200 mill. i opprydding

Miljøkartlegginger av andre skytebaner viser at det høyst sannsynlig er en alvorlig grunnforurensing i Tromsdalen. Flere mål av myra vil trolig klassifiseres som farlig avfall – områder som daglig brukes av turgåere.

Fylkesmannen har aldri undersøkt forurensingen. Er det fordi at farlig avfall krever øyeblikkelige tiltak? Er det fordi det ikke ble søkt om utslippstillatelse? Vil en gammel miljøbombe vise at Fylkesmannen i Troms har sviktet ansvaret for skytebaner og grunnforurensing? Eller vet Fylkesmannen at det blir ubehagelig dyrt å rydde opp?

Basert på sanering av andre skytebaner, hva er vil det koste å fjerne forurensingen fra Tromsdalen? 

Oppsummering av blogginnlegget

Skytebanene i Tromsdalen utgjør et stort anlegg. Undertegnede anslår at 158 mål er forurenset og må saneres.

Med utgangspunkt i sanering av andre skytebaner, har undertegnede regnet ut en snittpris pr mål; totale kostnader delt på antall mål sanert. Storskardet kostet 1,05 million kroner pr mål. Gurulia kostet 1,33 millioner kroner pr mål. Kjoselvdalen er beregnet til 1.5 millioner kroner pr mål. Gimlemoen kostet 1,74 millioner kroner pr mål.

Med bakgrunn i andre baner, vil det koste mellom 160 og 270 millioner kroner å sanere Tromsdalen. Kanskje ikke så rart at ingen snakker om forurensingen? 

Tilstandsklasse 3

For å avgjøre hva som skal saneres, må forurensingen først kartlegges. Konsentrasjon av forurensing i jord og vann deles inn i tilstandsklasser (TK). TK 1 er svært god og TK 5 er svært dårlig. Masser over TK 5 defineres som farlig avfall.

Miljødirektoratet skriver: «Tilstandsklassene gir et uttrykk for helsefaren ved jordas innhold av miljøgifter.» Bly utgjør en alvorlig helsefare, spesielt for barn. Derfor tolereres det mindre bly i områder der barn skal leke enn hvor det for eksempel skal bygges vei. Skytebaner blir sanert i forhold til hva området skal brukes til/ er regulert til.

Tromsdalen er regulert til friluftsliv og skal derfor ligge i tilstandsklasse 3 eller lavere. Akseptgrensen for bly (Pb) er 300 milligram pr kilo jord (mg/kg) og 10 mikrogram pr liter vann (µg/liter).

Hvor forurenset er skytebaner og hva koster de å sanere?

Gimlemoen leirduebane - 1,74 mill. pr mål

Gimlemoen leirduebane var mindre brukt enn leirduebanen i Tromsdalen. Banen lå på morene, mens i Tromsø ligger den på myr. (Myr har lav pH-verdi som øker korrosjon av bly, dvs mer forurensing fra samme mengde bly.)

Nesten halvparten av jordprøvene ved Gimlemoen viste alvorlig forurensing (TK 5) eller farlig avfall. TK 5 har grenseverdier fra 700 til 2500 mg Pb/kg. Jord over 2500 mg Pb/kg defineres som farlig avfall. Den høyeste verdien på Gimlemoen var 13 883 mg Pb/kg.

Gimlemoen skulle saneres for tilstandsklasse 4 og 700 mg Pb/kg.

Nedslagsfelt var på 30 mål. Av disse ble 23 mål gravd opp og fjernet. Det kostet 40 millioner kroner. Det gir en snittpris på 1,74 millioner kroner pr mål.

På grunn av fare for gamle handgranater ble det brukt fjernstyrte maskiner i saneringen. Bekken som rant gjennom området ble lagt i rør for å forhindre avrenningen av bly. Dette gjorde oppryddingen noe dyrere.

Bildene under viser leirduebanen ved Gimlemoen før og etter sanering. Blyhagl går i en vifteform fra standplass; opptil 240 meter og i en vinkel opptil 120 grader.

Hvordan vil Tromsdalen se ut etter opprydding?

