Kan Jens Ingvald Olsen stole på sin administrasjon - Del 2

I Norge har vi mye tillitt til kommunal forvaltning. Vi tror at administrasjon er uhildet, de gjennomfører politiske vedtak og beskytter befolkingen mot særinteresser. Men hvorfor formidlet ikke administrasjonen fakta til politikerne i skytebanesaken? Manglende kompetanse? Kameraderi? Dårlig kommunal organisering? Eller ble administrasjonen lurt? 

Aktørene og kommunale avdelinger

Det er hovedsakelig tre etater i kommunen som har handtert skytebanesaken; Byutvikling (tidligere teknisk etat), Eiendom (tidligere tomtekontoret) og Kulturavdelingen. I korte trekk har Kultur utredet, Eiendom har gitt juridiske råd og Byutvikling har gjennomført vedtak, som å regulere. Slik var det fram til byrådet flyttet skytebanesaken fra Kultur til Finans (og Eiendom) i 2014. Men mer om dette i den siste delen, del 3.

Friluftsnemnda kan ses i sakspapirer fra 1966, men ble lagt ned rundt 1995. Men fram til da ivaretok det politiske utvalget friluftsinteressene. De gikk konsekvent imot skyting i Tromsdalen. Når nemnda forsvant, ble ivaretagelsen av friluftsliv spredt på ulike avdelinger. For eksempel kunne/skulle Eiendom ha prioritert friluftsliv gjennom å ha kjøpt eiendommer til friluftsområder med midler fra staten. I stedet lot og lar Eiendom utbyggere spise seg inn i Tromsø-marka.

Kulturavdelingen skulle ivareta både friluftslivet og skytterinteressene, for skyting blir definert som idrett. «Dersom disse [skytterlagene] må flytte sine anlegg ut av Tromsdalen, er kommunen, om ikke juridiske forpliktet, så moralsk forpliktet til å skaffe alternative arealer.. I dette ligger også en økonomisk forpliktelse.» (Brev fra Kultur 14.08.2002, saksbehandler Børge Pettersen.) Kultur la som premiss at man måtte anlegge nye skytebaner før stillheten kunne senke seg over Tromsdalen. Kan man si at Kultur prioriterte skyting framfor friluftsliv?

Det var tre skytterlag i Tromsdalen. Glimt Skytterlag anla sin riflebane etter å ha fått innvilget en søknad i 1955. Tromsø Pistolklubb anla sin pistolbane i 1971 og utvidet den i 1991 – uten å søke. Tromsø Jeger- og Fiskeforening (TJFF) anla sin leirduebane etter å ha fått avslag på en søknad om etablering i 1966. De utvidet sin bane kraftig i 1981, også uten å søke kommunen. 

1980-tallet - Kort oppsummert

Når Glimt ville fornye sin rifletillatelse i 1984, ble søknaden politisk behandlet. Rådmann Kaasen visste at leirdue- og pistolbanene var ulovlig anlagte og krevde regulering - gitt at han hadde lest sakspapirer. 

Når den framtidige skyteaktiviteten i Tromsdalen skulle avgjøres politisk i 1984, hva ville de folkevalgte ha besluttet dersom rådmannen hadde presentert de faktiske forhold? «Kommunen har ingen lovpålagt oppgave å ha skytebaner. Tillatelsen til rifleskytingen går ut i 1985. Kommunen kan avslutte rifleskytinga uten økonomiske omkostninger. Leirdue- og pistolbanene er ulovlig anlagt, og dersom kommunestyret ønsker å gi tillatelse til sportsskyting i Tromsdalen, må kommunestyret regulere området til skyting. Kommunestyret gjøres oppmerksom på at det foregår ulovlig forurensingen fra leirdue- og pistolbanene.» 

Eller visste Kaasen at dette ville bli nedstemt og at banene da måtte stenge?

