Sammendrag - Administrasjonens behandling av skytebanesaken fram til 2000

Skytebanesaken er kompleks. Det er mange aktører og saksforhold som har gått over lang tid. Om du som leser synes det er vanskelig, så gjelder det samme for undertegnede. Fordi skytebanesaken blir oppfattet som en «betent» sak, er det viktig for å dokumentetere informasjon og vise hele saken. Men tilbakemeldinger går ut på at artiklene er for komplekse. Her er derfor en oppsummering av forrige artikkel «Kan Jens Ingvald Olsen stole på sin administrasjon».

Sakspapirene som «forsvant»

Skytebanesaken starter i 1955 med at Glimt Skytterlag får innvilget en søknad fra kommunen om å bygge en riflebane i Tromsdalen. Det blir dermed inngått to leieavtaler for riflebanen, en for standplassen (kommunen/Glimt) og en for nedslagsfeltet (Jensen/Glimt). Disse blir tinglyst.

10 år etterpå søker Tromsø Jeger- og Fiskeforening om å få bygge sportsskytebaner i Tromsdalen. I begrepet ligger både pistolskyting og leirdueskyting. Til tross for positiv innstilling fra teknisk rådmann Kaasen, avslår formannskapet søknaden enstemmig.

I 1970 kommer det en henvendelse fra forsvarsdepartementet. De ber Tromsø kommune ta kontakt med Glimt skytterlag for å utvide riflebanen til en sivil/militær skytebane. Forsvaret skal betale. Både teknisk rådmann, ordfører og bystyret er enig, og henvendelsen blir avslått. De folkevalgte vil ikke regulere Tromsdalen til skyting. 

Etablering av leirdue- og pistolbanene

Til tross for den kommunale motviljen bygger Tromsø Jeger- og Fiskeforening og Tromsø Pistolklubb sine skytebaner i Tromsdalen. Ivar Iversen var lederen i TJFF når foreningen søkte og fikk avslag i 1966. Han er fortsatt leder når TJFF anlegger en standplass på myra ved siden av Glimts riflebane. Året er 1967/68. Et par år senere bygger Tromsø Pistolklubb sin bane ved siden av leirduebanen. Leder for pistolklubben er Ottar Skjolde.

Fordi skytterlagene ikke søkte kommunen om tillatelse, ble området ikke regulert til skyting, politiet godkjente ikke etableringen og det ble ikke søkt om tillatelse til å forurense.

I 1981 utvider Tromsø Jeger- og Fiskeforening en standplass til 16 standplasser. Arbeidet ledes av Kjell Robertsen. Utvidelsen blir ikke søkt om. I 1991 gjør pistolklubben det samme. De utvider sin bane uten tillatelse. Lederen for pistolklubben er Eirik Jensen.

Glimt søker om fornyet tillatelse

Når riflebanen ble anlagt i 1955, gav kommunen 30 års tillatelse til drift av banen. Dvs. de festet begge leieavtalene i 30 år. I 1985 kan kommunen avslutte den lovlige rifleskytingen uten noen økonomiske konsekvenser eller forpliktelser.

På slutten av 1983 søker Glimt om å få fornyet standplass-avtalen med kommunen. Skytterlaget har allerede fornyet nedslagsfelt-avtalen med den private grunneieren Gunnar Jensen.

Søknaden om 20 nye år med rifleskyting blir behandlet i kommunen. Friluftsnemnda går imot og begrunner dette at det helt siden 1966 har vært et politisk ønske å avslutte skytinga til fordel for friluftslivet.

Men teknisk rådmann Kassen går inn for 20 års forlengelse. Saksbehandler er Inger Lyng. Hun er samboer med sekretær i TJFF, Sverre Martens, som også er en aktiv bruker av leirduebanen. Leieavtalen for leirduebanen faller bort dersom Glimt må legge ned riflebanen. Saksbehandler skriver at kommunen har en lovpålagt plikt å hjelpe Glimt med skytebaner. Dette avkrefter Miljødirektoratet.

