Er politiet inhabil i skytebanesaken?

«Det er samtidig viktig å presisere at skyting på en lovlig anlagt skytebane der politiets sikkerhetskrav er oppfylt, er å anse som lovlig virksomhet» skriver Troms politidistrikt i 2014. Hvordan vet politiet at pistol- og leirduebanen er lovlig anlagt? Hva forteller politiets heller tomme arkiv om saken? 

Er politiet inhabil når de i 25 år har brukt en pistolbane som de visste var ulovlig anlagt og utvidet? Hva skulle ha vært politiets rolle i henhold til forskrifter for sivile skytebaner? 

1955 – Riflebanen blir søkt om

Glimt Skytterlag søkte i 1955 om å anlegge en riflebane. Søknaden ble først avslått, men etter en politisk omkamp fikk Glimt en tillatelse til å bygge og drifte riflebanen i 30 år. På den tiden ser ut som at departementer godkjente skytebaner, ikke politiet. Glimt skriver i et brev at Forsvarsdepartementet godkjente riflebanen.

1965 – Politiet er på befaring

I 1965 søker Tromsø og Omegn Jeger og Fiskeforening om å anlegge leirduebane i Tromsdalen. Søknaden adresseres til formannskapet. Friluftsnemnda uttaler seg negativt, Ungdoms- og Idrettsutvalget har ingen motforestillinger, reguleringssjefen er positiv og rådmannen anbefaler søknaden. Men formannskapet avslår søknaden enstemmig.

Under forarbeidet var politiet på befaring, og synes stedet var «bra egnet utfra sikkerhetsmessige betraktinger. Vi forutsetter at der kun skytes med haglegevær og at skyteretningene blir mot lia og fjellet som anført i søknaden.» 

1971 – Avslag på å regulere Tromsdalen til skyting

I 1970 kommer det et brev fra forsvarsdepartementet til Tromsø kommune. Det anbefales at man tar kontakt med Glimt for å utvide skytterlagets bane til en sivil/militær skytebane. Men alle instanser i kommunen går imot; de vil verken regulere området til skyting eller ha utvidelse av riflebanen. Kommunestyret er enig. 

1971 - Politiet er på befaring i Kjoselvdalen

I forbindelse med skytebanen i Kjoselvdalen, er politiet på befaring og skriver et brev til teknisk rådmann i kommunen: «Ut i fra den befaring som ble foretatt finner politiet at de ytre sikkerhetsmessige forhold skulle være tilstede for anlegg av skytebane i området. Man gjør imidlertid oppmerksom på at denne uttalelse ikke innebærer noen formell godkjennelse av baneanlegget i området. Slik kan kun gis av Justisdepartementet etter grunnforhold og nødvendige kommunale tillatelser er ordnet, tegninger, m. v. foreligger og uttaler fra div. andre instanser er innhentet.»

1977 - Forskrift fra justis- og politidepartementet

I 1977 delegerer justisdepartementet ansvaret for godkjenning av sivile skytebaner til lensmenn og politimestere. Dette gjøres i et rundskriv: «Forskrift om anlegg av, kontroll med og godkjenning av sivile skytebaner» 

Der står det: «Ved nyanlegg, ombygging eller utvidelser forutsetter forskriftene dobbel kontroll fra politiets side. Før arbeidet settes i gang skal prosjektet – dvs. planer, beliggenhet m. v – sikkerhetsmessig vurderes. Før banen blir tatt i bruk må det ferdige anlegget sikkerhetsmessig godkjennes…»

Forskriften gjør politimestere og lensmenn oppmerksom på at reguleringsplan og byggetillatelser også må være på plass: «Uavhengig av forskriftene kommer bygningslovens bestemmelser.. bygningsloven.. generalplan og reguleringsplan..»

Hadde politiet et ansvar å påse at offentlige tillatelser var gitt før politiet gav sin endelige godkjennelse? Det kan virke slik. Forskriften fra 1977 er i tråd med det Troms politikammer skriver i 1971: «Slik [godkjenning] kan kun gis av Justisdepartementet etter grunnforhold og nødvendige kommunale tillatelser er ordnet..»

