Tromsø-juss: Leieavtale trumfer mangel på offentlige tillatelser

Tromsø-juss: «En privat grunneier kan gi tillatelse til å anlegge en skytebane på sin eiendom – uten at skytterlaget må søke offentlige myndigheter.» Dette formidles av rådmannen i 2011 og ordfører i 2014. Selv om det sies med andre ord, har Tromsø kommune trodd at en leieavtale mellom Glimt og grunneier har gitt skytterlagene i Tromsdalen en rettighet, «en rett til å skyte».

Advokat hos Rekve Pleym feilkobler to avtaler. Han skriver til tingretten at leieavtalen for pistol- og leirdueområdet er en fornyelse av leieavtalen for riflebanen. Forsøker han å overføre tillatelsen gitt riflebanen til sportsskytebanene? Eller har Glimt bare gitt han den ene av de to leieavtalene for området? Kommunen har også trodd - i alle fall siden 1993 - at det bare eksisterte én leieavtale mellom Glimt og grunneier, når det fantes to.

Tidligere sakspapirer viser politisk behandling

Sakspapirer fra tiden da skytebanene ble etablert, viser en annen «juss»: «Man måtte søke kommunen om å anlegge skytebane». I 1955 får Glimt behandlet sin søknad om å bygge en riflebane. Herredstyret gir en tillatelse for 30 år. I 1966 avslår formannskapet søknaden fra Tromsø og Omegn Jeger- og Fiskeforening om å anlegge leirduebane. I 1971 avslår bystyret henvendelsen om å utvide Glimts riflebane til en militær/sivil skytebane. Kommunen vil ikke regulere området til skyting og går imot utvidelse av Glimts riflebane.  

Det anlegges én standplass på leirduebanen av Tromsø og Omegn Jeger- og Fiskeforening i 1967. Den utvides til 16 standplasser 1981. Det søkes ikke om tillatelser. På samme måte bygges pistolbanen av Tromsø pistolklubb i 1971 og utvides 1991; ingen søknader, ingen tillatelser. All utvidelse av skytebaner skal behandles som nyanlegg. 

Leieavtaler for riflebanen

Glimt Skytterlag var den eneste av de tre skytterlagene som hadde tillatelse - til rifleskyting. Det ble inngått to leieavtaler. En med Tromsøysund kommune for standplassen. Den andre med grunneier Gunnar Jensen for nedslagsfeltet. Begge avtalene ble tinglyst. Man ser dem uthevet på kartvesenet sine nettsider.

Gul markering – leieavtalen mellom kommunen og Glimt (standplass)

 

Gul markering – leieavtalen mellom Gunnar Jensen og Glimt (nedslagsfelt – 30 mål)

Leieavtale for pistol og leirdueområdet

Den 11. mai 1983 inngås en leieavtale mellom Gunnar Jensen og Glimt for pistol- og leirdueområdet. Den ble ikke tinglyst. Den er ikke markert hos kartvesenet. Undertegnede har tegnet røde linjer på bildet for å vise leiearealet.

Rød boks – leieavtale mellom Gunnar Jensen og Glimt (pistol og leirdue – 193 mål)

To identiske leieavtaler

Det er vanskelig å se forskjell på de to leieavtalene mellom Jensen og Glimt. Begge avtalene har samme gårds- og bruksnummer. Avtaleoppsettet og ordlyden er nesten identisk.

25. mai 1983 fornyes leieavtalen fra 1955 for nedslagsfeltet til riflebanen. 11. mai 1983 inngås før første gang en avtale for pistol- og leirdueområdet. 

Foruten om datoene, er størrelsen på arealet en måte å se forskjell. Avtalen for nedslagsfeltet er 30 mål, mens leirdue- og pistolområdet er på 193 mål.

Fornyelse av leieavtale mellom Glimt og Jensen, 25.05.1983

 

Leieavtale mellom Glimt og Jensen, 11.05.1983

En annen ulikhet er: «Denne kontrakten er en fornyelser av leiekontrakt fra 16.2.55». Avtalen for pistol- og leirdueområdet mangler denne setningen.

Fornyelse av leieavtale mellom Glimt og Jensen, 25.05.1983

 

Leieavtale mellom Glimt og Jensen, 11.05.1983

Hvorfor var det Glimt som inngikk leieavtalen for området til Jeger og Fisk og pistolklubben? Kanskje grunneier Jensen var en Tromsdalspatriot som ikke leide bort til andre? Eller ville det bli tydelig at det var nye baner dersom et annet skytterlag inngikk leieavtalen?

1985 - En vag framleieavtale

I 1985 inngås en framleieavtale mellom Glimt og Jeger og Fisk. Kjell Robertsen og Sverre Martens får ansvaret for avtalen fra Jeger og Fisk. Begge signerer også på framleieavtalen. I følge advokater i Tromsø, var Martens på dette tidspunktet tingrettsdommer. Han blir sorenskriver i 1989.

