Er skytingen i Tromsdalen lovlig?

I klagen til kommunen skriver skytternes advokat at skytingen i Tromsdalen er lovlig, fordi hele pistol- og leirdueområdet ble leid i 1962. Advokaten legger ikke ved leieavtalen.

En leieavtale med ukjent innhold åpner for muligheter. Eller tvil? Nok tvil til at fylkesmannen ber kommunen om å gå gjennom saken på nytt? 

Den 30. juni 2016 vedtok byrådet å stenge pistol- og leirduebanene, fordi de ble anlagt uten søknad eller tillatelse. Skytterne sier at det var unødvendig å søke fordi Heimevernet brukte området til feltskyting før bygningsloven (1965) kom. Derfor handler ulovlighetene ikke om manglende skytetillatelse, men manglende byggetillatelser. 

Let’s see. 

Hvilke arealer er det snakk om?

For å følge med i «gjetningen» om innholdet i 1962-avtalen, er det viktig å forstå hvor skytebanene i Tromsdalen ligger i forhold til hverandre. Riflebanen eies av Glimt og ble lagt ned i 2011. Tre leirduebaner eies av Tromsø Jeger- og Fiskeforening (TJFF). Pistolbanen eies av Tromsø Pistolklubb (TPK). 

Skytternes kart over leid areal i 1962

Advokat Dons Brøndbo representerer TJFF og TPK. Klagen på skytestans er på 30 sider med 150 sider vedlegg. Brøndbo skriver at Glimt leide hele skytebaneområdet fra grunneier Gunnar Jensen i 1962.

Selv om advokaten ikke viser til en leieavtale, legger han ved et kart: «Kartutsnittet er utarbeidet lenge etter 1962 og anvendes her kun for å angi leid areal i 1962.» 

Kart vedlagt skytternes klage 2016

Noe kreativ? I følge dette kart leide Glimt et areal fem ganger så stort som det Glimt faktisk leide fra kommunen. 

Rød markering av hva Glimt leide fra kommunen

Når ble kartet utarbeidet?

Advokaten skriver: «Kartutsnittet er utarbeidet lenge etter 1962.» Når ble kartet utarbeidet og framlagt for kommunen?

TJFF ved Kjell Robertsen og Kjell G. Eriksen søkte om etter-godkjenning av hytte og skrivebu i 1985. Ved disse to søknadene lå et slikt kart. Det samme arealet er inntegnet (men ikke markert med gult som i 2016). I den store mengden med papirer fra 1955 til 2016 finnes mange kart og skisser, men undertegnede finner dette kartet bare ved søknadene i 1985. 

Kart vedlagt TJFFs søknader fra 1985

Hvordan kunne man godkjenne bygg uten regulering?

Søknadene fra 1985 ble godkjent. Men hvordan kunne kommunen godkjenne bygg uten av området var regulert til byggenes formåls; skyting? I byggesaken hos kommunen ligger ingen svar fra kommunen eller saksbehandlingspapirer.

Ble kommunen også da fortalt at hele området ble leid i 1962? («Hele» området ble leid i 1983, når Glimt leide 193 mål i tillegg til 30 mål fra 1955.)

TJFFs byggesøknader fra 1985 ble undertegnet av styremedlem Kjell G. Eriksen. I 1966 skrev en Kjell G. Eriksen under på et brev fra oppmålingskontoret til rådmannen. To kilder sier at dette er samme Eriksen. Oppmålingskontoret opplyste at eiendommen som TJFF hadde søkt om å anlegge en sportskytebane på, var kommunal. (Søknad ble avslått.) 

1955: Baneplan innvilges

Tilbake til leieavtalen fra 1962, men først til 1955; Tromsøysund kommune innvilger søknaden om riflebane.

«Herredstyret har intet å bemerke til det foreslåtte baneanlegg, men vil henstille baneutvalget til å endre skyte-retningen på 300 meter holdet.». Glimt skriver i brev fra 1971: «Baneplanen er godkjent av bystyret i møte den 6. juni 1955

Kommunestyret ga en tillatelse på bakgrunn av en baneplan. Det var ikke «fritt fram» selv om bygningsloven kom ti år senere. 

1961: Glimt møter Gunnar Jensen

I skytterlagenes klage er det lagt ved kopier fra Glimts møteprotokoller. I 1961 er Glimt i dialog med HV-16 om riflebanen. 

Den 23. oktober 1961 skrives det i protokollen: «Hadde form. kontakt med grunneier Gunnar Jensen og framla saken om evt. utleie til HV og militære. Jensen hadde intet å bemerke og var villig til å utvide leieområdet i det tilfelle om en skulle utvide baneområdet for evt. feltskyting

Jensen hadde ingenting imot at HV-16 leide seg inn på riflebanen. Jensen kunne leie bort mer areal for eksempel til feltskyting. 

Årsmøte i 1961 vedtar å leie 100 meter

På årsmøte til Glimt den 3. november 1961 diskuteres to forhold. Skal HV-16 få leie riflebanen? Og, skal Glimt leie mer areal fra Gunnar Jensen? 

Årsmøtet er redd for at HV-16 skulle skade banen og vedtar at skader må «utbedres av leier».

Så diskuteres leie: «Sak 3. Det ble fattet enstemmig vedtak om å leie ytterlige 100 meter bredde oppover dalen av Gunnar Jensens eiendom.»

Hva menes med oppover dalen? Undertegnede ser tre mulige retninger; parallelt med vestsiden av nedslagsfeltet, parallelt med østsiden eller innover i dalen. 