Skytebanesaken i Tromsø er godt kjent i politidirektoratet. I forbindelse med denne artikkelen spør undertegnede i epost til direktoratet: «Er det politiet som skal påse at de andre offentlige tillatelsene er gitt, før de gir sin endelige tillatelse? Dvs at området er regulert til skyting og at bygg er godkjente.»

Direktoratet svarte: «Politiet har kun den sikkerhetsmessige godkjennelsen av skytebaner. Politiet kan godkjenne en skytebane sikkerhetsmessig, selv om klubben har ført opp et klubbhus som ikke er godkjent.» De ville ikke diskutere regulering eller standplassbygg. 

1967-1991: To nye skytebaner anlegges og utvides uten tillatelser

I 1967 anlegger Tromsø og Omegn Jeger og Fiskeforening én standplass på myra ved Glimts riflebane. I 1971 anlegges pistolbanen av Tromsø Pistolklubb i skogen ovenfor leirduebanen. I 1981 utvider Jeger og Fisk sin leirduebane kraftig - til tre baner. I 1991 utvider pistolklubben sin bane til NM. Ingenting ble søkt om og ingen tillatelser ble gitt. 

70- 80- og 90-tallet - Politiet bruker pistolbanen

Gunnar Noer i pistolklubben og Kjetil Sagerup i Jeger og Fisk skriver i juni 2000 et leserinnlegg, hvor det står: «I tillegg benytter politiet banen

Når begynte politiet å bruke pistolbanen? Folkeaksjonen for et åpent Tromsdalen spør politiet i epost 18. september 2015: «Kan du bekrefte at politiet har brukt pistolbanen, og hvor lenge bruken pågikk?» Politiet svarer: «..det bekreftes at Troms politidistrikt tidligere brukte pistolbanen i Tromsdalen. Bruken opphørte for flere år siden, da den ikke dekket våre behov.» Politiet vil ikke gå inn på årstall.

En tidligere politiansatt forteller at politiet brukte banen «i alle fall fra slutten av 70-tallet, hele 80 [-tallet], gjennom utvidelsen [i 91], men bruken avtok mot 2000/ 2001

For å komme seg til pistolbanen, må man gå gjennom leirduebanen. Dermed observerte politiet at leirduebanen ble utvidet i 1981. «Politiets ivrigste skytter» var på befaring både i 65 og 71, og var (som resten av politiet) klar tillatelsene som var nødvendig ved etaberlinger og utvidelser.

2006 - Politiets arkiv

I 2006 ber Tromsdalen bydelsråd om innsyn i dokumenter vedrørende pistolbanen og leirduebanen.

Om pistolbanen svarer politimester Fyhn: «Vedlagt oversendes kopi av baneinstruksen for pistolklubben, samt kopi av målinger som pistolklubben ble pålagt i 2004. Dette er det som forefinnes hos oss...» Alt politiet har en baneinstruks fra 1992. De har ikke papirer på etableringen (1971) eller utvidelsen (1991). De førte med andre ord ikke «en dobbel kontroll» som forskriftene krevde.

Om leirduebanen skriver Fyhn: «Når det gjelder leirduebanen kan vi dessverre ikke finne noen dokumenter som angår denne. Dette kan ha sammenheng med at materialet feilaktig ble destruert i forbindelse med at politiet flyttet til Grønnegata 122.» I 2006 har politiet ingen dokumenter på leirduebanen. De vet heller ikke om det har eksistert slike papirer. (Dersom Fyhn visste at de hadde eksistert, ville han trolig ha skrevet: «Dette har sammenheng med at materialet ble destruert…»)

Fyhn oppfordret Tromsdalen bydelsråd om å kontakte Tromsø Jeger og Fisk for disse papirene. Gjennom å skrive brevet blir politiet klar over sine manglende papirer, men velger å ikke innhenter dem til arkivet. Dette til tross for at de har brutt arkivloven og feilaktig destruert viktig forvaltningsmessig dokumentasjon.

Politiet flyttet inn i lokalene i Grønnegata i mars 1996. Om de tidligere papirer hadde blitt destruert, så samlet ikke politiet inn noen papirer mellom 1996 og 2006. Ble det ikke ført tilsyn av banene? Undertegnet ikke politiet noen baneinstrukser på ti år? 

 

1990 – Pistolklubben blir gjort oppmerksom på ulovligheter

Det sendes brev fra kommunen i 1990 til pistolklubben: «Så vidt vi kan se er det hverken søkt om eller gitt tillatelse til oppføring av skytebanen...» 

