemlet adgang til å føre opp bygg, trodde virkelig TJFF med sine jurister at man i 1982 kunne føre opp bygg uten å søke kommunen? Eller vitner det om en (u-)kultur hvor man ikke brydde seg om offentlige tillatelser?

1996 – TJFF vervet elgjegere

På styremøtet den 2. mai 1996 har man fanget opp at elgjegere skulle organisere seg. TJFF ville innlemme dem i sitt jaktutvalg. «[Formann-] Nils Anton Olsen orienterte om en mulig ny Elgjegerforeningen. Konklusjon: Jaktutvalget avtaler møte med representanter for den mulige foreningen med sikte på å holde dette innenfor TJFF.»

TJFF fikk nye medlemmer og nye behov. Elgjegerne måtte avlegge en årlig rifleprøve. TJFF tok kontakt med Glimt for å leie riflebanen, som Glimt knapt brukte selv.

«Terje Jakobsen orienterte om samtaler med Glimt (Tom Arild Kristiansen) om mulighet for å reparere 300 m standplass på banen… Setter som langsiktig mål å bygge elgbane i full skala.» På riflebanen er det to standplasser; 100 og 300 meter. Tanken var å bruke standplassen til 300 meteren til å skyte på elgfigurer plassert i terrenget.

TJFF utbedret riflebanen og anla elgbane

I 1998 inngikk TJFF en leieavtale med Glimt for bruk av 100 meter banen. Lederen for jaktutvalget Terje Jacobsen kunne 18. mai 1999 informere om at «restaurerings arbeidet på Glimtbanen kostet ca. 75.000,-. Anlegget er blitt meget fint etter restaureringen

Oppussingen skulle da ha vært omsøkt? Og hva med etablering av ny elgbane? TJFF fortalte i ettertid kommunens eiendomsavdeling om banene, for Eiendom skrev i saksframlegg fra 2011: «Tromsø Jeger- og Fiskeforening 
har aktiviteter på 100m bane, elgbane og leirduebaner.»  

Men gav kommunen samtykke til økt skyteaktivitet? I brev fra Byutvikling til Park den 21.12.00 kommer det fram at TJFF ikke har søkt om utvidelser av skyteaktiviteten i Tromsdalen. «Byutviklingssjefen har gjort en del undersøkelser i denne saken, men har ikke funnet noen søknad  [fra] Tromsø Jeger- og Fiskeforening vedrørende utvidelse av skyteaktiviteten i Tromsdalen

I styret til TJFF satt en parksjef og advokaten til fylkeskommunen.

I 2002 utvidet TJFF med sportingbane

På TJFF sin nettetside står det: «Anlegget ligger i Tromsdalen og har .. nytt av 2002 en sportingbane..» Var denne utvidelsen søknadspliktig? I brev fra byutviklingssjefen om hvilke godkjenninger som har vært gitt, kan ikke undertegnede  se at en sportingbane er omsøkt. 

Kommunen redegjør for godkjenninger på leirduebanen

I brev til TJFF fra 11.06.2015 lister saksbehandler ved Byutvikling opp hva som er godkjent.

«Tømmerhytte ble godkjent 26.03.85, sak 155/85. [Ettergodkjent]

2 stk skrivebuer.. ble godkjent 22.04.86, sak 159/86. [Ettergodkjent]

Kommunen v/byggesakssjefen mottok brev 25.06.96 brev fra TJFF med melding om flytting av vaktbu, .., samt etablering av vaktbu ved å dele av 5,1 kvm av verandaen på tømmerhytta. Så langt vi kan se, ble ikke brevet besvart..[av kommunen]

Det ble i 2001.. konkludert [i kommunen] med grillhuset ca 10 kvm var unntatt søknadsplikt.»

Hvordan konkludere?

Uten å gå liste opp personer i TJFF-styrene de siste 35 årene, kan man allikevel si at det i hovedsak var menn med høyere utdannelse og gode stillinger. Å gå på jakt var og er kanskje en sport som tilhører «det øvre samfunnslag».

Til tross for høy kompetanse innenfor foreningen søkte ikke TJFF om etablering eller utvidelser av skytebanene. 

Er terskelen høyere i det norske samfunnet å slå ned på ulovligheter som blir begått av (be-) kjente personer med makt og store nettverk?

16. mai 2014 vedtok kommunestyret skytestans med umiddelbar virkning. Men TJFF sa de ville ikke etterkomme vedtaket. Fordi de hadde en leieavtale som gav rett til å skyte. En leieavtale som styret i 1985 visste ble inngått i 1983 for første gang. Man trenger ikke høyere utdannelse for å skjønne at i 1983 kunne ikke en grunneier gi noen tillatelse til å anlegge en skytebane. Det måtte søkes om.

Del med dine venner