1990-tallet - Kort oppsummert

Politikerne tok initiativ til å regulere Tromsdalen til friluftsliv. Kommunestyret båndla i 1991 Tromsdalen til friluftsformål i påvente av reguleringsplan. Som respons på kommunestyrevedtaket sendte Glimt et brev til Eiendomssjefen og sa at de ville fornye den private leieavtalen. Eiendomssjefen Svein Karoliussen svarte med én gang. Han trodde at dersom Glimt fornyet den private leieavtalen, kunne skytterlagene fortsette å skyte og kommunen ville få problemer med å gjennomføre reguleringen. Var han ikke klar over at kommunen kunne si opp leieavtalen til riflebanen? Og når rifleskytinga opphørte, ville alle leieavtalene falle bort?

Eiendomssjefen sendte kopi til kommuneadvokaten. Kommuneadvokaten, Inger Lyng, hadde i 1984 saksbehandlet Glimts søknad i skytternes favør. Lyng var gift med nylig avgåtte leder for TJFF, sorenskriver Sverre Martens. Eiendomssjefens misforståelse ble ikke rettet opp.  

Friluftsnemnda vedtok i 1994 å gå inn for bare friluftsliv i den videre reguleringsprosessen. De anbefalte at skytterlagene skulle få fem år på seg til å flytte ut av Tromsdalen. Vedtaket ble oversendt til byutviklings planseksjon, som sa at de ikke har kapasitet til å gjennomføre vedtaket. 

Når historien skal gjenfortelles, skriver Kultur i 2005 (saksbeh. Børge Pettersen, undertegnet Kultur og idrettssjef Kåre Sørensen og rådmann Svein Rudaa): «[Flerbruks-] Planen ble i januar 1994 behandlet i hovedstyret for kultur, som gjorde vedtak i samsvar med konklusjonen. Det ble midlertidig ikke avsatt midler til å gjennomføre vedtakene.» Med  «avsatte midler», mente Kultur den manglende kapasiteten til byutvikling? Eller at kommunen ikke hadde midler til å erstatte skytebanene fordi man trodde man hadde erstatningsansvar?

Om den samme historien skriver Byutvikling i 2004 (saksbeh. Tone Hammer): «Dette arbeidet resulterte i Flerbruksplanen, vedtatt i 1994. Denne planen gir ikke noen endelig avklaring på konfliktene..» Stemmer det? Friluftsnemnda prioriterte friluftsliv over skyting. «.. men antyder et behov for å flytte skytebaneaktivitetene.» Det ble fattet et vedtak der man skulle regulere bort skytingen i den videre reguleringsprosessen.

1999  - Eiendoms juridiske kompetanse

I kommunen var det Eiendom hadde juristene. Hit gikk man for juridisk bistand. Kontorleder for Eiendom, Marianne Knapp, skrev i 1999: «Tomtekontoret vil for øvrig bistå i forbindelse med eiendomsrelaterte og erstatningsmessige spørsmål [i skytebanesaken].» Kultur har understreket dette med rød penn. 

Kultur utredet skytebanesaken etter juridiske råd fra Eiendom. Hvilke premisser gav Eiendom når kommunen på 2000-tallet gjør nok et forsøk på å regulere Tromsdalen til friluftsliv?

I Knapps brev til rådmannen, Kultur og Byutvikling refereres det til saksdokumenter for praktiske og formelle problemstillinger: «..saksdokumenter fra 1992/93, bl.a. forslag til ”Flerbruksplan for Tromsdalen” og saksfremlegg til hovedstyret for kultur i sak 63/92.» Flerbruksplanen beskrev interessene og konfliktene i Tromsdalen. Sak 63/92 var et saksframlegget fra konstituert kommunaldir. Jørgen Vollan og miljø- og plansjef Odd Kåre Sørensen, hvor de gikk inn for at riflebanen skulle legges ned, men at pistol- og leirduebanene skulle bli. (Sørensen ble sekretær i TJFF seks år senere.)

