Ulovlig etablering og inhabil saksbehandling

Tromsø kommune avslår søknader om å øke skyteaktiviteten i Tromsdalen; Jeger og Fisk sin søknad i 1966 og Glimts forsøk på en sivilt/ militært baneutvidelse i 1971. Kommunen sier at de ikke vil regulere området til skyting og går imot utvidelse av Glimts bane. Til tross for dette bygges to nye skytebaner, leirdue og pistol - uten søknader og tillatelser. Begge banene utvides på samme måte - uten søknader og tillatelser. Hvordan var dette mulig uten at kommunen grep inn? Hvem var aktørene?

Bare én skytebane får tillatelse

Som nevnt i forrige blogg: Tromsøysund kommune gir Glimt tillatelse til å bygge sin riflebane i 1955. Leieavtaler inngås og tinglyses, spaden stikkes i jorda. Til og med Heimevernet får godkjent en leieavtale med Glimt av kommunen om bruk av riflebanen.

Søknadsprosessen i 1955, 1966 og 1970 viser – om noen skulle tvile – at det måtte søkes politisk godkjenning fra en kommune for å anlegge eller utvide en skytebane. Dette er ikke noe byråkratiet kan bestemme. En hel utredningsprosess settes i gang, flere må gi tillatelser. Området må reguleres, bygg må godkjennes, politiet skal vurdere sikkerhet og forurensningsmyndigheter må gi tillatelse til utslipp. 

Kommunale reguleringsplaner

Bygningsloven trer i kraft 1. januar 1966. I loven kommer det tydelig fram at skytebaner er fareområder og krever reguleringsplan (§25) i tillegg til godkjenninger av bygg. 

Politiets godkjenning

I 1971, i prosessen med å søke om sivil/militær skytebane i Kjoselvdalen, skriver politiet at justisdepartementet må godkjenne skytebanen. Glimt Skytterlag skriver at [den gangen de anla sin bane i 1955] så måtte forsvarsdepartement godkjenne riflebanen. På 50, 60 og 70-tallet var det altså ikke politiet som godkjente skytebaner.

Men dette endres i 1977. Da kommer et rundskriv til alle lensmenn og politimestere fra justis- og politidepartementet; «Forskrift om anlegg av, kontroll med og godkjenning av sivile skytebaner». Politiet får ansvaret å godkjenne sikkerheten ved nyanlegg, ombygging og utvidelse av sivile skytebaner. 

Utslippstillatelse

I forbindelse med skytebanen i Kjoselvdalen, sender Fylkesmannen brev til blant annet Tromsø kommune. Det gjøres klart av det må søkes utslippstillatelse for skytebanen fra Statens vann- og avløpskontor etter lov fra 1970. Det må innhentes en tillatelse til å forurense.

1971 og 1991 - Pistolbanen bygges og utvides uten søknader

Tromsø Pistolklubb anlegger sin pistolbane i Tromsdalen uten å søke Tromsø kommune. Dermed blir det heller ikke søkt tillatelse fra Statens vann og avløp eller justisdepartementet/politiet. Pistolklubben skriver årstallet «1971» i våt sement. Dette til tross for at kommunen har gått imot utvidelse av Glimts riflebane og regulering til skyting. Leder for Tromsø Pistolklubb var Ottar Skjolde.

Pistolbanen utvides til NM i 1991. Heller ikke da søkes kommune, politi eller forurensningsmyndigheter. Leder var da Erik Jensen. Han snakker usant i 1992 når han i brev til kommunen skriver at pistolklubben begynner å arbeide på sin provisorisk bane tidlig på 1960-tallet.

 

På flyfoto fra 1968 var det bare skog hvor banen i dag ligger. Der var ingen provisorisk bane. På flyfoto fra 1978 kan man se ei lysing i skogen, banen er anlagt. 

Flyfoto 1968

 

Flyfoto 1978

1967 - Leirduebane bygges uten søknader

Når Tromsø og Omegn Jeger og Fisk søker om å bygge leirduebane i 1965 må man anta at leirduebanen ikke var anlagt. Banen ble nok ikke bygget i 1966, for da venter Jeger og Fisk fortsatt på svar fra kommunen. Kanskje bygges den i 1967? På flyfoto fra 1968 ser man én standplass hvor dagens leirduebaner ligger. I 1978 viser flyfoto fortsatt bare den ene standplassen.

Hva skriver Tromsø og Omegn Jeger og Fisk i sine møtebøker?

I møteboka til Jeger og Fisk «1922 - 1952» står det selvsagt ingenting. Boka «1952 – 1973» mangler. Den ble ikke levert inn til Statsarkivet slik de andre bøkene ble. I denne boka burde avslaget fra 1966 være nevnt, samt den nye etableringen rundt 1967.

I boka «1973 – 1984» diskuteres behovet for å drenere leirduebanen. 1974: «Forman [for leirdue og jaktutvalget] Knut Jensen bekreftet videre at det må gjøres en del arbeid med banen – drenering etc.» Lederen for Jeger og Fisk er den samme som i 1966; Ivar Iversen. Han mottok brevet fra kommunen med avslaget og etablerer banen et annet sted uten søknad.

På styremøte i 1978 diskuteres det å føre opp en hytte uten tillatelse, og derfor må den være lett å rive: «Når det gjelder leirduebanen ble spørsmålet om «innsmett» drøftet. Med dagens byggerestriksjoner må det kun bli tale om noe provisorisk som lett kan rives eller flyttes. Leirdueutvalget skal se på en hytte på Skattøra. Hvis denne fortsatt er til salgs og kan nyttes skal man komme tilbake til saken. Spørsmålet skal eller drøftes nærmere i utvalget.» Jeger og Fisk er klar over gjeldende lovverket. Hytta ble ikke oppført – enda. 

