Kan Jens Ingvald Olsen stole på sin administrasjon? Del 1

Handler skytebanesaken om et politisk ønske om å ha et skytebane-sportsanlegg i Tromsø? Eller tror politikerne at kommunen må finne alternative skytebaner for å få slutt på skytinga i Tromsdalen? Eller er forklaringen at konflikten i dalen er en katalysator; sportskytebaner ville ikke ha fått millioner av kroner og politisk prioritering uten at striden mellom friluftsliv og skyting virket umulig å løse.

Administrasjon skriver saksfremlegg til kommunestyret. Administrasjon forteller om en skytebanesak som vil koste - uansett hva politikerne foretar seg. Men stemmer innholdet i saksfremleggene? I dette øyeblikk sendes skytebanesaken rundt i rådhuset, på leting etter svar og tillatelser. Vil administrasjonen hale ut tiden og lete etter unntak i lover - for å beskytte egne feil? Eller vil de praktisere åpenheten som byrådet ønsker? Hva tyder stillheten på? 

1955- 1971 – En kort oppsummering for nye lesere

I 1955 behandles en søknad fra Glimt Skytterlag om å anlegge en riflebane i Tromsdalen. Den første søknaden avslås, den andre innvilges. Det gis en tillatelse på 30 år. Dermed kan to leieavtaler for riflebanen tinglyses; en avtale mellom Glimt og grunneier Jensen for nedslagsfeltet, én avtale er mellom Tromsøysund kommune og Glimt for standplassen.

I 1965 søker Tromsø og Omegn Jeger og Fiskeforening om å få etablere sportskytebaner i Tromsdalen. Saken utredes og innstillingen fra rådmannen til formannskapet er positivt. Men formannskapet avslår søknaden enstemmig i 1966.

I 1970 kommer er brev fra forsvarsdepartementet der kommunen bes om å ta kontakt med Glimt skytterlag for å utvide riflebanen til et sivilt/militære skytebane. Også denne henvendelsens utredes. En militær/sivil skytebane avslås av kommunestyret i 1971, kommunen vil ikke regulere Tromsdalen til skyting.

Tromsø og Omegn Jeger og Fiskeforening anlegger sin bane i 1967 og utvider den kraftig i 1981. Tromsø Pistolklubb anlegger pistolbanen i 1971 og utvider den til NM i 1991. Ingen av skytterlagene søker kommunen om tillatelse. 

1984 - Tromsø Jeger- og Fiskeforening er avhengig av Glimt 

Glimt søker i 1983 kommunen om å fornye leieavtalen for riflebanens standplass. De søker om 20 års forlengelse. Park- og friluftsnemnda går imot.

Glims søknad behandles videre hos teknisk rådmann. Saksbehandler er Inger Lyng, hun er jurist og samboer med sekretæren i Tromsø Jeger- og Fiskeforeing, TJFF. Saksfremlegget går uavkortet i favør av Glimt. Lyng skriver at det ikke finnes rimelige eller saklige grunner til ikke å forlenge avtalen, til tross for et tre siders brev fra parksjefen og et vedtak i friluftsnemnda.

Til avisa ITromsø svarte Lyng i 2016 at hun ikke anså seg som inhabil, da det var Glimts leieavtale hun behandlet. Undertegnede er uenig. I 1984 har Lyng foran seg begge avtalene til riflebanen; Glimts avtale med kommunen og Glimts avtale med grunneier Jensen. Avtalen mellom Jensen og Glimt ble fornyet 25. mai 1983, hvor et nytt punkt er tatt inn: «Hvis uforutsette ting måtte oppstå slik at Skytterlaget [Glimt] ikke får oppholde seg i Tromsdalen med skyting faller leieavtalen automatisk bort fra den dato skytingen må opphøre.»

Punktet er også tatt med i en helt ny avtale fra 11. mai 1983 mellom Glimt og Jensen. Avtalen gjelder for pistol- og leirdueområdet.

Leieavtale mellom Glimt og Jensen

Med andre ord, om kommunen trekker tilbake sin tillatelse ved ikke å fornye leieavtalen med Glimt, ville alle leieavtalene falle bort. Inkludert avtalen for skytebanen til TJFF.

Dette forstår styret til TJFF. Etter at parksjefen og friluftsnemnda går imot fornyelse av Glimts leieavtale, tas dette opp på styremøte 19. mars 1984. «Tilstede: Kjell Robertsen, Tore Lande, Jan Olaisen, Olav Førde, Eivind Vorland, Leif Hansen, Sverre Martens, Anne May Jensen. Sak 2: Leirduebanen. Vedtak i friluftsnemnda 21.2.84 med parksjefens framlegg ble referert. Foreningen vil delta i møtet mellom kommunen og Glimt. Formann [Kjell Robertsen] ordner dette.»