Knapp refererte ikke til sak 5/94, hvor hovedstyret for kultur [friluftsnemnda] gikk inn for at all skyting skulle ut av Tromsdalen. Hun tok ikke med sak 14/95, hvor det ble vedtatt å finne ut hva nye skytebaner ville koste. Ikke relevant informasjon? Hun tok ikke med politiske vedtak, som for eksempel 1984-vedtaket som tillot til skyting til 1994.

Hva viser brevet om Eiendoms forståelse av skytebanesaken? Knapp visste at den kommunale leieavtalen med Glimt [for riflebanens standplass] kunne sier opp med ett års varsel etter 1985. «Etter 1985 ansers derfor avtalen fornyet med ett år av gangen, og løper inntil denne blir oppsagt.»

Knapp visste at det fantes mer enn én avtale mellom den private grunneier og Glimt skytterlag, for avtalene blir omtalt i flertall. «For resten av området, ca 230 da., er det i 1983 inngått festeavtaler mellom Glimt og private grunneier for en periode av 20 år. Perioden utløper i år 2003.»  Men Knapp har ikke fått med seg at én av de to avtalene ble fornyet i 1993 og løper til 2033.

Eiendom erkjenner gyldigheten av «bortfallsklausulen». Eiendom skriver: «Avtalene …inneholder dessuten en bortfallsklausul, hvis det blir truffet bestemmelser som forutsetter avvikling av skyteaktivitetene i området.» Altså, om kommunen skulle bestemme at skyteaktiviteten skulle avvikles, ville de private leieavtalene falle bort.

Eiendom skrev at det vil koste å erverve skytebane-eiendommen til friluftsområde. «..må det utarbeides en juridisk vurdering som omhandler erstatningsmessige spørsmål i forbindelse med regulering.. Dette vil dreie seg om eventuell innløsning og/eller ekspropriasjon ..av.. arealer som berøres av skyteaktivitetene.».

Men Knapp forteller ikke at Miljødirektoratet fullfinansierer oppkjøp av friluftsområder av regional og nasjonal betydning. Dette blir påpekt av Byutvikling i 2005: «Fylkesmannens Miljøvernavdeling har oppfordret Tromsø kommune til å søke om statlig tilskudd til varig erverv av friluftsområder av regional betydning. Tromsdalen kommer inn under kategorien regionalt viktig friluftsområde, og det er antydet at det er gode muligheter for å få tilskudd til slikt oppkjøp.»

Eiendom skrev at uansett ville det bli dyrt. «Det vil under enhver omstendighet medføre kostander for kommunen å vedta å gjennomføre flytting av skyteaktiviteten fra Tromsdalen.» Å avslutte skytinga ville ikke ha kostet kommunen noe. De kunne ha sagt opp leieavtalen for riflebanen og rifleskytinga ville ha opphørt. De kunne ha ulovlighetsoppfulgt pistol- og leirduebanene, og disse banene ville blitt stengt. Å kjøpe området til friluftsliv ville vært «gratis» med midler fra staten. Kommunen hadde ingen lovpålagt oppgave å skaffe nye baner.

Knapp mente at den beste løsningen var å finne nye baner til skytterlagene. Hun anbefalte at kommunen avventet behandling av kommuneplanens arealdel. Med andre ord, Eiendom mente man burde sette reguleringen på vent.

2001 - Kommunen kunne kjøpt hele Tromsdalen til 700.000 kr

Ikke lenge etterpå ble kommunen tilbudt å kjøpe Tromsdalen ganske rimelig. Det ville ha kostet 700.000 kr å erverve området til friluftsliv. Noe staten ville ha dekket. I avisa står det: «Kommunen er blitt presentert innspillet, og nå venter grunneierne spendt.» Men grunneierne ble møtt med stillhet, de fikk ikke svar fra Eiendom. I stedet kjøpte Eiendom opp en og en eiendom noen år senere. Bare Jensen-eiendommen kostet 1 million - inkludert forurensing til rundt 40 millioner. 