 

1981 «Oppbygging av leirduebanen» uten søknader

Jeger og Fisk utvider banen i 1981 - uten søknader. Da er P. O. Kolsum leder. Kjell Robertsen er nestleder. Knut Jensen og Reidar Nilsen er styremedlem og Tom Arne Olsen er kasserer. 

Styremøte 29. april 1981: «Sak 3: Oppbygging av leirduebanen. Kjell Robertsen utnevnt til å lede all oppbygging av leirduebanen… Kjell Robertsen krever at ingen skudd skytes før banen er ferdig. Styret er enig i dette.» 

 

Oppføring av hytte på leirduebanen, også uten søknad

Styret i 1982 består av leder P. O. Kolsum, Kjell Robertsen, Tom Arne Olsen og Kåre Iversen. I hytte- og leirdueutvalg er Sverre Martens; jurist og blivende tingrettsdommer og sorenskriver. Han deltar på styremøter. På årsmøtet diskuterer de å flytte klekkerihytta opp til leirduebanen. Men ingen beslutning ble tatt.

Men på styremøtet den 24.11.82 skriver de at «Hytta har kostet ca 27.000.» Dette er trolig hva flyttingen har kostet. Den ble ikke søkt oppført.

På styremøte 7. september 1983 skrives det: «Grunneier har beklaget seg over at hytta ble oppført uten hans vitende. Dette var i midlertidig avklart med Glimt på forhand. Forholdet til kommunale myndigheter for hytta er ikke avklart. KGE [Kjell Guttorm Eriksen] tar seg av dette. Når dette forhold er ordnet antas grunneier å bli blidgjort.»

Jeger og Fisk vil søke godkjenning fra kommunen av hytta for å blidgjøre grunneieren. Ikke fordi man tenkte at det var viktig/ riktig med kommunal godkjenning.

1984 – Glimt søker om å forlenge leieavtalen med kommunen

Glimt Skytterlag sender en søknad til kommunen 4. november 1983. De ber om fornyelse av leieavtalen med minst 20 års slik at «man kan få statsmidler til f. eks. hovedreparasjoner av baneanlegg..» 

Parksjef, Rune Austad, går imot fornyelse. Han referer til avslagene i 1966 og 1971. «Dette viser at det allerede i 1966 var en betydelig konflikt mellom friluftsinteressene og aktiviteten ved skytter-baneanlegget i Tromsdalen. I dag har det gått nærmere 30 år siden skytterlaget Glimt startet opp med skytebane. Endringer i samfunnsstrukturen er årsak til et større behov for rekreasjon og friluftsliv… En skytebane i området er til hinder for friluftsaktivitetene

Han referer også til at kommunestyret i 1983 fattet et totalforbud mot jakt i Tromsdalen: «Det er et skritt i riktig retning, som gjør det mulig for allmenheten å ferdes trygt i området i den tida jakta varer

Inhabil saksbehandling

Tomtekontoret (som i dag er Eiendomskontoret) går inn for 20 års forlengelse av leieavtale. Saksbehandler skriver at «Tomte- og Boligsjefen mener at det ikke er saklig og rimelig grunn til å nekte forlengelse av kontrakten.» Dette til tross for at ved hvert veikryss har de folkevalgte avslått søknader om skyteaktivitet. Saksbehandler refererer til 1966 og 1971 prosessene.

Innstilligen går uavkortet i favør av Glimt. Hun skriver at når de 20 årene er omme, må Glimt få et nytt areal fra kommunen: «Det tas forbehold om at Glimt skal fravike arealet uten omkostninger for Tromsø kommune dersom Glimt blir tildelt annet areal for skytebaneanlegg.» Det forslås ei leie på 5 kr.

Saksbehandler er Inger Lyng. Hun er ektefelle til Sverre Martens, som er sekretæren i Jeger og Fisk i 1984. Martens deltok på de fleste styremøter i 1983. Dersom Glimt ikke får fornyet leieavtalen med kommunen, bortfaller leieavtalene for leirdue- og pistolbanene. Lyng blir senere kommuneadvokat og er i dag lagmannsdommer.

Lyng skriver: «Tromsø kommune har en lovbestemt plikt til å hjelpe Det frivillige skyttervesen med baneanlegg.» Mange folkevalgte har trodd at kommunen har en lovpålagt oppgave å ha skytebaner. Kan «troen» komme fra dette sakspapiret?« Plikt» og «lovpålagt oppgave» har ikke stått i tidligere papirer. Undertegnede ringte Miljødirektoratet i 2015. Svaret er kontant: «Nei, kommuner har ingen lovpålagt oppgave å ha skytebaner. Det eneste de er lovpålagt, er å arrangere den teoretiske jegerprøveeksamen.»

Formannskapet vedtar å tilby en forlengelse på leieavtalen med 10 år, men Glimt undertegner ikke avtalen. 

Sakspapirer slutter å følge saken

Rune Austad slutter som parksjef. Trolig i 1984/85. Lyng og Austad er de siste som referer til 66 og 71 avslagene. Sakspapirene slutter å følge saken. En ny parksjefen overtar; Odd Kåre Sørensen. Han blir senere nestleder i Jeger og Fisk (1998). Allerede i 1986 gir han klarsignal til godkjenninger av bygg på leirduebanen.  

Uten kunnskap om prosessene og vedtakene fra 60- og 70-tallet blir det plass til en annen fortelling; Skytebanen (for kommune vil tro det er ett anlegg) ble etablert før 1965 og på den tiden trengte man ikke å søke om å anlegge en skytebane.

Så feil kan man ta. 

Del med dine venner