«Styremøte 15.1.85. Til stede: Jan Olaisen, Arvid Lorentsen, Kjell G. Eriksen, Arve Beck, Tore Lande, Eivind Vorland, Kjell Robertsen, Olav Førde, Anne-May Jensen, Leif Hansen, Sverre Martens. Sak 1: Banen. Det skal settes opp kontrakt med Glimt (SM, KR) Det skal søkes byggetillatelser (KGE og KR)»

Framleieavtalen er noe vag. Det nevnes ikke datoer eller år, som er vanlig for kontrakter. «Skytterlaget [Glimt] har i en årrekke leid bort deler av dette arealet til TJFF til leirduebane.» Glimt inngikk leie for dette arealet bare ett og et halvt år tidligere. 

Man skriver også at «Leieforholdet mellom skytterlaget [Glimt] og TJFF forlenges herved…» Forlengelsen kan da bare være fra 1983. Det referers ikke til hvilken avtale som forlengelses. Dette er den eneste framleieavtalen som kommunen har kopi av.

Framleiekontrakt mellom Glimt Skytterlag og Tromsø Jeger og Fisk, 29.01.1985

Tromsø kommune har ikke kopi av en eventuell framleieavtale mellom Glimt og Tromsø Pistolklubb. Dette til tross for at kommunen har utbetalt større summer til pistolklubben basert på leieavtaler som gav ubegrenset «rett til å skyte».

1985 - Ikke tinglyste avtaler

Jeger og Fisk visste at det fantes to leieavtaler mellom Glimt og Jensen. De visste også at avtalen for deres området ikke var tinglyst.

De skriver i møteprotokoll 4. februar 1985: «Tilstede: Kjell Robertsen, Sverre Martens, Arild Lorentsen, Leif Hansen, Kjell Guttorm Eriksen, Jan Olaisen og Olav Førde. Skriftlig kontrakt med Glimt fram til år 2003 er inngått. Kan foreløpig ikke tinglyses fordi Glimt ikke har tinglyst sin kontrakt på denne delen av leiearealet (Glimts kontrakt av 11.5.83)»

1993 - Fornyelse av avtalen for pistol- og leirdueområdet

I 1991 sender Glimt Skytterlag begge avtalene fra mai 1983 til Tromsø kommune ved Eiendomssjefen. Brevet er undertegnet formannen, Tom Arild Kristiansen. Samme person har opptrådt for Glimt i møter med kommunen de siste årene. 

Kristiansen skriver at de er i en prosess med grunneier om kontraktsforlengelse på 40 år. 

Kommunen ber Glimt om å vente til området er regulert og gjør oppmerksom på at nåværende avtale går til 2003: «Når det gjelder forhandlinger om kontraktsforlengelse i 40 år gjør vi oppmerksom på at dette arealet i kommuneplanens arealdel er båndlagt som friluftsområde...ber vi om at en event ny leiekontrakt for området utsettes til reguleringsplan for området foreligger.

Glimt fornyer, men merkelig nok bare leieavtalen for leirdue og pistolområdet, ikke avtalen for nedslagsfeltet til riflebanen. Leieavtalen går fram til 2033.

1993 - Kommunen tror det finnes bare én leieavtale, men det finnes to

I 1993 kommer Tromsdalen – er økt sambruk mulig? Det er et forslag til arealbruk fra Kulturavdelingen i kommunen. Her forklares leieforholdene: «Det er Glimt som leier alle 220 målene med framleie til Tromsø Jeger og Fiskeforening og Tromsø Pistolklubb. … Den private leieavtalen ble fornyet i 1983

Et kart skisserer forfatterens forståelse; en kommunal og en private leieavtale. Kommunen tror at den private leieavtalen gjelder for hele området, og at den var en fornyelse fra 1955. 

Tromsdalen- er økt sambruk mulig? 1993

Informanter til rapporten var også skytterlag. Henning Westerås representerte Glimt, og kunne ha bidratt til å oppklare misforståelsen rundt de private leieavtalene. Westerås jobbet ved byutvikling i Tromsø kommune. 

I rapporten skrives det at Glimt leier 220 mål. Dette er arealet for de to avtalene; 193 mål pluss 30 mål. Om rapportskriver hadde sett bare den ene avtalen, ville hun ha skrevet 193 mål. Altså må Glimt ha gitt denne informasjonen uten av saksbehandleren så leieavtaler.   

2004 - Tromsø kommune overtar Jensen eiendommen 

I 2004 overtar Tromsø kommune eiendommen til Jensen, og får skytebaner og leieavtalene med på kjøpet.