Hvem stilte fra TJFF? De hadde ikke møte med parksjefen, for friluftsnemnda gjør ikke om sitt vedtak. Skytterne møtte trolig teknisk rådmann Kaasen og saksbehandler Lyng. Deltok tingrettsdommer Martens i samme møte som sin samboer? 

1984 – Det ses gjennom fingrene

Saksbehandleren hos teknisk rådmann sitter på tre typer informasjon. Om hun legger disse sammen forstår hun at leirduebanen er etablert uten søknad. For det første vet hun at leirduebanen finnes. Hun vet trolig også at den ble kraftig utvidet noen år tidligere, i 1981. Da gikk leirduebanen fra være én standplass på ei myr til å bli tre skytebaner, med ca 16 standplasser og plattinger. Lyngs samboer, Sverre Martens, er i leirdueutvalget som forvalter banen. 

Leirdueutvalget TJFF 1984

For det andre forveksler ikke saksbehandleren de to private leieavtalene, slik som kommunen senere gjør. Lyng referer i sitt saksfremlegg til den private leieavtalen på 30 mål.

For det tredje vet Lyng at Glimts tillatelse bare er for arealet på 8 mål (standplass) og 30 mål (nedslagsfelt). Hun vet at leirduebanen ikke ligger på disse 30 målene, for dette er nedslagsfeltet til riflebanen. Dermed rommer ikke tillatelsen leirduebanen.

Og til slutt, Lyng har parksjefen sitt brev foran seg. Hun kaller hans historiske oppsummering for «rekapitulert etableringen av skytebaneanlegget i Tromsdalen». Han referer til saksbehandling fra 1966, 1971 og 1983. Leirduebanen er ikke en del av hans rekapitulering. Lyng vet dermed at det ikke finnes en godkjent søknad for leirduebanen.

Kanskje det var allmenn kjent at leirdue- og pistolbanene var ulovlig etablert? Rådmannen Tor Kaasen, som undertegner saksframlegget til Lyng, hadde vært med på samtlige tidligere behandlinger. Han anbefalte søknaden om leirduebanen i 1966. Han gikk imot en sivil/ militær skytebane i 1971. Han var positiv til skytebane i Kjoselvdalen i 1971.

I behandlingen av Kjoselvdalen skriver et utvalget, som består av blant annet skyttere: «Ved siden av geværskytebanen, har Tromsø Jæger- og Fiskeforening anlagt en lerduebane og Tromsø Pistolklubb en pistolbane.» Om rådmannen leste alle sakspapirer, visste han at leirdue- og pistolbanene var ulovlig etablert - for han hadde ikke behandlet disse søknadenet tidligere. Men heller ikke rådmannen foretar seg noe. 

1984 – Første vedtak på at skyting skulle opphøre

Rådmann Kaasen anbefaler at Glimt bør få fornyet leieavtalen med 20 år. Formannskapet er uenig, og tilbyr Glimt bare 10 år. Glimt kan dermed ikke søke midler til oppussing av banen, til det kreves en leieavtale på 20 år. Glimt undertegner ikke avtalen de blir tilbudt.

Når formannskapet vedtar å fornye tillatelsen med 10 år, sier de også at skytinga skal opphøre i 1995. Dette vedtaket går siden i glemmeboka.  

1991 – Leieavtale versus søknad

1984 er siste gang det refereres til vedtakene fra 1955, 1966 og 1971. Når sakspapirene blir «arkivert», skapes en ny forståelse i kommunen. Man tror at dersom skytebaner ble anlagt før bygningsloven (1965) behøvde man ikke å søke kommunen om tillatelse til å anlegge en skytebane. Kommunen tror at en leieavtale inngått før 1965, gir mulighet til å bygge skytebane på det leide arealet selv etter 1965. Med andre ord, kommunen tror at en leieavtale i seg selv gir en rettighet - til å skyte. 

