Roboter, mørkerøde velgere og Bernie-supportere: presidentvalget sett fra Midtvesten

Studentene Seth og Keaton stemmer ikke på Trump. Universitetene er liberale oaser i det konservative Midtvesten 

Dagen da amerikanerne går til urnene for å velge sin 45. president peker de fleste meningsmålingene på at Hillary Clinton vil trekke det lengste strået. Det er likevel med stor spenning folk verden over venter på resultatet av det mange karakteriserer som den skitneste valgkampen i USAs historie, som først og fremst vil bli husket for Trumps seksualiserte og fornærmende uttalelser overfor kvinner, og Clintons uryddige bruk av private e-post servere. Lite pene personkarakteristikker har fått langt bredere plass enn politiske spørsmål, hvor kandidatene verken har avstått fra å bruke betegnelser som tjuv, kjeltring og løs kanon på dekk, eller å true med at motkandidaten skal i fengsel etter valget.

Den verste valgkampen jeg kan minnes, sier 63 år gamle Doug, som stemmer på Trump

 

       Den siste runden rundt Clintons epostbruk kom både opp og ble lukket på en nærmest uforståelig måte, uten at det rammet henne direkte. Men epostsaken var nok til å gi Trump det ekstra puffet han trengte for at valgdagen fortsatt skal være spennende. At forskere ved University of Southern California dagen før valget, basert på analyse av 20 millioner twittermeldinger, slo fast at en stor del av disse var produsert av programmerte roboter, fikk avslutningen av valgkampen til å fremstå som enda mer absurd. I følge forskerne støtter robotene Trump; storparten av meldingene om Clinton er negative, mens så godt som alle Trump tweedene er det motsatte.

       Velgerne i Wyoming er ikke roboter. Likevel trenger man ikke å være valgforsker for å forutse at Trump vil vinne alle valgmennene i staten. Midtvesten stemmer tradisjonelt republikansk og det mørkerøde Wyoming er i så måte intet unntak (fargekartet i USA er motsatt av det vi er vant med i Norge, republikanerne, som er de mest konservative er røde, mens de mer liberale demokratene er blåe). Velgerne i Wyoming sies å være så konservative at det er bortkastet tid for presidentkandidatene å drive valgkamp her. Alle de 12 presidentvalgene som har vært siden 1968, er blitt vunnet av republikanerne; fire ganger med mer enn 40 prosentpoengs margin. I år har Trump oppslutning på noen og seksti prosent i Wyoming, mens Clinton har i underkant av 25, noe som tilsier at Trump vil vinne med en margin et sted mellom 35 og 40 prosentpoeng.

       Paradoksalt ville verken republikanerne eller demokratene i Wyoming stemt på de to kandidatene som nå kjemper om å bli president om de fikk velge. At den erkekonservative Ted Cruz banket Donald Trump ned i støvlene med nesten 60 prosentpoengs margin (66,3 % vs. 7,2 %) ved republikanernes primærvalg i vår, var neppe overraskende. At sosialisten Bernie Sanders skulle slå Hillary Clinton med over 10 prosentpoeng i denne konservative staten (55,7 % vs. 44,3 %) sier trolig mest om hvor upopulær Hilary er her.

       Det er ikke bare gammel ”fortier-mentalitet” som gjør at folk i Wyoming stemmer republikansk. Obamas klimapolitikk, snakk om grønt skifte, og presidentens knefall ved å signere Parisavtalen, blir ikke godt mottatt av folk i Wyoming, som har en økonomi basert på kullindustri. Wyoming merker allerede nå de økonomiske følgene av at det er blitt mindre etterspørsel etter kull på verdensmarkedet. Og et potensielt grønt skifte vil ikke gjøre det bedre. Det vil ikke bare gjøre det dyrere å kjøre de tørste Chevy eller Ford-truckene som er folkets favoritt på landsbygda her, det vil også være kroken på døra for en allerede presset kullindustri. Så når folk ser på Clinton som en viderefører av Obamas politikk, mens Trump lover å utvikle den reneste kullindustrien i verden; en industri som knapt nok skal forurense, er det liten tvil om hvem man skal stemme på. At Liz Cheney, datteren til tidligere Bush-visepresident kjent fra Halliburton-Irak skandalen, er republikanernes kandidat til kongressen, er neppe heller noe minus.

       En samtale over et glass øl på Coal Creek Tap i downtown Laramie kvelden før valget, bekrefter til fulle at Wyoming er republikansk. At bartenderen Jane, en dame på omkring 30, stemmer på Trump, er ikke overraskende. Hun er fra Laramie, og her stemmer vi alltid republikansk, forteller hun. At derimot Maria, som er fra Casper og deltar på en konferanse om likestilling og er leder av et kvinnenettverk i staten, forteller at valget alt har falt på Trump, er mer overraskende.

       Tidlig på valgdagen begir jeg meg avgårde for å få et inntrykk av hvordan USAs mest spennende valg på mange år foregår i Laramie. Gamle Laramie High School er et av fire steder innbyggerne i byen kan avgi stemme. Inne i basketball hallen er det rigget til med registeringsbord, avlukker for å fylle ut stemmeseddelen, som også innbefatter delstats- og bystyrevalg, og en stemmeurne ved utgangsdøra. Selv om det er tidlig på dagen, er det tidvis kø foran urna, oppslutningen ser ut til å være bra.

       Utenfor lokalet møter jeg Doug som ikke legger skjul på at han har stemt på Trump. Men han er ikke fornøyd med noen av kandidatene: – I mitt 63-årige liv har jeg ikke sett noe som likner på dette. USA har bedre folk til å styre landet enn de to som nå sloss om å bli ”Commander-in-chief”. Men Trump er forretningsmann og derfor stemmer jeg på han. Noen minutter senere kommer jeg i prat med Shaun og Jaqueline. Shaun vil ikke si direkte hvem han stemmer på, men når han forteller at han stemmer på den han tror på, heller enn den som ligger best an til å vinne, skjønner man hvem han sikter til. Jaqueline, som er mange måneder på vei med et nytt familiemedlem nikker; ja vi trenger en person vi kan stole på.

       Seth og Keaton er begge studenter ved University of Wyoming. De kvier seg ikke for å si hvem de stemmer på, og det er ikke Trump. Uttrykkene de bruker om den republikanske kandidaten egner seg ikke på trykk, utover at de er klare på at en slik mann ikke er egnet til å styre USA: – Men Hillary er ikke førstekandidaten vår, vi skulle mye heller sett Bernie i det hvite hus.

       Jeg forlater valglokalet og begir meg ned mot universitetet, som vel må kalles en liberal oase i et konservativt Midtvesten. I de neste timene er det opp til velgerne i USA å utløse spenningen som har bygget seg opp gjennom et helt år med valgkampanjer.

       Og selv om valget ser ut til å gå i Hillarys favør når det nærmer seg stengetid for valglokalene i 4-tiden natt til onsdag norsk tid, er det ikke sikkert at spenningen er over – i alle fall ikke om USA har fått sin første kvinnelige president. Med Trumps uttalelse om i hvilken grad han vil akseptere valgresultatet friskt i minne, er det  ingen som helt vet hvilke overskrifter avisene i USA vil ha de kommende dagene.

Øyvind Ravna er forfatter og professor ved UiT Norges arktiske universitet. Under sitt forskningsopphold i USA blogger han for Nordlys.

Del med dine venner