2000 - Tromsdalsutvalget

I 2000 ble Tromsdalsutvalget oppnevnt for «å foreta en helhetlig vurdering av utviklingsplanen fra Tromsdalsbrua til Tromsdalstinden». Utvalget bestod av politikere og administrasjon. Kåre Sørensen (Ap) ble leder. De andre politikerne var Karin Glad og Gunnar Pedersen (H). Rådmannen oppnevnte Kurt Krutnes fra Byutvikling, og Erik Haagensen og Børge Pettersen fra Kultur. Noen personer ble byttet ut, blant annet overtok Tor Zachariassen for Sørensen.

Utvalget delte arbeidet opp i to; den enkle delen var TUIL området og campingplassen, noe de kom i havn med for området ble regulert. Den vanskelige delen var området fra gravlunden og opp til Tindfoten.

2000 – Hvem hjalp til med å forstå leieavtalene?

Mens kommunen jobbet med å få oversikt til regulering, mobiliserer TJFF. På slutten av 2000 kan man lese i TJFFs styreprotokoll «Sak 1: Skytterbanen i Tromsdalen. TJFF kan alle sine juridiske formaliteter. Det har vært avholdt møter med …Sverre Martens.» Tidligere leder for TJFF Martens var på dette tidspunktet tingrettsdommer og sorenskriver. 

Noen måneder senere, 24. april 2001, diskuteres skytebanesaken igjen. «Til stede: Kjetil Sagerup (leder), Terje Jacobsen, Einar Mellomgård, Geir Hansen, Odd-Kåre Sørensen [tidl. parksjef]... Sverre Martens skal bistå styret i å gå gjennom saken i forhold til avtaler som foreligger.» Sorenskriveren skulle bistå TJFF i møte med kommunen og forklare dem leieforholdene. 

2003 - Tromsdalsutvalgets sluttrapport

Så hva forstod Tromsdalsutvalget om leieavtaler for skytebaneområdet? Kommunen må ha trodd at leieavtalene gav en rettighet til å skyte som måtte erstattes. For sluttrapporten konkluderte med at kommunen måtte betale for nye baner for å få slutt på skytinga i Tromsdalen. «For å finne en løsning på skytebaneproblematikken i Tromsdalen må kommunestyret være villig til å avsette nødvendige midler til planlegging av de alternative stedene å anlegge skytebaneanlegg på, samt å bevilge midler til flytting og gjenoppbygningen av disse.» Det ville ha vært snakk om mange millioner. 

Kultur og idrett som leverte rapporten (saksbehl. Børge Pettersen) skrev: «På midten av 50-tallet etablerte Glimt Skytterlag seg med skytebane i området ved Sportskafeen. Senere, på 70-tallet, kom også Tromsø Jeger og Fiskeforening og Tromsø Pistolklubb og etablerte seg med egne skytebaneanlegg på det området Glimt disponerte.» Glimt disponerte ikke dette arealet før 11. mai 1983.

Kultur gjenga den samme versjonen som Glimts advokat presentere til rettsaken i 2014. Han feilkoblet leieavtalene. Advokaten skrev at Glimt leide området til pistol- og leirduebanene allerede i 1955. Han skrev at 11. mai 1983 avtalen var en fornyelse fra 1955. Men det var 25. mai avtalen som var en fornyelse, dvs nedslagsfeltet til riflebanen. 

I 1985 visste Sverre Martens og TJFF at det fantes to leieavtaler og at avtalen for pistol- og leirdueområdet var fra 1983. De visste også at avtalen for pistol- og leirdueområdet ikke var tinglyst. I TJFFs møteprotokoll fra 4. februar 1985 står det: «Tilstede Kjell Robertsen, Sverre Martens, Arild Lorentsen, Leif Hansen, Kjell Guttorm Eriksen, Jan Olaisen og Olav Førde. Skriftlig [framleie-] kontrakt med Glimt fram til år 2003 er inngått. Kan foreløpig ikke tinglyset fordi Glimt ikke har tinglyst sin kontraktdenne delen av leiearealet (Glimts kontrakt av 11.5.83)». 

