100 tonn bly og ei farlig myr

Fylkesmannen saksbehandlet grunnforurensing i Tromsdalen i et leserinnlegg i Nordlys i høst. Basert på to rapporter skrev Bård Pedersen: «.. vi vurderer at det er liten risiko for forurensning ut fra skytebaneområdet.»

Fylkesmannen mener at det er lite avrenning av bly. Han konkluder med at forurensingen ligger på et svært avgrenset område, har liten arealmessig utbredelse og er lite mobil. Men stemmer dette – lite avrenning av bly fra et lite areal?

Fylkesmannen lener seg på avrennings-rapporter fra 2007 og 2009 (der skytterne tok mange av vannprøvene.) Forfatter av rapportene skriver: «Undersøkelsen ..må kun tas som en indikasjon på graden av utlekking fra banene

Bør ikke Fylkesmannen se på nyere rapporter, som også omhandler baneområder? Undertegnede forslår Forsvarsbyggs miljøkartlegging av leirduebanen på Gimlemoen (2013) og Kjoselvdalen (2012). Futures rapport om grunnforurensing fra skytebaner (2014) kan anbefales. I rapporten for Bekkhus leirduebane (2016) «ble det påvist konsentrasjoner av bly som tilsvarer 80 ganger grenseverdien for farlig avfall

Sammendrag av dette blogginnlegget

Man kartlegger forurensing (bly, kobber, antimon og PAH) fra skytebaner gjennom vann- og jordprøver. Mengden metaller vurderes opp mot tilstandsklasser (TK) der 1 er meget god og 5 er svært dårlig. Over TK 5 vurderes som farlig avfall. Friluftsområder skal være ligge i TK 3 eller lavere.

Jord i tilstandsklasse 3 skal ha mindre enn 300 milligram bly per kg tørr jord. Jordprøve fra Gimlemoen leirduebane visste 13 833 milligram bly per kg. Ved Bekkhus leirduebane, hvor det ble det skutt ut over et vann, ble et målt i sedimentet 202 000 milligram bly per kg.

Aktivitet ved skytebanene i Tromsdalen har trolig vært større enn ved disse skytebanene. I tillegg øker korrosjon av bly i myr og vann (vått klima). Det er stor sannsynlighet for at skytebaneområdet i Tromsdalen er alvorlig forurenset og at det er stor avrenningen av miljøgifter. Trolig ligger det bly i sediment ned lang elva og spesielt i det brede elveutløpet.

Gamle skudd og leirduer forurenser fortsatt

Forurenser gamle skudd? Hvor lang tid tar det for bly korroderer/ruster bort? I Futures rapport står det: «Ei dansk undersøking konkluderer med at blyhagl går i oppløysing etter 50-60 år og dannar nye blyforbindelsar, men at den totale oppløysinga tek 100-300 år.»

Hvert eneste skudd med bly avfyrt i Tromsdalen forurenser – opptil 300 år.

Det gjør også PAH (Polysykliske Aromatiske Hydrokarboner), som er bindemiddelet i leirduen. På 90-tallet stod leirduer for 31 tonn PAH-utslipp, som var 10 prosent av totalutslippet i Norge. Dagens leirduene inneholder fortsatt PAH, dog i mindre mengder.

Fylkesmannen i Vest-Agder ba i 2015 Songdalen Jeger- og Fiskerforening redegjøre for PAH-innholdet i sine leirduer. Han skrev: «Det er trolig PAH i leirduene som brukes og mengden avfall etter leirdueskyting er betydelig.» (Tenk, en Fylkesmann som overvåker forurensing fra skytebaner.)

PAH er kreftfremkallende. Det skader arvestoffet, reproduksjon og immunsystemet. PAH er svært giftig for vannlevende organismer. Stoffet skilles ikke ut, men forblir og akkumuleres i fisk og dyr.

Leirduer i Tromsdalen

Tre skytebaner på myr

Hva kan man anta om forurensing av skytebaneområdet ut fra topografi, banetyper og aktivitet?

Riflebanen fikk tillatelse i 1955 og skytingen start opp noen år senere. Den ble stengt i 2011. Banen ligger hovedsakelig på myr. Tromsdalselva renner gjennom nedslagsfeltet.