Kanskje pistolklubben ikke forteller om brevet til sine leietakere, politiet? Men forholdene blir offentlig kjent i en artikkel i Nordlys 13. mars 1992. «Aktiviteten foregår i strid med forurensingsloven, samt plan- og bygningsloven

I et leserinnlegg en måned senere gjentas og utdypes ulovlighetene. Innlegget er skrevet av Asbjørn Larssen, som var avdelingsarkitekt hos i reguleringssjefen i kommunen. Larssen var med å behandlet henvendelsen fra forsvarsdepartementet i 1970, som resulterer i at kommunen ikke vil regulere Tromsdalen til militær/ sivil skytebane. Larssen visste hva han snakket om.

Men politiet lukker ørene og fortsetter å bruke banen. Årene går.

2000-2002 - Skogsveien

I 2000 - 2002 anlegger Tromsdalen Ungdoms- og Idrettslag skogsveier i Tromsdalen. En del av veien går innenfor sikkerhetssonen til skytebanene. Flere sier at denne delen av veien er årsaken til dagens konflikt. (I følge kommunale papirer har konflikten mellom skyting og friluftsliv pågått siden 1966.)

Flere har drømt om en vei på «solsiden». I 1992 sier tidligere ordfører Helge Jacobsen til avisa: «Ved å legge ned skytebanene vil den solrike nordsida av dalen kunne benyttes av folk.»

I utredninga «Tromsdalen - Er økt sambruk mulig?» luftes ulike alternativer. I alternativ B forutsettes det at skytebanene blir nedlagt. Det ville ha åpnet for ferdsel på solsiden. På kartet er det tegnet inn en turvei ikke ulikt den TUIL bygde.  

Uten av undertegnede har satt seg godt inn i turvei-saken, høres det ut som om konflikten handler om veien som går innenfor sikkerhetssonen. Den godkjente planen var, ifølge kilder i det offentlige, at veien skulle gå 100 meter ovenfor sikkerhetssonen.

Når planen for veiens skytebane-strekning blir godkjent 6. november 2001, forutsettes det at det settes opp «bom som gjør at vegen kan stenges ved skyting..»

I en pressemelding fra politiet juli 2014 står det: «I forbindelse med etableringen av turstien uttalte politiet i et høringsbrev til Tromsø kommune av 4. oktober 2001 at det i forbindelse med byggingen av turveien måtte etableres låsbare bommer og at det i fremtiden vil kunne komme ytterligere sikringsstiltak.» Det virker som at politiet mener veien må være stengt når det skytes, selv om den ligger utenfor sikkerhetssonen.

Dersom veien skulle være stengt ved skyting, var det vel det samme om den gikk innenfor eller utenfor sikkerhetssonen? En teori, for folk bruker veien, selv om bommen er nede.

Kilder forteller at mellom 2002 og 2005 lå det bare en trestamme over veien. Skytterne heiste flagget når de skulle skyte, slik at man visste om man kunne ferdes på «solsiden». Veien ble ikke brukt så mye. Dette endret seg da det ble kjent at veien ikke eksisterte. I reguleringsplanen skulle den først bygges når skytingen var nedlagt.

2005 - Reguleringsplan  

I reguleringsplanen hopper man bukk over at veien allerede finnes, og sier at den skal først bygges etter at skytebanene er flyttet. 

Reguleringsplanen blir vedtatt i kommunestyret den 20. april 2005. Skytebanene er «bort-regulert», men blir tillatt i påvente av andre alternativer. Det vedtas «en sikker og fullstendig sperring av skogsbilveien som er i konflikt med skytebanenes sikkerhetssone

Kommunestyrevedtak 20. mai 2005

Er stengingsvedtaket gyldig i tid? Et friluftsområdet kan bare stenges for fem år av gangen og må godkjennes av fylkesmannen. Dersom fylkesmannen godkjente vedtaket, så kunne friluftsloven bare settes til side fram til 2010.

Det har vært utallige brev om stengingen av turveien. Alle har forutsatt at området var regulert til skyting før det ble regulert til friluftsliv. Selvsagt, for hvis ikke var det ulovlig skyting, som myndigheter skulle ha reagert på.