Glimt hadde allerede leid et areal (100 m bredt x 300 m langt) oppover i terrenget. (Uthevet i grått på bildet over). Årsmøte diskuterer bare bredden og ikke lengden. Visste man lengden fordi man ønsker å leie parallelt med nedslagsfeltet? Sannsynligvis.

Det er lite trolig at Glimt diskuterte å leie 100 meter bredde innover dalen når man ikke oppgir lengden.

HV-16 leier riflebanen

Glimt og HV-16 inngår en leieavtalen den 16. november 1961. Glimts framleie av riflebanen blir godkjent av formannskapet og avtalen tinglyses.

Men, avtalen skulle ha vært godkjent av kommunestyret for å ha vært gyldig. 

100 blir 200 meter – for å hindre plantefelt

Styremøte den 26. november 1961: «Den innsendte kontrakt med HV ble godkjent i formen. En er forberedt på at HV kan ønske endringer spesielt når det gjelder leietiden. For å sikre seg mot plantefelt m.v. finner styret å søke grunneier Gunnar Jensen om en utvidelse på 200 m oppover dalen.»

Undertegnede antar at styret vil leie 200 i stedet for 100 meter som årsmøtet vedtok. Det er ikke snakk om en ny eller annen utvidelse.

Og, Glimt vil leie areal for å sikre seg mot plantefelt. Det er jo viktig for sikkerheten å ha oversikt over terrenget.

Man kan spekulere; leide man 100 m til feltskyting og 100 m for å hindre plantefelt? Eller 200 meter for å hindre plantefelt?

Igjen, Glimt leide mest sannsynlig ikke innover dalen, hvor det var myr og uegnet for plantefelt.

Inkluderer 200 meter pistol- og leirduebanene?

Er leirdue- og pistolbanene innenfor de evt. 200 meterne som Glimt leide evt. på østsiden?

På flyfoto fra 1978 har undertegnede markert bredden på nedslagsfeltet; 100 meter. Ytterligere 200 meter rommer verken leirdue- eller pistolbanen. 

Feltskyting i 1968

Selv om Glimt ikke leide pistol- og leirdueområdet i 1962, drev HV-16 allikevel feltskyting der?

Feltskyting den gangen var å skyte på blinker i terrenget fra en standplass. Man måtte altså ha sikt. Hadde man sikt fra standplass til evt. blinker på leirdue- og pistolområdet? 

På bildet under (1968) ser man 100 m standplass (uten overbygg) og 300 m standplass (med overbygg) til venstre for Sportskaféen. Like ved elvekanten er 100 m skyteskivene, mens kulefanget ligger på andre siden av elva. Lenger opp ligger 300 m skiver og voll.

Midt i bildet er leirduebanen. Pistolbanen er enda ikke bygd inne i skogen.

Det ble nok ikke bedrevet feltskyting til venstre for nedslagsfeltet på Jensen eiendommen. Der var det skog.

På høyre side var det skog på både Jensen og kommunens eiendom. Man hadde ikke sikt til leirduebanen.

Blinkene til feltskytingen ble trolig satt opp i selve nedslagsfeltet eller noe til høyre.

Om man forstørrer flyfoto fra 1969, kan man se to lyse rette linjer under skogkanten på høyre side av nedslagsfeltet. Dette er trolig blinkene til feltskytingen. 

Årsmøtet vedtar å leie

På årsmøtet til Glimt i 1962 vedtas leie: «Sak 1. Utvidelse av baneområdet. Styrets kontraktutkast til leieforholdet med Gunnar Jensen ble diskutert. Følgende deltok i diskusjonen, Guttorm Jakobsen, Georg Bergersen, Johan Karlsen, Arthur Johansen, Erling Bangsund og Otto Johnsen. Styrets vedtak ble deretter enstemmig godkjent.» 

Avtalen er ikke tinglyst.

I forbindelse med forsvarets forslag om en sivil/militær skytebane i Tromsdalen, skrev Glimt et brev i 1971. Her refereres det til leieavtalen fra 1962. Men hva «et større område av hans eiendom» er, forblir uvisst uten en leieavtale. 

Grunnboka viser at leieavtalen fra 1962 ikke ble tinglyst. Det er litt rart siden framleieavtalen med HV-16 fra året før ble tinglyst. Kanskje var leien bare for å hindre granplanting og derfor ikke ansett som viktig? 

Spørsmål fylkesmannen bør stille seg

Glimt anla riflebanen etter en baneskisse som godkjent av kommunestyret. Glimt fikk en tillatelse til å skyte - på 38 mål. Tøyde Glimt virkelig strikken så langt at de skjøt på 193 mål (pistol- og leirdueområdet) og utenfor baneplanen?

Er det trolig at Glimt leide hele pistol- og leirdueområdet i 1962, slik Brøndbo hevder? Glimt diskuterte å leie 200 m bredt, mens pistol- og leirdueområde er 645 meter bredt.

Den 11. mai 1983 inngikk Glimt en leieavtale med Gunnar Jensen for pistol- og leirdueområdet. Hvorfor fornyet Glimt ikke 1962-avtalen dersom de allerede leide området?

Men la oss si at Glimt hadde leid hele området til Heimevernets feltskyting. Drev HV-16 en ulovlig skyting når kommunestyret ikke hadde godkjent framleie av riflebanen, slik avtalen (tillatelsen) fra 1955 forutsatte?

Hvilke premisser vil fylkesmannen legger til grunn når han behandler skytternes klage. Vil han tro på skytternes påstand om en leieavtale for hele området uten å se den? Vil han velge å tro at den private leieavtalen fra 1962 gir en skytetillatelse, når det bare ble gitt slike tillatelser etter politiske behandlinger i kommunestyret?

Klagen skal visstnok være ferdigbehandlet i desember. Spennende. 

Del med dine venner