Brukere av banen har vært Politiet, Heimevernet, Forsvaret, Glimt skytterlag, Tromsø Skytterlag, Tromsø Pistolklubb og Tromsø Jeger- og Fiskeforening.

Riflebanen består offisielt av en 100 og en 300 meter, men det ligger bly i hele nedslagsfeltet. Heimevernet skjøt drev mot blinker i terrenget fra 1962. TJFF skjøt på elgskiver i terrenget fra 1997 til 2011 (uten søknad). Det er anlagt en 50 meter bane (uten søknad), trolig til pistolskyting.

 

På leirduebane var det én standplass i 1967 (etter avslått søknad). I 1981/82 ble det anlagt (uten søknad) 16 standplasser fordelt på tre baner. Det ble skutt med bly fram til 2005. Området ligger på myr.

 

Pistolbanen ble anlagt i 1971 (uten søknad) og består av en 25 meters bane. Banen ble utvidet (uten søknad) til det dobbelte i 1990. Både Politiet og Heimevernet (via Norske Reserveoffisers forbund) har brukt banen.

Kulene på pistolbanen skytes i en naturlig skråning bak blinkene (i motsetning til en anlagt voll). Det har blitt drevet feltskyting i terrenget til høyre for standplass og på myra bak skivene. Banen ligger i skog og en bekk renner igjennom banen.

81 tonn bly på leirduebanen

En karlegging av leirduebanen på Gimlemoen kan si noe om hvor mye bly som ligger på leirduebanen i Tromsdalen.

Banen ved Kristiansand ble anlagt i 1955 og lagt ned i 2008. I rapporten anslår COWI at det ble avfyrt 50.000 skudd i året. Det ble ca. 2 millioner skudd med blyhagl på 50 år.

Tromsø Jeger- og Fiskeforenings skriver i årsrapporten fra 2014, at det blir avfyrt rundt 100.000 skudd årlig. Aktiviteten var nok lavere fram mot 1980-tallet, men økte når TJFF utvidet banen. La oss si at det ble skutt 50.000 skudd årlig fra 1967 til 1980, og 100.000 skudd fram til 2005. Det blir ca. 3 million skudd.

Det ble innført forbud mot blyhagl i 2005. Før dette inneholdt en haglpatron for leirduer 28 gram med blyhagl. Hver hagl bestod av 97% bly, 2% antimon, 0,5% nikkel og 0,5% arsen. Ved Gimlemoen ble det skutt ut 54,3 tonn bly og 1,1 tonn antimon.

Om man overfører regnestykket til Tromsdalen, vil det da ligge 81,5 tonn bly på leirduebanen.  

Korrodert hagl i Tromsdalen

14 tonn bly på riflebanen

I en rapport fra Niva anslo det frivillige skyttervesen at de skjøt 40 tonn bly årlig på sine baner. Tre skytterlag oppgav sitt forbruk: Årvoll (østre Oslo) 70 000 skudd, Jondalen (Kongsberg) 30 000 skudd og Styrvoll (Ski) 25 000 skudd.

Basert på byenes størrelsene anslår undertegnede at aktiviteten i Tromsø lå et sted mellom Årvoll- og Jondalen-banene. Undertegnede anslår at det skutt ut ca. 280 kg bly årlig på riflebanen i Tromsdalen. Det blir 14 tonn bly på 50 år.  

Det er vanskelig å anslå antall skudd på pistolbanen. Kanskje 5 tonn bly ligger i skåringen og på myra bak skivene?

Til sammen for skytebanene i Tromsdalen, kommer undertegnede til 100 tonn bly.

Tilstandsklasse 3

Det finnes akseptgrenser (tilstandsklasser) for hvor forurensing som kan finnes i jord og vann i forhold til type bruk av området. For eksempel må det være mindre bly om barn skal oppholde seg i et området, enn husdyr skal beite der.

Friluftslivsområder bør være i tilstandsklasse 3 eller lavere. Da må det være mindre enn 300 milligram bly per kilo jord (mg Pb/kg).

Leirduebaner

På leirduebanen ved Gimlemoen var området forurenset i en vifteform fra standplass. Dette fordi hagl skytes i en vifte på 120 grader fra standplass. Hagl kan gå opptil 240 meter, men det meste faller ned rundt 120 til 220 meter fra standplass. Leirduene går 40 til 60 meter.