2008 – Politidirektoratet, Rieber-rapport og feltskyting

Folk bruker veien selv om den er stengt hele sommeren. Om de ikke hører skudd, så går de. Noen går uansett. Konflikten øker. Det sendes klager til politiet og etterhvert politidirektoratet.  

Politidirektoratet bestiller en rapport. Troms politidistrikt er trolig unnvikende, siden det er direktoratet som ber om en sikkerhetsvurdering. Direktoratet kontakter Det Frivillige Skyttervesenet (DFS) som igjen kontakter Rieber.

«Rieber Prosjekt AS benyttes fast av DFS i skytebanesaker» skriver Rieber. Det er et enmannsfirma som vurderer skytebaner for Det Frivillige Skyttervesen, hvor Glimt Skytterlag - den berørte part- er medlem. Kunne man forvente en uhildet vurdering?

Overskriften på rapporten er «Sikkerhetsvurdering av Glimtbanen i Tromsdalen». Implisitt skriver Rieber at alle skytebanene tilhører Glimt, inkludert banene til Jeger og Fisk og pistolklubben. Vet Rieber at bare Glimt fikk tillatelse til å anlegge en [rifle-]skytebane?

Rieber skriver at riflebanen har to kulefang; 100 meteren og 300 meteren.

100 meteren kan brukes mens veien er åpen: «Det skytes i 4 grader nedover, og fareområdet til 100 meter banen er derfor ikke spesielt stort... Det er derfor sikkerhetsmessig forsvarlig at folk ferdes på turveien samtidig som skyting foregår på 100m.»

100 meteren

Rieber skriver at 300m-banen er ødelagt: «I forbindelse med at turveien ble anlagt ble kulefanget på 300m-banen ødelagt. Banen har da heller ikke vært benyttet siden..» Banen hadde ikke vært i bruk på mange år rundt 2000. 

Baksiden av 300 meteren, med 100 meter og to standplassbygg lenger unna

Så skriver Rieber: «Det har vært planer om å lage en ny 200m-bane til erstatning for 300m-banen, med dette har ikke blitt realisert». I et kommunalt saksframlegg noen år tidligere (2004) finnes 200 meter banen. «Glimt skytterlag … eier og driver 2 riflebaner (100 og 200 m) i Tromsdalen. Tromsø Jeger og fiskeforening …benytter Glimt sin 200 meter riflebane til gjennomføring av jegerprøver og utdanning av storviltjegere».

Det er ikke en forveksling. 300m-banen har ikke vært i bruk mange år før 2001, men i 2004 forteller skytterne til kommunen at de bruker 200m-banen til storviltskyting. Er 200 meter banen noe trepinner med elgfigurer? Eller skytes det inn i bakken under 300m-banene. Hvorfor forteller skytterne om en bane som ikke finnes? 

100 meterens kulefang, og «200» meteren: provisoriske figurer

Rieber skriver at turveien er ti meter innenfor den teoretiske sikkerhetssonen til leirduebanen.

Men på pistolbanen går han i dybden. Om skyteskivene blir stående der de er, virker kulefanget høyt nok. Men dersom figurene «plasseres andre steder enn skivestativets ordinære plassering, vil det kunne medføre at fareområdet utvides betraktelig.» Rieber er bekymret for feltskyting ved pistolbanen. 

Rieber anbefaler at stenging av turveien mai-september. Man kan, ifølge Rieber, bruke veien mens det skytes på 100m-banen og veien går jo bare 10 meter innenfor den teoretiske fareområdet til leirduebanene. Det er feltskytinga ved pistolbanen som er farlig.

Rieber referer til feil kommunestyrevedtak når han sier at kommunen har vedtatt stenging av veien hele sommeren. Han skriver at området ble regulert til friluftsområdet i 2002, men reguleringsvedtaket ble fattet i 2005. Han har trolig ikke sett sakspapirene, men fått en muntlig orientering.

Tok han litt lett på oppgaven? Rieber nevner ikke behovet for (bedre) skilting av stiene som går inn i sikkerhetssonen, slik forskriftene krever. Man kanskje viktigst, han nevner ikke det største sikkerhetsproblemet; de mange og ulike menneskene som bruker Tromsdalen. For eksempel, skolebarn som overnatter like ved banene, mens det skytes.

