Wyoming - en cowboystat

Med cowboy-stat kunne det i det gamle vesten siktes til en stat hvor kvegtyveri og lovløshet rådet og hvor det som måtte være av lov og orden ble håndhevet med revolver og rep, framfor lovbok og dommerklubbe. I mer moderne tid kan det siktes til en stat som hvor folk kjører store biler og priser sin frihet; innbefattet den til å bære våpen. Langt på veg kunne begge beskrivelsen passe på Wyoming. Med 40% av USAs kullindustri og de største klimagass-utslipp regnet pr. innbygger i USA er Wyoming en klimaversting selv i amerikansk sammenheng, og slik sett støttespiller for Trumps klimapolitikk og oppsigelse av Parisavtalen. Også i et slikt perspektiv kunne betgenelsen cowboy-stat passe.

”kveg-boomen” på 1870-tallet har skapt et uutslettelig bilde av Wyoming som en cowboy stat (foto: www.wyohistory.org).

       I denne lille artikkelen brukes imidlertid cowboy-stat i mer direkte betydning, med meningen en stat med mye kveg, kupassere og ranching som en stor næring. Kvegdriften i Wyoming skriver seg tilbake til slutten av 1860-tallet da den transkontinentale jernbanen ble bygget gjennom Wyoming, med påfølgende nye byer og befolkningsøkning.

      Jernbanen la også grunnlag for ”kveg-boomen” i det som ennå var Dakota-territory, en boom som varte fram til slutten av 1880-tallet og bidro til å skape et uutslettelig bilde av Wyoming som en cowboy-stat.

I dag står kvegdriften i Wyoming på langt mer solide bein. Her slippes ungdyr fra Two Bar Creek ranchen i Sybille Creek på beite.

       Kveg-boomen nådde sin topp på slutten av 1870-tallet, etter at bisonen nærmest var utryddet, indianerne fortrengt og den verste lovløsheten bekjempet. Da ble Wyoming et senter for kveg-ranchere og utenlandske investorer som håpet å gjøre gode penger på gratis beite og høye kjøttpriser. Tusenvis av longhorn-kveg ble drevet til den sørøstlige delen av Wyoming. På denne tiden kunne cowboyer drive kvegflokker fra Texas nordover til Wyoming, til jernbanebyene Cheyenne og Laramie, hvor kveget ble skipet østover med Union Pacifics vogner til et marked hvor etterspørselen etter biff var høy.

Longhorn-kveget er i dag byttet ut med mer hardføre arter. Enkelte ranchere velger likevel å beholde noen dyr for nostalgiens skyld.

       Vinteren 1886–1887 fikk imidlertid kvegdriften en knekk da en tørr sommer, fulgt av en ualminnelig kald vinter med temperaturer under 50 kuldegrader, tok livet av 15% av den totale kvegbesetningen i Wyoming og i enkelte områder, slik som i Lander over 25%. Det skulle gå nærmere 25 år før besetningen var på samme nivå som i 1886.

Det hardføre Angus-kveget er i dag den mest benyttede kjøttfe-rasen i USA og finnes i to arter; Sort og Rød Angus. De dominerer også kvegdriften i Wyoming.

       I dag står kvegdriften på langt mer solide bein. Det gamle longhorn-kveget fra Texas er byttet ut med mer hardføre arter slik som angus-kveget som tåler å være ute en kald vinterdag.

Angus-kveget tåler ikke bare å være uten en vinterdag - men hele vinteren - til tross for at temperaturer under minus 30 ikke er uvanlig.

     Angus er derfor blitt det mest utbredte kjøttkveg-rasen i Wyoming så vel som i hele USA, noe som har bidratt til at kvegdriften, som er basert på at dyrene går ute på beitet året rundt, er blitt adskillig bedre tilpasset Wyomings harde klima.

       Selv om motoriserte hjelpemidler også har gjort sitt inntok innen kvegholdet, hører cowboy og hest fortsatt sammen som hånd i hanske, noe vi fikk erfare på en overnattings-tur et stykke fra Laramie by i midten av mai.