Det skrives i saksfremlegg i 1991: «Gjennom sin behandling av søknad om leieavtale [for standplassen i 1955], kan man gå ut ifra at kommunen er gjort kjent med Glimt sin virksomhet.» Her misforstår saksbehandler tydeligvis. Hun tror at det ble søkt om en leieavtale. Hun tenker at når kommunen inngikk avtalen, var de klar over at Glimt brukte arealet til skyting. Slik gav kommunen en type indirekte tillatelse til å anlegge en skytebane. Hun var ikke kjent at Herredstyret behandlet en «direkte» søknad om å anlegge en rifleskytebane, der leieavtalen var et «bi-produkt».

1991 – Glimt vil fornye leieavtale for å hindre regulering

Like før sommerferien, den 26. juni 1991, vedtar kommunestyret å båndlegge Tromsdalen til friluftsområde, som betyr at området må reguleres innen 4 år.

Etter sommeren er over, den 9. september, sender Glimt et brev til eiendomssjefen i kommunen: «Glimt skytterlag har kontaktet grunneieren og avtalt en kontraktsforlengelse på førti år. Denne kontrakten er under utarbeidelse.» Er dette Glimts mottrekk til at kommunen ville regulere Tromsdalen til friluftsliv?

Leieavtalen ville følge med om kommunen ervervet Jensen-eiendommen til friluftsområde. En leieavtale er jo ei forutsetning for å få oppholde seg på et område. Men tror Glimt at leieavtalen gir mulighet til noe mer enn å leie? Tror Glimt at leieavtalen med grunneieren faktisk gir dem anledning til å skyte?

Det kan virke slik. Myrbakk, Gamst og Rørnes i TJFF skriver et innlegg i Nordlys den 7. mai 2004.
«Det TJFF har er en leieavtale i Tromsdalen for de neste 30 år. Hvis skytterne skal kastes ut av dalen av kommunen er det kommunens ansvar å bekoste ny skytebane.» I TJFF mener man at leieavtalen som ble inngått 11. mai 1983 med en privat grunneier og fornyet i 1993, gir dem en rett til å skyte selv om de ikke har søkt kommunen om tillatelse. De mener videre at dersom kommunen stenger de ulovlige anlagte skytebanene, er kommunen ansvarlig for å skaffe nye baner. 

1991 – Kommunen svarer med én gang

Glimts brev blir besvart med én gang, bare to dager etter at det er ankommet. Eiendomssjefen skriver til Glimt, med kopi til Glims advokat, grunneier Jensen og kommuneadvokaten (Inger Lyng). Eiendomssjefen ber om at leieavtalen ikke fornyes i påvente av en reguleringsplan. Han skriver: «Vi viser i den forbindelser til plan- og bygningsloven §20-6 om virkninger av kommuneplanen. Det framkommer her at tiltak … som kan føre til vesentlig ulempe for gjennomføring av planen ikke må gjennomføres..»

Eiendomssjefen mener altså at leieavtalen vil skape problemer for gjennomføring av reguleringsplanen. Da legger også han et annet innhold i leieavtalen enn bare leie. Han overser det faktum at kommunen behøver bare å si opp leieavtalen for standplassen, og all skytingen vil da opphøre. 

1993 – Bare én leieavtale fornyes

Glimt gjør alvor av brevet. I 1993 fornyer Glimt og Gunnar Jensen en leieavtale. Nettopp, de fornyer bare en av de to leieavtalene; avtalen for pistol- og leirduebanene. Leieavtalen for nedslagsfeltet til riflebanen blir ikke fornyet.

Hvorfor fornyer Glimt bare én avtale? I 1993 tror kulturavdelingen i kommunen at det bare finnes én leieavtale mellom Jensen og Glimt. Men til gjengjeld tror kommunen at den gjelder for hele skytebaneområdet og alle skytebanene. «Bob is your uncle». Kommunen ser nå ut til å tro at pistol- og leirduebanene har en leieavtalen fra 1955 - fra før bygningsloven trådde i kraft.

Om Glimt fornyet begge avtalene, ville det komme for en dag at bare en av leieavtalene var tinglyst; avtalen for nedslagsfeltet til riflebanen. For at leieavtalen for pistol- og leirduearealet fra 1983 skulle kunne tinglyses, måtte området først reguleres til skyting. Som igjen betyr at skytterlagene måtte ha søkt kommunen om tillatelse til å anlegge skytebanene. Det hadde de ikke.

1993 – Flerbruksplanen: Glimt leide alt i 1955

I utredingen Tromsdalen- er økt sambruk mulig fra 1993 står det: «Tromsø Jeger og Fiskeforening og Tromsø Pistolklubb etablerte seg på Glimt sitt område på begynnelsen av 1970 tallet.» Men Glimt leide bare nedslagsfeltet på 70-tallet. Glimt hadde ikke leid leirdue- og pistolområdet, selv om pistolklubben og Tromsø Jeger og Fiskeforeningen hadde etablerte seg der. 