Lyng blir kommuneadvokat og er i dag lagmannsdommer. Martens er sorenskriver (dvs. leder for Nord-Troms tingrett) fra slutten av 80-tallet fram til 2013/14.

Både teknisk rådmann Kaasen og saksbehandler Lyng forstår at pistol- og leirduebanene ble anlagt uten tillatelse fra Tromsø kommune.

Formannskapet tilbyr skytterlaget 10 års forlengelse mot at Glimt avslutter skytingen uten økonomiske kostnader for kommunen. Glimt undertegner ikke avtalen, og dermed løp den for ett år av gangen. (Den ble sagt opp av kommunestyret i 2015 etter forslag fra Jens Ingvald Olsen.)

1984 er siste gangen at sakspapirene fra 1955 – 1971 blir referert til. Dermed mister senere saksbehandlere forståelsen for hvordan en skytebane etableres i gamle dager; utredning i kommunen med uttalelser fra ulike avdelinger, involvering av politi og forurensningsmyndigheter. Og til slutt inngåing og tinglysing av leieavtaler. 

Første forsøk på å regulere Tromsdalen til friluftsområde

I 1991 vedtar kommunestyret å båndlegge Tromsdalen til friluftsliv og gir kommunen fire år til å regulere området til formålet. Det lages en utredning av interessekonflikter, hvor man involverer alt fra skytterlag til fylkeskommunen. Kulturavdelingens dokumentet Tromsdalen - er økt sambruk mulig? er ferdig i 1993, og danner grunnlaget for den videre behandlingen.

I dokumentet gjøres det store feil som har levd i beste velgående fram til i dag. Kommunen misforstår leieforholdene mellom Gunnar Jensen og Glimt skytterlag. Kommunen tror at det finnes bare én leieavtale, når det finnes to. En leieavtale er fra 1955 og ble fornyet 25. mai 1983. Den er tinglyst og gjelder nedslagsfeltet til riflebanen – den er på 30 mål. Den andre avalen fra 11. mai 1983 er ikke tinglyst og omfatter leirdue- og pistolbanene – den er på 193 mål.

Uten å ha sett leieavtalene, blir kulturavdelingen fortalt at 193 mål-avtalen egentlig er på 220 mål, dvs en avtale omfatter alle skytebanene. Kultur blir også fortalt at den ble inngått i 1955 og fornyet i 1983. Glimts informant til rapporten var Henning Westerås, som jobbet i Byutvikling. Men også Eirik Jensen fra Tromsø Pistolklubben er oppgitt som kilde til rapporten. Mottaker av rapporten på vegne av TJFF er Gunnar Hansen i leirdueutvalget. Det er kanskje unaturlig å sende den til formann Tor-Inge Kjeldsen, som er ansatt i byutvikling? 

Kulturavdelingen forveksler leieavtaler som de ikke har sett. I tillegg er sakspapirene fra 1955-71 blitt «borte». Dette gjør at kommunen tror følgende: «Man behøvde ikke å søke om å etablere en skytebane før bygningsloven kom i 1965. Om man hadde fått en tillatelse fra en grunneier før 1965, så trengte man ikke å søke kommunen om å anlegge skytebaner, selv etter 1965.» Man tror at en leieavtale gir en type rettighet utover det å leie – en rett til å skyte.

På denne måten «bortforklarer» kommunen at TJFF og pistolklubben etablerte seg i et område etter 1965 uten at området ble regulert til skyting. Kommunen ser bare bygningene, og har i ettertid bare hatt fokus på at disse var ulovlig oppført. Dette til tross for et inngående brev fra en aksjonsgruppe i 1991, som bestod av blant annet en tidligere kommunalt ansatt ved reguleringskontoret.

Som en respons på at kommunen båndla Tromsdalen til friluftsliv, fornyer i 1993 Glimt den ene av de to avtalene. De fornyer den som kommunen tror gjelder hele området; leieavtalen for pistol- og leirdueområdet.