2009- Konflikten øker i Tromsdalen

I 2009 endrer politimester Fyhn kommunestyrevedtaket fra 2005. Han bestemmer at turveien bare skal være stengt når det skytes. I mai 2009 sender han et pålegg til skytterlagene og referer til Riebers rapport: «Alternativ 1 [stenging av turveien mai – september] er en betydelig inngripen i folks mulighet til å ferdes i området…». Skytterne må stenge bommene før de skyter og åpne dem når skytingen er over. 

Brev fra Fyhn til skytterlagene 18.05.09

Dette er i tråd med forskrifter fra justisdepartementet fra 1988 om sivile skytebaner. «veier som er åpne for alminnelig ferdsel…. Bommen lukkes 15 minutter før skyting begynner og åpnes når skyting er slutt.»

Forskriften for sivile skytebaner 1988

Så gjør politimesteren en helomvending på høsten etter et møte med skytterne. Veien skal være stengt 1. januar til 30. september. Møtet var med skytterlagene, ikke med kommunen eller Tromsdalen bydelsråd. Hvem innkalte til møte? Hva var nytt siden Fyhn snur? Fyhn går ikke inne på dette i sitt brev fra 10. oktober 2009. 

2010 - Politiet ønsker ikke å bli part i saken

Ut fra avisoppslag er det «krig» i Tromsdalen. Det trues med sivil ulydighet av tidligere ordfører Helge Jakobsen og bydelsrådsleder. Fyhn krever at kommunen må få ut fingeren og etablert nye bane. Oppsiktsvekkende, men Fyhn sier: «Politiet har overhodet ingen ønsker om å bli part i saken rundt skytebanen».

Men politiet er da en part? De har en rolle i følge forskriftene fra 1977 og 88. De skal ivareta sikkerheten til befolkingen, også de som ikke evner å gjøre gode valg. De har brukt banene i 25 år og kjenner skytterlagene godt. 

ITromsø 12. juni 2010

Kommunestyret vedtar at 2010 var siste sesongen med skyting i Tromsdalen.

2011 - Fyhn åpner veien 

Men så kommer skytebanesaken i retur til kommunestyret februar 2011. Det vedtas at bare skytingen som stenger veien, skal ut av Tromsdalen. «Kommunestyret forutsetter at skyteaktiviteten i Tromsdalen som medfører stengning av veien flyttes ut av Tromsdalen foran årets sesong

Da passer jo som hand i hanske med det nye notat fra Rieber. Han konkluderer med at det kan skytes ved pistol- og leirduebanene mens veien er åpen. Rieber nevner ikke feltskyting ved pistolbanen, som «kunne medføre at fareområdet utvides betraktelig». Fyhn sender ut en pressemelding der han åpner veien.

Notatet kom i kommunens hender april 2011, men blir ikke er postjournalført. Hvem bestilte ryggdekning? 

«Notatet ble utarbeidet etter at politiet hadde bestemt at turveien kunne brukes under skyting, og dermed dispensert fra kravet om 220m sikkerhetsavstand for leirduebanene. Dette har politiet full anledning til om de finner det akseptabelt, jfr §7 i «skytebaneforskriften» - skriver Rieber i epost fra 17. juni 2014. Han snakker om leirduebanen. 

Det var feltskytinga på pistolbanen som var farlig, men denne tematiseres ikke. «På side 23 [i forskriften] finner du aktuelle krav til pistolbanen, som var oppfylt ved ordinær blinkskyting den gangen jeg var på befaring [i 2008].»

Rieber rapport 28. april 2011

Får pistolklubben en eksplisitt beskjed om at de ikke kan drive med feltskyting når Fyhn åpner veien? Den 6. juni 2014 skriver ITromsø: «Thor Harald Sandnes understreker at treningen og skytingen i dalen foregår under streng kontroll, men erkjenner også at aktiviteten er bevegelig med ladd våpen. – Selv om vi bygger opp kulisser, blir det ikke benyttet menneskelignende figurer, men vanlige blinker.» Aktiviteten er neppe ny i 2014, men har pågått med åpen vei.