Nedslagsfeltet på Gimlemoen hadde opp til 13 833 mg Pb/kg – mot 300 mg Pb/kg som er akseptgrense for friluftsliv. Banen lå ikke på myr.

Det meste av blyet på Gimlemoen lå i de øverste 10 -15 cm av jordsmonnet. (Mens på Asphaugen skytebane lå det bly 30 cm ned i myra.)

PAH-verdien var på 770 PAH. Tilstandsklasse 3 for PAH er 8 - 50.

Anbefalingen var å grave bort massene: «Et aksept kriterium på 700 mg/kg TS kan med føre at det må gjennomføres tiltak i et område på i størrelsesorden 36000 m2 og at det i hovedsak er de øverste 10 cm jord som må fjernes.»

Gimlemoen har blitt sanert. 23 mål er gravd opp og fjernet.

Kart over kvaliteten på jord ved Gimlemoen

 

Norsk institutt for Bioøkonomi leverte en miljørapport for Bekkhus leirduebane (2016). På denne banen skjøt man ut over et vann, og det ble derfor tatt prøver av bunn-sedimentet.

«Prøvene tatt av sedimentet, innenfor banens sikkerhetssone, var meget sterkt forurenset med blyhaglrelaterte tungmetaller. 6 av 8 prøver kan klassifiseres som farlig avfall. Høyeste påviste konsentrasjon av Pb [bly] var 202 000 mg/kg i sedimentet.»  

Farlig avfall: 202 000 mg Pb/kg mot ei akseptgrensa på 300 mg Pb/kg.

På Bekkhus ble det mål 180 PAH på bakken og i sedimentet.

Riflebaner og voller

Forurensingen ved riflebaner ligger vanligvis rundt skiver og voller. Asphaugen skytebane (Steinkjer) er på 19 mål, halvparten av banen i Tromsdalen. Den ligger på myr og gir derfor en god pekepinn på forurensingen ved riflebanen i Tromsdalen. Multiconsult (2016) kartla forurensingen.

Asphaugen hadde en 100 og 300 meter med voller både foran og bak skivene. Det fantes også en 200 meter uten voller.

Den høysete verdiene i vollene og i jorda på 200 meteren var 389 000 mg Pb/kg.

Undertegnede tror riflebanen i Tromsdalen var mer brukt enn Asphaugen skytebane og at forurensingen i Tromsdalen er verre. (Det bor 22 000 innbyggere i Steinkjer, mot 70 000 i Tromsø)

Forurensing utenfor skytebaner

For å kartlegge avrenning tas vannprøver på og utenfor skytebaneområdet. Akseptverdien for vann ligger mellom 2 til 10 mikrogram bly per liter vann (µg Pb/liter).

Inne på baneområdet til Gimlemoen viste vannprøvene mellom 640 og 52 µg Pb/liter.

Bekken økte blykonsentrasjonen når den passerte banen «antagelig pga. blyhagl fra leirduebanens nedslagsfelt.» Dermed ble vassdraget forurenset. «Dette betyr at leirduebanen bidrar med en blyøkning på i størrelsesorden 8-9μg/l til Slåttebekken og viser at det er stor spredning av forurensningen fra leirduebanen via vannveier

Gimlemoen leirduebane på ca 30 mål hadde altså en stor spredning av forurensningen via vannveier. Skytebane-arealet i Tromsdalen er ca. 230 mål. Mener virkelig Fylkesmannen at forurensingen har en liten arealmessig utbredelse og at det er liten risiko for forurensning ut fra skytebaneområdet?

Myr

Ulike forhold øker forurensingen fra bly. Èn slik faktor er myr.

Mens det var lite myr på Gimlemoen, er det bare myr i Tromsdalen. Når grunnen er sur, så korroderer (ruster) bly raskere. Futura skriver: «.. sure, våte og vegetasjonsfattige baner være mest utsatt for utlekking til vassdrag.»

I 2005 ble det forbud mot bly i hagl, og man gikk over til stålhagl. I følge Futura senker stålhagl pH-verdien i jorda. Stål skaper et surere jordsmonn, som igjen øker forurensingen fra bly som allerede ligger i jorda.