Hvordan er saksbehandleren på kulturavdelingen blitt forledet? Hvem forteller henne at Glimt leier området til sportsskytebanene? For saksbehandleren så aldri leieavtalene, hun skriver at den ene leieavtalen var på 220 mål. Men ingen av leieavtalene var på 220 mål, derimot var den ene på 193 og den andre på 30 mål. Glimt var representert i arbeidet med flerbruksplanen ved Henning Westerås, som jobbet ved Byutvikling i kommunen. 

1992 – Riflebanen skal ut av Tromsdalen

Men tilbake til de politiske behandlingene av skytebanesaken og reguleringsarbeidet. Kommunaldirektøren for kultur legger fram ei innstilling til friluftsnemnda den 26. mai 1992. Det står i saksfremlegget at riflebanen «legger beslag på store solrike arealer.» Leirduebanen «legger beslag å et mindre areal i myrlendt terreng». «[Pistol-] skytebanen opptar et lite area.»

Om man anta at sikkerhetssonene til skytebanene ikke går utenfor det leide arealet, strekker de to leieavtalene mellom Glimt og Jensen seg er like langt opp på nordsiden av dalen. Men leirduebanens nedslagsfelt er ca. dobbelt så bred enn riflebanens. Riflebanens store beslag er på 38 mål. Leirdue- og pistolbanene ligger på et mindre og et lite areal på 193 mål.

Vries det på fakta? Kulturavdelingens administrasjon innstilling er å flytte riflebanen og la leirdue- og pistolbanen få bli. Instillingen blir undertegnet av miljø- og plansjefen som noen år senere blir sekretær i TJFF.

Den avlange riflebanen er uten gulmarkering. Leirduebanene er i øverst i den røde boksen, hvor sikkerhetssonen går over turveien. 

Alternativ 3 vedtas i friluftsnemnda, men de føyer på at banene får bare «bli inntil videre»

1992  – Erstatningskrav på flere millioner

I saksfremlegget fra 1992 kommer det fram hvem som er den største motstander av å flytte. I de tre alternativene som listes opp, tar man med konsekvensene. Ett er å la alle skytebanene bli. Et annet alternativ er å bare flytte Glimts riflebane og lar leirdue- og pistolbanene bli. Konsekvensen er at kommunen må være behjelpelig med å finne en ny riflebane. Det tredje alternativet er å flytte alle skytebanene, med da kan kommunen forvente erstatningskrav.

Altså om kommunen stenger leirdue- og pistolbanene, kan kommunen risikere erstatningskrav. Dette kravet vil TJFF måtte fremme for Nord-Troms tingrett, hvis leder da var en sorenskriver som nettopp har gått av som leder for TJFF.

Kilder som har jobbet i kommunen forteller at det ble framsatt trusler om rettsak fra TJFF, hvor de ville kreve 8 millioner av kommunen. Dette er ikke så langt unna hva skytterne skisserer nye baner vil koste; 6.7 millioner. 

Kommunen får skytterbanene i Tromsdalen taksert. «Prisene ovenfor er beregnet for nye anlegg og gir ikke riktig prisbilde av verdien av dagens anlegg i Tromsdalen. I november 1993 ble det foretatt en taksering av skytebaneanleggene for å få klarlagt hvilke verdier de representerer. Glimts skytterlag, geværskytebanen kr 680.000,- Tromsø Jeger og Fisk, lerduebane: kr 450.000,- Tromsø Pistolklubb, pistolbanene: 640.000,- Til sammen kr: 1,780.000,-.» I flerbruksplanen står det videre at kommunen ikke er ansvarlig for deler av anleggene, da de ble etablert ulovlig.

Kilder som har jobbet med saken i kommunen sier at redselen for rettsaken, er det som har hindret kommunen fra å stenge banene. 

1994 – Friluftsnemnda vedtar å regulere bort skytebanene

Når det er ett år igjen til at Tromsdalen må reguleres i henhold til kommunestyrevedtaket fra 1991, vedtar friluftsnemnda «alternativ B». Nemnda går for at man regulerer bort alle skytebanene og at skytterne får fem år på seg til å flytte. Saken oversendes til planseksjonen for regulering, som i dag ligger under byutvikling.