2004 – Reguleringsplan fra byutvikling

15 år etter første forsøk på å regulere Tromsdalen, leverte Byutvikling en reguleringsplanen for Tromsdalen: «L12 1157 Friluftsområder i Tromsdalen». (Saksbehl. Tone Hammer og byutviklingssjef Eirik Øwre)

I sammendraget står det: «Etter rådmannens syn er eksisterende skytebaner uforenelig med områdets bruk som rekreasjonsområde. Det avsettes derfor ikke arealer til skytebaner... Kommunen må derfor bidra til at skytebanene flyttes.» Rådmannen mener altså at kommunen bidra til flytting av banene. Eller som det også står i saksframlegget: «Byutviklingssjefen er klar over at virksomheten på skytebanene i Tromsdalen fortsette inntil man finner annen lokalisering.» Det er vanskelig å få tak i hvorfor byutvikling mente at kommunen ikke kan trekke tilbake skyte-tillatelsen gitt til Glimt i 1955.

I saksframlegget kom det fram at skytterlagene ville kreve erstatning av kommunen om banene stengtes. «Skyteinteressene vil kreve erstatning fra kommunen for de anleggene disse har etablert i Tromsdalen. ... De ulike skyteinteressene anslår sine krav til flere millioner.» Dette er rettsaken som kommunen har fryktet i alle år, og som ble referert til senest i 2014.

Den 20. april 2005 ble reguleringsplanen vedtatt av kommunestyret.

2009 - Eiendom har ikke oversikt over eiendommer 

I avisa iTromsø 16. desember 2009 står det: «Fagsjef på Eiendom, Marianne Knapp, vil heller se fremover enn å grave etter gamle kontrakter med Glimt skytterlag. "Siktemålet er å få til avtaler med grunneierne – også dem som eier grunn på skytebanen, for å overta."» Kommunen kjøpte Jensen-eiendommen med skytebanene i 2004.  

2010 – Kommunestyret vedtar skytestans

I 2010 prøver kommunen nok en gang å få slutt på skytingen. Saksfremlegget fra Byutvikling 11. februar 2010 skiller seg ut fra alle tidligere saksframlegg. (Saksbehl. Per Hareide, byutviklingssjef Eirik Øwre, rådmann Gøril Bertheussen)

 «Det er viktig å holde fast ved at ny lokalisering ikke er knyttet til hvorvidt Tromsdalen skal opprettholde skytebanene eller ikke. De er vedtatt nedlagt. De juridiske sidene med hensyn til rettigheter til nåværende anlegg og ansvaret for nye anlegg må løses gjennom juridiske prosesser.» Rettsaken om erstatning fikk altså bare komme. Kommunen følte seg trolig trygg på at de ikke ville tape.

Det står også at dersom kommunestyret ikke bevilger penger til å finne alternative skytebaner, må man prioritere å stenge banene i Tromsdalen. «Inntil kommunale midler foreligger synes kommunens innsats å måtte rettes inn på å få avviklet skyteaktiviteten i Tromsdalen.»

Kommunestyret vedtok 23. juni 2010 at rådmannen skal planlegge og gjennomføre flytting av skytebaneaktivitetene til Kjoselvdalen og Ordalen. De vedtok også: «Formannskapet forutsetter at 2010 er siste år med skyteaktiviteter i Tromsdalen, og at veistegning dermed opphører for godt etter årets sesong.»

2011 – Eiendom skriver at kommunen ikke kan stenge skytebanene

Men som en saksbehandler undertegnede har snakket med sukket og sa: «Skytebanesaken er som en bomerang. Den kommer alltid tilbake.» Eiendom skrev et nytt saksfremlegget. (Saksbehl. Anne Cathrine Arnesen, Eiendomssjef Beate Németh, rådmann Gøril Bertheussen)

Administrasjonen skrev at man kunne ikke avslutte skytingen i Tromsdalen. De ønsket å utrede flere lokaliteter, og innstilte på at leirdue- og pistolskytingen fikk fortsette til nye erstatnings-skytebaner var klare.