​En vindfull kveld ved et av de mange fiske-vannene i nærheten av Laramie, gjorde at vi valgte å sette leir i skogen - på noe som trolig var privat land.

       I det vi skal ta ned teltet neste morgen kommer en rytter forbi – en ekte cowboy! Vi er lett nervøse da vi pga. av kraftig vind hadde tatt sjansen på å søke inn i skogen og sette opp telt på privat land – noe som ikke er god tone i Wyoming.

Med telt på angivelig privat land var vi lett nervøse da cowboyen Bob kom ridende mot oss.

 

                                                                                     Men rytteren er ikke opptatt av hvor vi hadde satt telt; han er ute på rekognosering før kvegflokken skal føres på beite og er mest opptatt av at vi forholder oss rolig når flokken som er undervegs, skal forbi. Litt senere kommer det to store semitrailere snirklende opp fjellveien.

       Litt senere på dagen blir vi kjent med cowboyene Bob og Wayne. De jobber for Two Bar Creek Ranch ved Sybille Creek, en times kjøring øst for Laramie og er denne maidagen i ferd med å slippe 90 dyr ut på beite. I løpet av et par dager til skal de totalt føre 500 dyr, kalver innbefattet, ut på beite i dette området.

 Kveget blir fraktet med store semitrailere fra lavlandet til fjellbeitene ved Laramie Peak.

        – Vi bringer kveget ut på fjellbeite i mai og henter det inn igjen i oktober, sier Bob. Resten av året beiter dyrene i lavlandet, ikke langt fra ranchen – Men beitet i fjellene er bedre enn i lavlandet sommerstid, fortsetter han, som også kan fortelle at de leier landet; det er delvis privat, delvis føderalt (statlig). Foruten kvegdrift, brukes det stort sett til jakt på elk (wapiti-hjort), alminnelig hjort og gaffelantilope. Det drives også en viss jakt på fjelløve (puma). – Den kan lett ta kalver og yngre kviger, sier Wayne, og da har vi lov til å felle dem.

– Vi bringer kveget ut på fjellbeite i mai og henter det inn igjen i oktober, sier Bob, her i samtale med artikkelforfatteren.

       Ranchere i Wyoming sender årlig om lag 1.290.000 storfe til slakteriene, noe som utgjør en verdi på ca. 1,23 milliarder dollar og som innebærer at kveghold ikke bare er det viktigste landbruksnæringen i Wyoming, men nest etter kull, olje og mineralutvinning er den viktigste næringsveien i delstaten samlet sett. De fleste kvegranchene i Wyoming har et areal mellom 200 til 725 dekar. Men det finnes også et betydelig antall store rancher som har 8000 dekar land eller mer. Mer enn 80% av ranchene i Wyoming er familieeide. Totalt er det omlagt 10 000 mennesker som lever av kvegdrift i Wyoming.

Wayne er både sjåfør på den tunge Kenworth-semitraileren og kvegpasser - en ekte cowboy.

       Ranching er imidlertid ikke særlig lukrativt, de fleste tjener mindre enn 25 000 dollar i året får vi høre. – Men det er et fritt og godt liv, i pakt med naturen og langt unna bylivets stress, sier Bob, som ikke kan tenke seg noe annet.

       Snart er Bob oppe på hesteryggen igjen.             – Vanligvis er vi flere, sier han, ofte fire – fem stykker sammen med et par hunder. Men i dag skal ikke dyrenes drives lang og derfor tar jeg denne økten alene.

Bob driver ungkveget fra hesteryggen - som han føler seg langt mer komfortabel på enn på en firehjuling.

    – Med hest? Ja, noen ville nok valgt firehjulsmotorsykkel men jeg føler at jeg får bedre kontakt med både terreng og dyr fra hesteryggen, sier Bob før han setter kursen etter flokken og på en stødig måte driver den dit den skal. På avstand hører vi at han plystrer etter dyrene, en gammel teknikk som ennå brukes for å styre dyrene i riktig retning. 

Del med dine venner