Men tilbake til 1985. Når Glimt videreleier til TJFF, skriver TJFF i sine møteprotokoller; det er to leieavtaler for skytebaneområdet og leieavtalen for leirdue- og pistolområdet er ikke tinglyst. Kjell Robertsen og Sverre Martens deler denne informasjonen med styret. De fikk ansvaret for å utforme framleieavtalen og begge skrev under på den. «Misforståelsen» vedr. leieavtaler blir ikke oppklart av verken TJFF eller Glimt. Hadde kommunen fått fakta på bordet, hadde TJFF bare hatt med en leieavtale fra 1983 og ikke en leieavtale fra 1955 som gav «rett til å skyte». 

Reguleringsforsøk mislyktes 

I 1994 vedtar friluftsnemnda å regulere skytebanene ut av Tromsdalen. Skytterlagene får fem år til å flytte etter at reguleringsplanen blir vedtatt. Vedtaket oversendes til teknisk avdeling (byutvikling) og deres planseksjon. De svarer at de har for mye å gjøre og at de velger å ikke prioritere Tromsdalen.

Året etter vedtar friluftsnemnda at man må finne alternative skytebane for å få slutt på skytinga. Heller ikke dette blir gjennomført. 

Økt skyteaktivitet fra TJFF 

Mens politikerne gjør ulike forsøk på å avslutte skytinga i Tromsdalen, øker TJFF sin aktivitet. I 1997 inngår TJFF en avtale med Glimt om å få leie riflebanen. Glimt skytterlag har nå knapt med medlemmer og aktivitet. Kommunen blir ikke informert om «overtagelsen».

TJFF bruker 75.000 kroner på å pusse opp riflebanen, uten å søke kommunen. Skytterne begynner med elg-feltskyting, som betyr at de fester elg-figurer til stolper og skyter i terrenget uten kulefang. Til feltskytinga brukes 300 meter standplassen. Det søkes ikke kommune, politi eller forurensningsmyndigheter om utvidet skyteaktivitet.

I 2000 TJFF har et møte med Byutvikling for de vil bygge en løpende-elgbane. Saksbehandler i byutvikling mener dette ikke er nødvendig å søke om. Men parksjefen får nyss i saken og går imot utvidelse av skyteaktiviteten. Byutvikling svarer parkkontoret at de ikke har mottatt en søknad fra TJFF og mener at banen ikke ble bygget.

Opprinnelig finnes det bare to baner på riflebanen; en 100 meter og en 300 meter. De har hver sin standplass, voll og kulefang. Men i saksfremlegg fra 2000-tallet har en 200 meter bane kommet til. Hva er dette? Feltskytinga? Løpende-elgbane? Hvorfor reagerer ingen i kommunen?

Mange hatter

Parksjefen som overtar etter Rune Austad er Odd Kåre Sørensen. Den siste uttalelsen fra Austad er at han går imot fornyelse av Glimts leieavtalen i 1984. Den første uttalelser til Sørensen i 1986, er at han ikke har innsigelser mot at byutvikling godkjenner bygg på leirduebanen. Sørensen innstiller i 1992 på sambruk i Tromsdalen; Glimts riflebane legges ned, men man lar pistol- og leirduebanen få bli. Sørensen blir sekretær i Tromsø Jeger og Fiskeforening i 1998. 

Sørensen er ikke den eneste fra skyttermiljøene som er ansatt i kommunen. Henning Westerås representer Glimt Skytterlag. Han jobber i byutvikling. Brødrene Erling Kjeldsen (Kulturavdelingen) og Tor-Inge Kjeldsen (byutvikling) er i TJFF-utvalg siden 1982. Tor-Inge Kjeldsen er formann av TJFF på 1990-tallet. Et annen TJFF medlem er Fridel Brandt, som jobber i Eiendom. 

Del med dine venner