1994 - Reguleringen stanser i Teknisk avdeling

«Saken ble deretter oversendt teknisk avdeling som grunnlag for utarbeidelse av reguleringsplan… På grunn av stor saksmengde er arbeidet mer reguleringsplanen ikke prioritert på planseksjonens arbeidsprogram.» Står det i saksfremlegg fra 1995.

I planseksjonen på teknisk avdeling (idag byutvikling) stopper arbeidet med å regulere Tromsdalen til friluftsområde opp. Det blir begrunnet med at de har for mye å gjøre og velger å ikke prioriterer arbeidet med Tromsdalen. Kanskje er det vanskelig å prioriterer en sak med mulig erstatningskrav? Per Hareide var plansjef. Rådmannen skal følge opp politiske vedtak. Mellom 1991 og 1994 var det intet mindre enn tre rådmenn. 

1995 – Prøver å finne alternative skytebaner

Reguleringsvedtaket rant ut i sand. Kulturavdelingen går tilbake til tegnebordet. Det framlegges ei ny sak for friluftsnemnda. Nå heter det: «Administrasjonen ser nærmere på alternativ lokalisering av skytebanene i Tromsalen..»

Før saken ble forelagt nemnda har kulturavdelingen hatt et møte med skytterlagene. «På møtet deltok foruten kommunaldirektør [Arild Bakken] også kontorlederen for idrettskontoret og miljø- og parkkontoret [Odd Kåre Sørensen].» Tre år senere blir den samme parksjefen sekretær i TJFF. 

1997 - TJFF ruster opp Glimts riflebane

Glimts aktivitet er dalende på 90-tallet. Man finner ikke Glimt på resultatlister etter begynnelsen av 1990-tallet. Skytterlaget har heller ikke organisasjonsnummer eller bankkonto. Å legge ned riflebanen i 1992 hadde derfor ikke store konsekvenser. Men dette forandrer seg.

Det går rykter om en ny elgforening i 1996. Denne forsøker Tromsø JFF å innlemme i sin forening. Elgskytterne har behov for å avlegge den årlige rifleprøven før jakta. Trolig får TJFF flere rifleskyttere som medlemmer, for i 1997 begynner TJFF å bruke riflebanen. 

Referat fra styremøte TJFF 02.05.96

I 1997 er TJFF i samtale med Glimt om å reparere standplassbygget til 300 meter banen. «Terje Jacobsen [leder for jaktutvalget] orienterte om samtaler med Glimt om å reparere  300 m standplass på banen… Setter opp langsiktig mål om å bygge elgbane i full skala.» TJFF tenker å bruke 300 meter standplassen som standplass til elgbane. 

Referat fra styremøte TJFF 09.06.1997

TJFF bruker riflebanen sommeren 1997. «Jaktutvalget har hatt stor suksess med felt og oppskyting på Glimtbanen. Terje [Jacobsen] reiste spørsmålet om det kanskje var nødvendig med et eget utvalg for å ta seg av disse aktivitetene?» TJFF skyter inn i terrenget på riflebanen. Ved siden av kulefanget til 100 meter banen, står det flere påler i bakken, hvor det har vært festet elg-figurerer. Det skulle ha vært søkt både kommune og politi om tillatelse. 

Referat fra styremøte TJFF 06.10.97

Året etter inngår TJFF en avtale med Glimt om leie av 100 meter banen. «Avtale med leder i Glimt Skytterlag om bruk av 100 meteren for skyting i regi av TJFF. Her bør det formes en konkret avtale som klargjør rettighetene for foreningen.»

Referat fra styremøte TJFF 04.06.1998

På styremøtet den 19. oktober 98 er følgende tilstede: «Harriet Davidsen (kasserer), P. O. Kolsum (leirdueutvalg), Kjell Meløe (hytteutvalg), Kjetil Sagerup (leder), Odd Kåre Sørensen (sekretær), Terje Jacobsen (jaktutvalget). …Jaktutvalgets restaureringsarbeid på Glimtbanen kostet ca. 75.000,- Anlegget er blitt meget fint etter restaureringen.» TJFF bruker 75.000 kroner på å ruste om Glimts skytebane. Trolig inkluderer dette bygg, voller, tekniske installasjoner på 100 meterbanen og tilrettelegging for elgskyting. 

Referat fra styremøte TJFF 19.10.98 

På det samme møtet diskuterer de kommunedelplanen – anlegg til idrett og fritid. «Det stilles spørsmål om [Tromsø jeger og fiske-] foreningens anlegg er tatt med i planen- blant annet: Leirduebanen, skarpskytterbanene [til] Glimt» Pistolbanen strykes over med forklaringen «ikke foreningens eiendom». Med andre ord, TJFF anså Glimts skytebane som sin eiendom. Forståelig når de har investert 75.000 kr i den. 