Fagsjef på Eiendom var ikke helt oppdatert på kommunens egne eiendommer. I 2009 sier hun til ITromsø: «Siktemålet er å få til avtaler med grunneierne – også dem som eier grunn på skytebanen, for å overta

ITromsø 16. desember 2009

Termineringsklausul

Fagsjefen vil i følge ITromsø ikke «grave i gamle kontrakter». Om hun hadde gravd i avtalene, ville hun ha sett at avtalene bygger på hverandre. I begge 1983 avtalene er det en termineringsklausul i tredje avsnitt: «Hvis uforutsette ting måtte oppstå slik at Skytterlaget Glimt ikke lenger får oppholde seg i Tromsdalen, med skyting, faller leieavtalen automatisk bort fra den dato skytingen må opphøre.»  

Fornyelse av leieavtale mellom Glimt og Jensen, 25.05.1983

Dette avsnittet ble tatt inn i 1983. Trolig fordi skytterlaget ikke ønsket å betale leie til Jensen, om kommunen ikke fornyet standplassavtalen. Kommunen kunne si opp sin avtale i 1985. 

Om Tromsø kommune hadde sagt opp avtalen og slik trukket tilbake skytetillatelsen for riflebanen, så ville leieavtalene og framleieavtalene falle bort. 

Byrådsleder Hilmarsen ble i 2014 tvunget av kommunestyret å si opp alle leieavtaler for skytebanene. Noen måneder tidligere vedtok kommunestyret at all skyting skal opphøre med umiddelbar virkning. Men i oppsigelsesbrevet brukes ikke termineringsklausulen, som kunne ha gjennomført kommunestyrevedtaket. Folkeaksjonen for et åpnet Tromsdalen turområdet spør kommunen hvorfor avsnittet dette ikke ble brukt. Eiendom svarer «etter en faglige vurdering ved vårt kontor». 

Folkeaksjonen ber om innsyn i den «faglige vurderingen», og får beskjed at det er ingen notat å få innsyn i. 

2014 - Leieavtaler feilkobles i prosessbrev til tingretten

Markus Leistad, advokat hos Rekve Pleym, er Glimts advokat. Han feilkobler leieavtaler i sitt prosessbrev til Nord-Troms tingrett i 2014. Tromsø kommune førte sak mot Glimt skytterlag, da kommunestyrets vedtak om «skytestans med umiddelbar virkning» ble forstått som at kommunestyret mente at det var blitt rikosjettfare i Tromsdalen. 

Leistad bygger faktum som hviler på hverandre. Han begynner med at Glimt leide fra Jensen i 1955. Dette er stemmer.

Det neste han sier er at Glimt framfester deler av sitt areal til Jeger og Fisk for leirdueskyting. Han viser ikke til noen avtale. Glimt hadde bare leid nedslagsfeltet til riflebanen og ikke området til leirduebanen.

Advokaten sier at Glimt framfester til pistolklubben. Igjen, han viser ikke til framfesteavtale mellom pistolklubben og Glimt. Den første avtalen - kjent for kommunen - ble inngått mellom Glimt og Jeger og Fisk i 1985.

Leistad skriver også at avtalen med kommunen ble forlenget rundt 1983. Det ble den ikke. Den løp bare ett år av gangen så lenge kommunen ikke sa den opp. 

Advokaten gjør så en større feil. Han skriver at i 1983 forlenger Glimt sin 1955-avtalen - og viser til avtalen inngått 11. mai 1983. Men forlengelsen ble inngått to uker senere, den 25. mai 1983. Dermed «forlenger» advokaten avtalen for feil areal. 

Hvorfor fornyer advokaten feil leieavtale? Fikk han bare en leieavtale? Når kommunen saksøker Glimt, så representerer Tom Arild Kristiansen skytterlaget. Dette er samme person som i 1991 sendte begge 1983-leieavtalene til Eiendomssjefen i Tromsø kommune. 

Tillatelse blir til rett

Ingen politisk tillatelsene ble gitt for pistol- og leirduebanene. Bare Glimt hadde tillatelse til å skyte på riflebanen. «Tillatelsen til å skyte» har blitt omdøpt til en «rett». En «tillatelsen» kan trekkes tilbake. En «rettighet» må erstattes.

Øyvind Hilmarsen spør i kommunestyret 23.02.2011: «Har kommunestyret har lov til å nedlegge forbud mot skytinga i Tromsdalen?»

Fungerende rådmann, Per Limstrand, svarer: «Da må man rett og slett ekspropriere de rettighetene som ligger til grunn [i avtalen]. Akkurat det som jeg sier nå, bygger på et notat som Eiendomssjefen har fått av en av sine jurister.» Dette notatet finner ikke kommunen nå. 

Del med dine venner