 

Bue-Nebb skytebane

Bue-Nebb skytebane ble brukt fra 1800-tallet fram til 1975. Bak skivene var det en knaus, som gjorde at kulene ble fragmentert og spredt over et større areal. Banen lå til dels på myr. Det ble målt 11 000 til 46 000 mg Pb/kg.

Under er et bilde før og etter, henholdsvis 2012 og 2015. Både skiveområdet og nedslagsfeltet har blitt sanert.

Gurulia skytebane - 1,33 mill. pr mål

Gurulia skytebane erstattet Bue-Nebb. Banen ble tatt i bruk i 1975 og lå på myr. Her «flyttet» man standplass bakover, henholdsvis 100, 200 og 300 meter, og brukte de samme skivene. Området mellom 100 og 200 meter standplass ble brukt til leirdueskyting. Det ble også skutt mot selvanvisere (feltskyting).

Det ble målt over 1200 mg Pb/kg over hele banen - tilstandsklasse 5 eller høyere. COWI skriver: «Hvis vi legger til grunn en akseptverdi på 1200 mg Pb/kg ser vi at de fleste felt overstiger verdien. Det er spesielt høye verdier i kulefangervollen og i området bak

Et bilde før og etter, henholdsvis 2012 og 2015.

 

30 mål av Bue-Nebb og Gurulia ble sanert. Det kostet 40 millioner. Det gir en snittpris på 1,33 millioner kroner pr mål.

Kjoselvdalen skytebane - 1.5 mill. pr mål

Kjoselvdalen militære skytebane ble anlagt på tidlig 70-tallet. Den består av 100 og 200 meter bane, men det har også vært skutt mot blinker i skogen bak 200 meteren. Banen er nedlagt, området vil bli sanert og solgt.

De første 100 meterne av banen er «moderat» forurenset; én tredeler av jordprøvene ligger over tilstandsklasse 3. Den høyeste verdien er 4952 mg Pb/kg.

Den bakerste delen fra 100 til 200 meter er derimot alvorlig forurenset. Dette trolig fordi området ligger på myr. Halvparten av jordprøvene er over tilstandsklasse 3. Flere prøver (markert med sort på bildet under) viser farlig avfall. Den høyeste verdien er på 17 300 mg Pb/kg.

Kjoselvdalen skytebane er ca. 8 mål (40 meter bred x 200 meter lang). Men også noen områder i skogen bak 200 meter må ryddes. Trolig må ca. 10 mål saneres.

Akseptverdien er satt til 1100 mg Pb/kg. Forsvarsbygg forteller over telefon at myrområdet gjør saneringen dyr. Dette fordi organisk materiale må sendes ut av landet for deponering.

Det er satt av 15 millioner i statsbudsjettet til sanering (av 10 mål). Det gir en snittpris på 1,5 millioner kroner pr mål. 

Storskardet skytebaner - 1,05 mill. pr mål

Storskardet bestod av pistol-, kortholds- og leirduebane. Området hadde vært brukt til skyting fra 1950 til 2002. De tre banene lå tett. Det ble funnet leirduer over hele baneområdet. Vegetasjonen var lyng og trær. Akseptgrensa for bly ble satt til 720 mg/kg.

«Det er funnet blykonsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse 5 og høyere ved alle de tre skytebanene og stedvis i bakterreng. …der PAH- konsentrasjoner overskrider 105 mg/kg må rydding påregnes.»

Det ble sanert 18 mål, som kostet 19 millioner kroner. Det gir en snittpris på 1.05 million kroner pr mål

Leirduebanen – 108 mål

Rifle-, leirdue- og pistolbanen i Tromsdalen utgjør et stort anlegg. Glimt skytterlag leide hele skytearealet - 231 mål. Riflebanen utgjør 38 mål og pistol- og leirduebanene utgjør 193 mål.

Men hvor mange mål er forurenset?

Leirduebanen er den største av banene, men hvor stor er nedslagsfeltet? Lengden på nedslagsfeltet vil være så langt som hagl kan gå - 240 meter. Dette er forbi turveien, som befinner seg 210 meter fra standplass.