Passer dette inn i et mønster om å «ta seg til rette» før man søker kommunen. Er det lettere å få tilgivelse enn tillatelse? Det en jurist [i Fylkeskommunen] og til og med en parksjef i TJFF i styret. De har kunnskap om «rett og galt» i henhold til lover og forvalting. TJFF kan ikke si at de ikke visste. 

2000 – TJFF søker om å bygge elgbane

På styremøte den 6. juni 2000 har JTJFF søkt om å anlegge sin elgbane på Glimts riflebane. Tilstede på styremøtet er Odd Kåre Sørensen, Irving Jensen, Kjetil Sagerup og Einar Mellomgård.

De diskuterer hvordan de bør gå fram i forhold til kommunen. «Holdningen fra saksbehandler i byutvikling er positiv, mens kulturavdelingas uttalelse er negativ. Uttalelsen fra Kultur er intet vedtak men en tilrådning til beslutningsorganet som er byutviklingsseksjonen. Vedtaket påklages ikke, men det sendes en uttalelser til byutvikling som korrigerer framstillingen til kulturavdelingen. Om administrasjonen ikke vil innstille positivt til søknaden må TJFF kreve at saken legges fram for planutvalget. Terje og Odd Kåre samarbeider om utformingen av den korrigerende uttalelsen.» 

Referat fra styremøte TJFF juni 2000

I TJFF tar man ikke et nei for et nei.

Kulturavdelingens og den nye parksjefen, Rigmor Tonstad, handler i henhold til de politiske føringene og går imot en utvidelser av riflebanen. Hun sender et brev til Byutvikling: «Jfr. TJFF ble det avholdt et møte mellom dem og en av saksbehandlerne på byggesak i uke 15, der det ble slått fast at tiltaket kunne behandlet etter Pbl. §86.» Dette må være den positive saksbehandleren i byutvikling som TJFF snakker om, for § 86 omhandler «mindre tiltak på bebygd eiendom kan utføres uten tillatelse»

Men parksjef Tonstad skriver: «Skytebanen er ikke innregulert i Tromsdalen. Kommunen har signalisert et ønske om en nedtrapping av skyteaktiviteten, og for noen år siden ble det i kultur- og næringskomiteen vedtatt å avvikle skytebanen i Tromsdalen. Utvidelse av dagens skyteaktivitet vil ikke være i samsvar med framtidig bruk av Tromsdalen, og saken bør derfor behandler etter Pbl. § 93.»

Plan og bygningsloven § 93 omhandler tiltak som krever søknad og tillatelse. Dette er for eksempel fasadeendring eller vesentlig reparasjon, bruksendring eller utvidelse av tidligere drift, reparasjon av bygningstekniske installasjoner og vesentlig terrenginngrep. Mon tro om ikke de 75.000 kr som TJFF brukte på restaurering faller inn under denne loven? Hva med å skyte inn i terrenget?

Kulturavdelingen sender en henvendelse til byutvikling. «Det sies nemlig at TJFF allerede har etablert dette [løpende elg-bane], og da er mitt spørsmål: er saken allerede behandlet?» Ut fra skribleriene på epost-arket, ser det ut som om saken havnet hos Kurt Krutnes i byutvikling. 

Undertegnede har bedt om å få innsyn i en ringperm for byutviklings behandling av skytebanesaken på 90-tallet. Henvendelsen har ikke blitt besvart, heller ikke purringen. Tro om hevendelsen til byutvikling om å få innsyn elgbane-saken blir besvart? 

1990-tallet – Ingen politiske vedtak ble gjennomført

Gjennom 1990-tallet fattes det ulike politiske vedtak om å redusere og avslutte skytinga i Tromsdalen. Som munner ut i økt aktiviteten på Glimts sin riflebanen. Jeger og Fisk begynner med storviltoppskytinga fra 300 meter standplass og tar i bruk 100 meter banen.

I 1962 godkjenner kommunen en leieavtale mellom Glimt og Heimevernet, der HV leier seg inn på riflebanen. Men leieavtalen mellom Glimt og TJFF trenger ikke en kommunal velsignelse, mener visst skytterne. Er det mulig å videreleie en grunn man ikke eier?

Del 2 om administrasjonens behandling av skytebanesaken på 2000-tallet kommer snart. 

 

 

 

Del med dine venner