Det står i saksframlegget: «Rådmannen har satt sammen en arbeidsgruppe bestående av; Irene Valstad Simonsen, Rådmannen, Anne Cathrine Arnesen, Eiendom (prosjektleder), Børge Pettersen, Kultur- og Idrett, Erland Loso/Erik Eidesen, Byutvikling. Arbeidsgruppen måtte avklare hvilke rettigheter skytterlagene har, og hvilke muligheter kommunen har for å kreve avvikling av aktiviteten.» Spennende, tro hva Eiendom fant ut?

«Festekontrakten som er tinglyst på 17/1/85 fornyes automatisk for ett år av gangen, hvis ikke kontrakten er sagt opp av kommunen med ett års varsel.» Jo, det stemmer. Men Eiendom informerer ikke om konsekvensen ved å si opp avtalen; opphøring av rifleskytingen uten økonomiske konsekvenser for kommunen.

«Avtalen på 16/5 og 16/7 (hvor klubbhus, selve riflebanene, leirduebaner og pistolbane ligger) ble fornyet av daværende eier i 1993, og gjelder i 40 år.» Kommunen tror at det bare finnes én avtale for hele Jensen-eiendommen, når det finnes to. Én fra 1955 og én fra 1983. Det var 1983-avtalen for pistol- og leirdue som i 1993 ble fornyet med 40 år.

«Skytteraktiviteten har pågått i Tromsdalen siden midten av 50-tallet, og vokst trinnvis. På den tiden var det ikke nødvendig å byggemelde de mindre installasjonene, og senere lovgivninger har i utgangspunktet ikke tilbakevirkende kraft.» Eiendom får ulovligheter på pistol- og leirduebanene til å handle om bygg. Men den alvorlige ulovligheten var etablering og utvidelser av en farlig aktivitet. Skyting er ifølge plan- og bygningsloven en farlig aktivitet som krever reguleringsplan.

Pistolbanen hadde ikke har fått noen bygg etter-godkjent. Saksbehandler Arnesen tøyde trikken og skrev at godkjenning av et grillhus på pistolbanen måtte ses på som aksept av skyteanlegget.«Pistolanlegget, som er det største fysiske anlegget, ble oppgradert i forbindelse med Norgesmesterskapet i 1991. Dette ble feilaktig ikke omsøkt før etter at anlegget stod ferdig... Kommunen foretok seg imidlertid ingenting, og saken ble liggende. Grillhuset er imidlertid akseptert i senere tid (2001), noe som i rettslig forstand kan tolkes som en aksept av anleggenes eksistens.»

Men grillhuset ble ikke bygget på pistolbanen. Det var Tromsø Jeger og Fiskeforening som søkte om å få bygge grillhus - på leirduebanen. Dette visste Byutvikling. 

​​​​«Når det gjelder å avvikle aktiviteten til skytterlagene i Tromsdalen, kan kommunen starte prosessen med å si opp avtalene. .. man må forvente [at det] resulterer i at kommunen gis et betydelig erstatningsansvar.» Har Eiendom glemt det som de skrev i 1999? «Avtalene …inneholder dessuten en bortfallsklausul, hvis det blir truffet bestemmelser som forutsetter avvikling av skyteaktivitetene i området.» Altså om kommunen vedtar skytestans, faller alle leieavtalene bort.

«Konklusjon:
 Kommunestyret kan i utgangspunktet ikke kreve opphør av lovlig aktivitet.» Jo, de kunne trekke tilbake tillatelsen gitt i 1955. Eiendom anbefalte «.. at Tromsø Jeger- og Fiskeforening og Tromsø Pistolklubb får fortsette sin aktivitet i Tromsdalen fram til nytt anlegg står ferdig.»

2011 – Skyting som stenger turveien skal ut av Tromsdalen

Saksframlegget følger skytebanesaken når den dukket opp i Kultur, idrett og oppvekstkomiteen februar 2011. Et av komité-medlemmene  Kjell Robertsen (Ap) var tidligere formann for TJFF og fikk i 1981 ansvaret for den store utvidelsen av leirduebanen. Komiteen vedtok: «Leirdue- og pistolskyting kan foregå i Tromsdalen fram til og med 2012, eller fram til nytt anlegg er klart.» Formannskapet var enig.