Fragmentering av skudd

Blyhagl har ei stor overflate som gjør at den forurenser mer enn andre type skudd. «Blyhagl korroderer betydelig rasker enn andre prosjektiler for håndvåpen siden blyhagl ikke har noen beskyttende mantel og siden mange blyhagl gir en stor overflate som generelt øker korrosjon.»

For rifle og handvåpen avgjøres forurensing av hvor mye kula fragmenteres/ deformeres. Jo mer fragmentert, jo mer bly kommer i kontakt med vann og jord. Rasker kuler og «hard» jordflate gir mer deformasjon. En «myk» myr kan forhindre noe fragmentering.

«Kor mykje prosjektilet vert øydelagt og kor langt det trengjer inn i terrengoverflata vil avhenge av jordtypen. Dei fleste prosjektila vert deformert og ofte vert koparkappa flerra open og blykjerna vert kasta ut og fragmentert.»

Skudd som treffer gamle skudd inne i skytevollen, øker også fragmenteringen. «Lang tids skyting utan at kulefanget vert tømt for prosjektil fører til oppsamling av prosjektil i overflata som gjev auka fragmentering fordi kule treff kule, og ein auke i mengda rikosjettar som kan spreia forureining ut over eit stort område

Dette gjelder trolig pistolbanen; en økt fragmentering fordi gamle skudd fortsatt ligger i skråningen.

Vått klima, bekker og organiske materiale

Et vått klima med regn og snøsmelting øker utvasking av jord. Under snøsmelting kan bly-avrenningen øke opptil fire ganger. «Det er ikkje uvanleg å finne nedvaska jord framfor kulefang som inneheld meir enn 5000 mg bly/kg jord.»

Dersom det er elver og bekker i nærheten av eller på skytebaner, så øker også avrenningen.

Mye organisk materiale i nedslagsfeltet øker forurensingen. Undertegnede forstår det slik at bly-ioner binder seg til organisk materiale. «Dette betyr at organisk materiale er ein viktig transportør av bly og kopper.»

En x-y ligning

Vi kjenner andres skytebaners forurensing og deres skyteaktivitet. I Tromsdalen kjenner vi skytebanenes aktivitet, men ikke mengden forurensing. Hva kan vi lære fra andre miljøkartlegginger?

Karlegging av andre skytebaner viser alvorlig forurensing. Banene har vært så forurenset at man ikke har tilstandsklasser til å definere jord- og vannkvaliteten, og massene har blitt omtalt som farlig avfall. Det eneste man kunne gjøre var å grave opp og fjerne massene. 

Det har blitt skutt mer i Tromsdalen enn ved flere av de kartlagte banene. I tillegg er det full «pott» i Tromsdalen. Alle risikofaktorer for økt avrenning fra bly er tilstede; lav pH (myr), bekker, vått klima og mye organisk materiale.

De andre skytebaneområdene har ikke vært så mye brukt som friluftsområde som Tromsdalen. Barn og voksne har derfor ikke vært så eksponert for forurensingen og det farlige avfallet.

Fylkesmannens oppgaver

Fylkesmannen har et særskilt ansvar for skytebaner. Han har også ansvar for grunnforurensing. 

På Fylkesmannen nettside står det: «Fylkesmannens oppgaver etter forurensningsloven: Behandle utslippssøknader fra… skytebaner. Følge opp områder med forurenset grunn. Føre tilsyn og kontroll med at forurensningsloven, forskrifter og tillatelser ikke blir brutt

Tromsø Pistolklubb og TJFF anla skytebaner uten søknad og utslippstillatelse. Fylkesmannen har ikke reagert. Fylkesmannen har heller ikke fulgt opp forurenset grunn i Tromsdalen.

Befolkningen utsettes trolig for en alvorlig forurensing som de ikke vet om. Barn og ungdommer bader i elva. Folk henter seg kaffevann i elva. Noen fisker. Sykelister får gjørme i ansiktet på vei gjennom skytebanene og mosjonister løper seg våte på bena i myrområdet. Skoleklasser overnatter noen titalls meter fra skytebanene og barnehagebarn leker i nærheten.

Fylkesmann, hvorfor ser du en annen vei? 

Del med dine venner