Bredden på nedslagsfeltet er i alle fall bredden på skyteanlegget. De tre leirduebanene, som ligger ved siden av hverandre, utgjør ca. 150 meter. Fordi hagel skytes i en vinkel opptil 120 grader, økes bredden på nedslagsfeltet. Bly vil da kunne forurense ca. 150 meter på hver side av standplass. Fordi terrenget skrår, vil bly trolig sige eller bli fraktet med overflatevann nedover nedslagsfeltet.

COWI skriver om Gimlemoen at de antar å finne bly lenger unna enn 240 meter, men at vinkelen på hagl trolig var nærmere 90 grader.

«Høye blykonsentrasjoner førte til at prøver ble tatt lengre enn 240 m unna standplass, men den påvirkede vinkelen fra standplass var smaler enn 120 grader og anslått til ca. 90 grader

Leirduene kan gå 40 til 60 meter. Området mellom standplass og blyforurensingen vil være forurenset av PAH. Dermed må hele nedslagsfeltet saneres. 

Nedslagsfelt kan være 240 meter langt x 450 meter bredt (150 + 150 + 150 ). Dette blir 108 mål.

Pistolbanen - 8 mål

Pistolbanen er den minste av banene. Den er 50 meter bred. Den består av en 25 meters bane, men skråningen bak skivene må også saneres. Dette utgjør ca 1,5 mål.

Tromsø Pistolklubb skriver i 2010: «Laget har i dag en 25m bane med 30 standplasser... Ved siden av dette finnes et område til skyting på 50m for egne program og feltskyting. Ovenfor banen ligger metallsilhuettbane med skytehold til 100m.»

Det har vært feltskyting på myra bak banen og til høyre for standplass. Kanskje utgjør forurenset grunn 8 mål.

Riflebanen – 42 mål

Hele nedslagsfeltet til riflebanen er forurenset. I tillegg til 100 meter og 300 meter med voller, så har det vært skutt mot en 50-meter, elgskiver og feltskyting.

Det ligger trolig bly og kobber i et areal som er 120 meter bredt x 350 meter langt. Dette blir 42 mål.

Til sammen utgjør rifle, leirdue og pistolbanene trolig 158 mål med forurensing.

Snittpris fra de andre skytebanene

Hva kan man anta – ut fra sanering av andre skytebaner - at opprydding av 158 mål vil koste?

Det ble brukt fjernstyrt graveutstyr ved Gimlemoen og en bekk ble lagt i rør. Dette gjorde saneringen noe dyrere. Men banen lå ikke på myr, som er mer kostbart. Det ble sanert for tilstandsklasse (TK) 4. Snittprisen var 1,74 millioner pr mål. Med dette utgangspunktet vil det koste 275 millioner kroner å rydde i Tromsdalen.

Gurulia/ Bue-Nebb skytebane lå til dels på myr. Det ble sanert for TK 4. Snittprisen pr mål ble 1,33 millioner. Om man bruker sanering av Gurulia og Bue-Vebb som utgangspunkt, vil en opprydding i Tromsdalen koste 210 millioner kroner.

I Kjoselvdalen ligger halvparten av nedslagsfeltet ligger på myr. Det vil bli sanert for 1100 mg Pb/kg. Snittpris er ca 1,5 millioner pr mål. Med utgangspunkt i Kjoselvdalen, vil det koste 237 millioner kroner å sanerer Tromsdalen.

Storskardet skytebaner lå ikke på myr og ble sanert for TK 4. Snittprisen pr mål var 1.05 million kroner. Basert på Storskaret vil det koste 166 millioner å rydde opp i Tromsdalen.

Ekstra kostander

Ulike momenter påvirker kostandene; tilstandsklasse, jordtype, dybden på forurensingen med mer. Her er noen forskjeller mellom Tromsdalen og de sanerte banene.

Tilstandsklasse: De andre banene lå ikke i et område regulert til friluftsliv. De fikk derfor en akseptgrense mellom 700 til 1200 mg Pb/kg, som er tilstandsklasse 4. Tromsdalen er regulert til friluftsliv og skal ligge i TK 3, dvs. under 300 mg Pb/kg. Det må trolig saneres mer areal i Tromsdalen enn ved de andre banene.

