«For godt» arkiverte avslag endrer skytebanesaken

Tror virkelig kommunen at «i gamle dager» trengte man ikke søke om å anlegge eller utvide skytebaner? Kommunens administrasjon skriver i 2011: «Skytteraktiviteten har pågått i Tromsdalen siden midten av 50-tallet, og vokst trinnvis. På den tiden var det ikke nødvendig å byggemelde de mindre installasjonene.»

Beklager, men så enkelt er det ikke. Om saksbehandler hadde gått i arkivet, ville hun ha funnet tre store behandlinger av skytebaner i Tromsdalen; 1955, 1966 og 1971. Etter en politisk omkamp i 1955 ble riflebanesøknaden godkjent. Påfølgende søknader ble avslått. Allikevel bygges to nye baner.

Hva skjer når?

De tre skytebanene i Tromsdalen - rifle, leirdue og pistol - har hver sin historie. Kjernen til den 50-års lange konflikten ligger i svarene på noen få spørsmål; Hvilken bane ble bygget når? Av hvem? Hva ble søkt om? Hva ble avslått?

I 1955 anlegges riflebanen

I 1955 søker Glimt Skytterlag om å anlegge en riflebane i Tromsdalen. Det blir nedsatt et utvalg som ser på søknaden. Den første søknaden blir avslått av Herredstyret. Glimt blir bedt om å bygge ut sitt anlegg på Berg. Men det ble nok pratet i korridorene, for Glimt søker på nytt et par måneder senere, og får da tilslag (5. juni 1955). Kommunen gir en tillatelse til å skyte. Leieavtaler blir inngått og tinglyst. De blir festet for 40 år.

Saksmappa fra 1955

I brev fra 1970 skriver Glimt at «Skytebanen i Tromsdalen er anlagt i 1955. Baneplanen er godkjent av Tromsøysund herredstyre, Forsvarsdepartementet og Det Frivillige Skyttervesen. Skytebaneanlegget er bygget med statstilskudd og tilskudd fra HV.» Troms Heimevernsdistrikt leide banen for 10 år av gangen. 

Riflebanen er i dag ikke en del av konflikten. Rifleskytinga ble i 2011 flyttet til Kjoselvdalen. Banen ble «offisielt» stengt av politiet i 2014.

1965 – Søknad om sportsskytebane

Ti år senere får Tromsø Kommune en annen søknad. Den 8. juli 1965 søker Tromsø og Omegn Jeger- og Fiskeforening om å anlegge sportsskytebane i Tromsdalen. Foreningen vil anlegge sin leirdue- og sportsskytebane to kilometer fra snuplassen innover i dalen. De planlegger å skyte mot fjellsiden til Fløyafjellet.

Søknaden til Jeger og Fisk fra 1965

1966 – Mange er positive til søknaden

Søknaden blir behandlet i kommunen. Flere uttaler seg til fordel for Jeger og Fisk. Reguleringssjefen mener at området «er pga. skygge fra fjellet uegnet for boligbebyggelse.. anbefaler søknaden og antyder leiekontrakt på 10-15 år.»

Etter å ha vært på befaring, mener politiet at det er tilrådelig. «Vi forutsetter at der kun skytes med haglegevær og at skyteretningen er mot lia og fjellet som anført i søknaden. Standplassen bør legges lengst mulig opp fra Turistvegen.»

Friluftsnemnda er derimot negativ. «Av hensyn til den almene ferdsel i området mener nemda at det ikke bør foregå skyting i dette for byen så viktig utfartssted. Også av hensyn til bebyggelsen som ekspanderer innover dalen bør skytebanen ikke plasseres i Tromsdalen.»

Rådmannen er derimot positiv og kommer med ei tilrådning til formannskapet. Han mener en leiekontrakt bør gå fem år av gangen og leieavgiften bør være på 100 kr pr år.

Rådmannens innstilling til formannskapet 28. april 1966

1966 - Et enstemmig formannskapet avslår søknaden

Formannskapet går imot rådmannens innstilling. De avslår søknaden om sportsskytebane i Tromsdalen - enstemmig.

Vedtak i formannskapet 3. mai 1966

Tromsø kommune skriver til Jeger og Fisk og informerer om avslaget: «Saken har vært forelagt reguleringssjefen, politimesteren og friluftsnemnda. Den ble lagt fram for Tromsø formannskap... Der ble det fattet slikt vedtak: «Søknaden kan ikke imøtekommes.»

Brev til Tromsø og Omegn Jeger- og Fiskeforening 9. mai 1966

1968 – Pistolklubben ber om midler til etablere seg på Glimts riflebane.

Trolig som en prøveballong, søker Tromsø Pistolklubb kommunen om midler til å etablere seg på riflebanen til Glimt. Saken er opp i formannskapet og søknaden blir avslått.

1970 -  Glimt ønsker militær/ sivil skytebane i Tromsdalen

Nok et framstøt gjøres ovenfor kommunen. Glimt Skytterlag forsøker å få militæret inn i et samarbeid og slik utvide baneanlegget i Tromsdalen.

Det kommer et brev helt fra Oslo: «Etter de opplysninger som er gitt …, antar departementet at man snarest bør ta kontakt med skytterlaget Glimt for å høre om det kan tenke seg et sivilt/ militært samarbeid om skytebanen i Tromsdalen. I så fall må Forsvaret tilby seg å bekoste eventuell utvidelse av baneanlegget.. Saken haster meget og gis høy prioritet.»

Brev fra forsvarsdepartement 23. oktober 1970

 1971 - Sivil/militær skytebane i Tromsdalen avslås 

Nok ei mappe opprettes i kommunen og saken blir behandlet. Reguleringssjefen ikke vil regulere området til skyting. «Under henvisning til friluftsnemnda uttalelse og tidligere vedtak i Tromsø formannskap ang. et skytebaneområde inne i Tromsdalen kan reguleringsrådet ikke anbefale at det reguleres en sivil/militær skytebane i Tromsdalen.» 

Teknisk rådmann går imot utvidelse av den eksisterende riflebanen.

Bystyret vedtar enstemmig: «Tromsø bystyre slutter seg til reguleringsrådets vedtak av sak 570/70, og finner ikke å kunne gå inn for at skytebaneområdet i Tromsdalen reguleres som sivil/militær skytebane

Man skulle jo tro at dette var enden på visa. Men historien om skytebanene har knapt begynt. 

Fra midten av 1980-tallet arkiveres disse skytebanebehandligene «litt for godt». Der blir da plass til en annen fortelling om leirdue- og pistolbanene. De bygges uten søknader, noe kommunen bortforklarer i 2011. Mer om etableringen av pistol- og leirduebanene i neste artikkel. 

 

Del med dine venner