Saken kom til kommunestyret 23. februar. Øyvind Hilmarsen som har vært medlem i TJFF siden sin ungdomstid, spurte rådmannen: «Ordfører. Jeg vil bare spørre rådmann om kommunestyret har lov til å nedlegge forbud mot skytinga i Tromsdalen.»

Fungerende rådmann Per Limstrand svarte: «Ordfører. Spørsmålet er vanskelig og komplisert å ta på direkten. Når det gjelder å nedlegge forbud er det vel rimelig klart at kommunen har ikke noe direkte hjemmel. Det ligger jo en privatrettslig avtale til grunn mellom kommune og skytterlaget Glimt. ..Om det er kommunestyrets vilje at skytinga skal opphøre …må man rett og slett ekspropriere de rettighetene som ligger til grunn. Akkurat det som jeg sier nå, bygger på et notat som Eiendomssjefen har fått av en av sine jurister.»

Selv om rådmannen måtte ta spørsmålet på direkten, så hadde han beleilig nok et notat å referere til. Rådmannen nevnte ikke leieavtalenes bortfallsklausul, manglende innbetalt leie eller manglende regulering til skyting. Kåre Sørensen (Ap) snakket for døve ører når han gjorde kommunestyret oppmerksom på at «kommunen kan si opp avtalen med rifleskyting i dag.»

Etter forslag fra Ap, Sv og Sp ble det vedtatt: «Kommunestyret forutsetter at skyteaktiviteter i Tromsdalen som medfører stenging av veien flyttes ut av Tromsdalen foran årets sesong.» 

2011 – Rådmannens notat som ble borte

I 2015 ba Folkeaksjonen for et åpent Tromsdalen om å få innsyn i notatet som rådmannen fikk fra Eiendomssjefen. Eiendom svarte ikke. Folkeaksjonen klaget til Fylkesmannen, som ba kommunen utlevere notatet. Fortsatt ingen svar fra kommunen. Folkeaksjonen ba Fylkesmannen om å purre på.

Eiendom (saksbehl. Benedikte Rørvik Nilsen og Leder for Eiendomskontoret Marianne Knapp) svarte til slutt: «Uansett er vi ikke i stand til å finne dokumentet da det ikke har latt seg identifisere så langt.» De fant ikke notatet som hadde vært på tre par hender; jurist, eiendomssjef og rådmann.

I etterkant av kommunestyremøtet i februar 2011 brukte kommunen brukte 6,7 millioner på skytebanesaken. Politikere trodde at man måtte bygge nye baner for å få slutt på skytinga i Tromsdalen. Mye penger henger på et notat som kommunen ikke finner. 

Undertegnede har nå også bedt om notatet, men undres på om det faktisk finnes. Arkivtjenesten finner ikke notatet og har åpnet en innsynsbegjæring.

2011 - Politiet åpnet veien samtidig som det ble skutt på pistol- og leirduebanene

Etter at de folkevalgte vedtok at turveien skulle være åpen i 2011, hadde kommunen et møte med politimester Truls Fyhn. Fyhn bestilte så en sikkerhetsrapport fra Rieber AS, som utreder skytebaner.

I 2008 skrev Rieber en rapport hvor det kom fram at 100 meter riflebanen kunne brukes mens turveien var åpen. Det var feltskytingen ved pistolbanen som var farlig. På bakgrunn av 2008-rapporten ble turveien stengt. Men i 2011 når turveien skal åpnes, har Rieber «glemt» feltskytinga. Han gav klarsignal til pistol- og leirdueskyting med åpen turvei.

Den 25. mai vedtok kommunestyret å la leirdue- og pistolskyting fortsette, og bevilget 1.1 millioner i kompensasjoner og opprydding av riflebanen. 

Del med dine venner