I en pressemelding fra seniorene i Norges Reserveoffiserer 2014 står det «.. for å bøte på..skytetrening, har befal og menige meldt seg inn i NROF-Tromsø, Tromsø Pistolklubb og Tromsø Jeger & Fiskeforening... I tillegg til feltskyting kan det dokumenteres at det har foregått stridsskyting.» Vet politiet dette? 

På myra mellom pistolbanen og turveien er det funnet selvanvisere. Dette er skyteblinker som viser om du har truffet, ofte ved at en pendel/arm som svinger opp når blinken skytes ned. Det har blitt bedrevet feltskyting (praktisk skyting/ dynamisk sportskyting) i terrenget utenfor pistolbanen.

På Wikipedia står det om dynamisk sportsskyting: «Hver løype består av flere skiver som skal skytes, og vanligvis må skytteren bevege seg og skyte fra flere posisjoner, skyte under eller over hindringer og i andre uvante stillinger.»

På facebooksiden til Ishavsbyens Dynamiske Sportsskyttere (som er del av Tromsø Pistolklubb) står det: «I praktisk skyting er det ingen standard øvelser eller fast plassering av blinkene.» Tromsø Pistolklubb har i senere tid lagt ned sin hjemmeside, hvor det stod beskrevet at de drev med dynamisk sportskyting. 

Godkjente politiet rutene til feltskytingen? Neppe.

2014 – veien stenges igjen 

Politiet gjør en oppmåling i 2014 etter at demonstranter har gjort måling som viser at veien er innenfor sikkerhetssonen. Politiet stenger banene umiddelbart. Det bes om utbedringer og at veien må stenges om det skal skytes. De ber skytterlagene må skaffe seg en stengingstillatelse fra kommunen. 

2015 - Politiet er tause

I april i år henvender Folkeaksjonen seg til Troms Politidistrikt og ber om «å få innsyn i dokumentasjon knyttet til politiets godkjenning av skytebanene i Tromsdalen.» De svarer ikke. Sju ukene går. For først når politidirektoratet involveres, svarer Troms politidistrikt.

De finner ikke de opprinnelig godkjenningsdokumentene. Derimot fant de brevet fra politimester Fyhn fra 2006 til bydelsrådet. Politiet omgjør Fyhns «kan ha blitt destruert» til «ble destruert».

Konstituert politimester oppfordrer Folkeaksjonen til å kontakte skytterlagene for kopier, det samme som Fyhn svarte Bydelsrådet. Folkeaksjonen ber politiet om å innhente papirene, da de har denne myndigheten. Dette har ikke politiet besvart i sitt senere brev.

2015 – Politiet mener de er habile

På spørsmål fra Folkeaksjonen om «har politiet har den nødvendige habilitet» svarer politiet den 14. oktober 2015: «Vi har vurdert de forhold som anføres uten å kunne se at vi er inhabile til å utføre de forvaltningsmessige oppgaver vi har knyttet til skytebanesaken.»

Om de hadde erklært seg inhabile i skytebanesaken, hvilke forhold hadde de da innrømmet? At de visste om ulovlig etablering og utvidelser og allikevel bruker banene? 

Skytterlagene vet at politiet vet - at banene er ulovlige anlagte og utvidet. Politiet gikk forbi mens Jeger og Fisk bygde leirduebanen. Politiet brukte pistolbanen da den ble utvidet. Blir politiet satt sjakk-matt? Hva ville komme fram om politiet stengte banene - slik de har hjemmel til? Hva bety det at personer innenfor rettsvesenet i Tromsø var aktive i skytterlagene, som igjen politimesterne og politiet hadde mye kontakt med?

Sommeren 2016 – På eget ansvar?

Nå som det er blitt kjent at området til pistol- og leirduebanene ikke er regulert til skyting og at skytterlagene ikke har forurensingstillatelse, lukker politiet fortsatt ørene? Eller har de mot nok til å åpne saken og stille de rette spørsmålene?

Den 19. juni 2014 spør Nordlys: «Hva om turgåere likevel går i området [som er stengt]? Politiinspektør Astri Nilsen svarer: «Da gjør de det på eget ansvar

Om ulykken skulle være ute, hvem får ansvaret? Om noe skulle treffes av rikosjetter eller skudd, blir ikke fingeren da pekt mot politiet, som har ansvar for sikkerheten? Flere tusen bruker Tromsdalen og ikke alle kan ta «eget ansvar». 

Del med dine venner