Jordtype: 50 – 70 prosent av kostandene for oppryddingen er deponering. (Kilde: Forsvarsbygg.) For skytebaner på myr vil være høy deponerings- og transportkostnadet (til Danmark eller Tyskland) da organisk materiale ikke lagres i Norge. Tromsdalen består nesten bare av myr, mens de andre banene hadde mindre myrinnhold.

Skytevoller: Kostnader handler også om antall voller. Èn voll kan koste 2,76 millioner kroner å sanere. Så selv om pistolbanen liten, kan saneringen av skråningen (voll) bak skivene øke kostnaden. (I kostnadsoversikten under omtales «flater» uten myr.)

Tiltak mot avrenning: Ved Gimlemoen la man en bekk i rør for å skjerme mot avrenning av bly. Hvor dyrt blir det å skjerme Tromsdalselva mot avrenning når man begynner å grave?

Kubikktonn: Undertegnede har anslått antall kvadratmeter og ikke antall tonn som må fjernes. Hvor mange tonn som må saneres, er avhengig av dybden på forurensingen. Ved Gimlemoen gikk forurensingen 15 cm ned i jordsmonnet. Ved Gurulia antok man at de øverste 25 cm måtte fjernes.

Bly i sediment: Det har vært og er avrenningen av bly til Tromsdalselva. Spørsmålet er om det ligger bly i sediment i rolige partier av elva. Det kan være bly i Evjedamen og i utløpet.

Veier inn i området: Det fantes gode veier fram til standplass ved andre banene. I Tromsdalen er ikke grusveiene dimensjonert for lastebiler eller tunge kjøretøy. Det må dermed bygges eller forsterkes vei fram til myra. Om man velger å brukte Turistveien, må det bygges bro fra Sportskaféen til myra.

Etterbruk: Etter at området er sanert, må man fylle på med masse. Skal man tilbakeføre området så langt som mulig til det gamle, eller skal det brukes på en helt ny måte? Er det mulig å bevare noen av de gamle samiske tuftene som lå på skytebaneområdet? Ulike løsninger har ulik pris.

Over 200 millioner

Det virker uvesentlig å skulle fin-regne på hva det vil koste, fordi summen blir så ubegripelig høy.

Men, det vil garantert koste over 160 millioner kroner (Storskardet).

Sannsynligvis vil bli mer enn 200 millioner (Gurullia og Kjoselvdalen).

Kanskje vil det koste over 250 millioner kroner (Gimlemoen).

Myr trekker opp kostnadene, da organisk avfall sendes til Danmark eller Tyskland. Det blir dyrt å saneres for TK 3. Bly vil trolig ligge dypere i myr, som gjør at mer kubikktonn må saneres. Elva må skjermes mot avrenning og det må anlegges veier/bro.

Hemmeligheten til DFS og NJFF

Om man googler «Det frivillige skyttervesen» eller «Norges Jeger- og Fiskeforening» sammen med «sanering skytebane» eller «opprydding skytebane» får man ikke mange treff.

Alle rapporter som undertegnede har lest, viser en stor forurensing fra militære og sivile skytebaner. Men det virker som om at sivile skytebaner er mindre kartlagt, fulgt opp og sanert.

Er dette den store hemmeligheten i Norge; forurensingen fra sivile skytebaner er alvorlig og saneringen er svært kostbart for skattebetalerne? For ingen skytterlag har midler til å rydde etter sin sport.

De nasjonale foreningene ser ikke ut til å ville hjelpe med regningen. Norges Jeger- og Fiskeforening skriver i 2016: « ..våre lokalforeninger er selvstendige juridiske og økonomiske enheter. Når det gjelder den enkelte skytebane, er det derfor den/de aktuelle lokalforeningene som er ansvarlig(e) for etablering, drift og vedlikehold av skytebaner.»

To av tre skytebaner i Tromsdalen var anlagt uten tillatelse - også uten utslippstillatelse. Kommunen og Fylkesmannen sin unnfallenhet har en pris - ei forurensing til over 200 millioner kroner. Og, en dal - av nasjonal verdi - som ikke blir å kjenne igjen. 

Del med dine venner