Indian Country - uranutvinning, alfastråling og militært avfall

– Jeg jobber med alt som har med vann og særdeleshet Missourielva, forteller Joni Tobacco. Jeg treffer henne på Higher Ground Coffee Shop, en koselig, liten kaffebar man knapt venter å finne i Pine Ridge, administrasjonssenteret for reservatet med samme navn. Joni er naturforvalter og jobber med drikkevann og miljøsaker for oglala-folket på Pine Ridge indianerreservat i Sør-Dakota. 

Joni Tobacco er oglala-lakota. Hun jobber som natur- og vannforvalter for Pine Ridge Tribal Council.

 – Vi får drikkevannet vårt fra Missouri, vet du, akkurat som folkene på Standing Rock- og Cheyenne River-reservatet. Derfor er det naturlig at jeg følger med på det som skjer på Standing Rock. Og det som skjer der bekymrer meg, sier geologen med grunnfag i naturforvaltning. 

Drikkevannet på Pine Ridge har ikke alltid kommet fra Missouri. Da Pine Ridge-folket på 1980-tallet stemte over om de skulle delta i Mni Wiconi-prosjektet, en gedigen vannledning som skulle føre drikkevann fra Missourielva til bl.a. Pine Ridge, var det stor motstand mot det. Mange fryktet at vannet fra Missouri – tross grundig rensing – ikke ville være rent nok som drikkevann. Helsemyndighetene og representanter for Bureau of Indian Affairs argumenterte imidlertid sterkt for at prosjektet ville forbedre vannkvaliteten og sikre vannforsyningen på reservatet, forteller Joni.  – Og når det ble kjent at drikkevannet fra elvene som drener fra Black Hills hadde forhøyede verdier av radioaktivitet, ble de fleste overbevist. 

Solnedgang over Pine Ridge. I bakgrunnen ses vanntårnene fra Mni Wiconi-prosjektet. 

Urangruver og radioaktiv stråling

– Radioaktivitet? – Ja, i tidlig på 1950-tallet ble det påvist uranforekomster nær byen Edgemont i Black Hills’ sørhelling. Under den kalde krigen var den nærmest ubegrenset etterspørsel etter uran og plutonium, samtidig som miljøvern var et ukjent begrep. Funnet ble derfor raskt fulgt opp med gruvedrift. – Helt tilbake fra slutten av 1950-tallet har radioaktivt avfall blitt lagret i nærområdet vårt på lemfeldig vis, noe som har ledet til avrenning til Cheyenne River som renner gjennom Pine Ridge og lenge var drikkevannskilden vår.

På 1980-tallet ble det påvist verdier av alfastråling som lå langt over maksimumsnivåene til Environmental Protection Agency. – Det skyldtes ikke bare utvinning av uran. På det tidligere militære ammunisjondepotet Igloo ved Cheyenne River ble det test og lagret kjemiske våpen. Trolig ble det også lagret radioaktivt avfall på en lempfeldig vis her. 

Gradvis får jeg tegnet et bilde av at Pine Ridge' dystre levekårsstatistikk ikke bare skyldes feil kosthold, alkohol og et stillesittende liv. Og at urfolkets kamp på langt nær er forbi; og at de nå må sloss mot en vel så farlig fiende som Custers 7. kavaleri eller Hotchkiss-kanoene ved Wounded Knee.

Advarsel om radioaktivt vann ved Cheyenne River, Red Shirt village. Foto: Jeff Garritsen / Culture Change.

Fra Pine Ridge fortsetter Cheyenne River gjennom lakotareservatet med samme navn, før den renner ut i Oahesjøen i Missouri. At det radio-aktive avfallet dermed også ender i drikke-vannsdeponiet til de som får vann fra Missouri, synes heller ikke å bekymre myndighetene. I nedslags­feltet til Cheyenne River finnes det ikke bare avfallsdeponier, med også forlatte uran-gruver, hele 29 bare i det sørvestlige Black Hills.  – Føderale myndigheter har prøvd å overbevise oss om den høye alfastålingen i drikkevannet skyldes bakgrunns-stråling fra naturlig fore-kommende uran. Men hvis det var tilfelle, ville det neppe bodd folk her i tidligere tider eller ha vært fisk eller annet liv i elva, sier Joni.

– At vi nå risikerer forurenset vann fra oljerørgata er et ironisk paradoks

– I Kongress-forslaget som lå til grunn for Mni Wiconi-prosjektet ble det slått fast at drikkevannskvaliteten på Pine Ridge ikke oppfylte helsemyndighetenes krav. Byggingen av den statlig finansierte vannledningen som skulle forsyne tre reservater og 10 counties i Sør-Dakota med drikkevann startet i 1988. I 2008 sto prosjektet med en prislapp på 500 mill. dollar ferdig. – At vi igjen risikerer å få forurenset vann som følge av oljerørledningen under Oahesjøen nær Standing Rock er et ironisk paradoks, sier Joni.

Crow Butte, Cameco og plutonium

– Og det blir ikke bedre i tiden som kommer; selv om urandriften ved Edgemont ble nedlagt i 1970, drives det ut uran tett opptil reservatet.

Uranforekomster og uranutvinning i USA. Det lysegule krysset i staten NE (Nebraska) viser beliggenheten til Crow Butte Resources mens det mørkere krysset rett ovenfor er Egemont-anlegget. Pine Ridge er nede t.v.  i staten SD (Sør-Dakota). Foto: Redlogde Clearing house http://rlch.org.

30 miles (50 kilometer) fra Pine Ridge, ved Crawford i Nebraska, ligger Crow Butte Resources urangruve, eid verdens største uranprodusen; det multinasjonale energi-selskapet Cameco med hovedkontor i Canada.

Uranutvinningen drives her etter det såkalt In Situ Leaching-prinsippet, hvor grunnvann og kjemikalier, fremfor konvensjonell gruve-drift, brukes for å drive ut uranforbindelsene. Metoden innebærer at det bores brønner dypt ned i grunnvannlagene hvoretter vann og natron under høyt trykk injiseres ned i brønnene. Forbindelsen bidrar til å skille ut uranet. 

Crow Butte Resources Inc. urangruve i Crawford, Nebraska, omlag  50 kilometer sør for grensen til Pine Ridge reservatet.  Foto: Nuclear Street.

Uranet fra Crow Butte Resources, såkalt Yellow Cakebrukes til å produsere verdens farligste kunstig fremstilte grunnstoff plutonium, som igjen brukes til drivstoff i atomkraftverk og det som verre er; til å lage atombomber.

​Cameco's uranproduksjon ved Crow Butte har skap sterke reaksjoner blant lakotaene. Foto: www.facebook.com/cryingearthriseup.

– Lekkasjer og spill herfra truer både grunnvann og overflatevann, sier Joni, som også kan fortelle at Crow Butte Resources og Cameco nå har søkt om konsesjon til å utvide utvinningen nordover til et område nær Whitney Lake og White River, som nærmere Pine Ridge.

Jeg passerte Crow Butte på tur fra Laramie i Wyoming til Pine Ridge. Det er en høy, lysegul bergrygg som reiser seg over prærielandskapet rett ovenfor Fort Robinson hvor høvding Crazy Horse i 1877 ble drept mens han forsøkte å fremforhandle et reservat med en bedre beliggenhet for oglala-folket.

​Crow Butte er en høy, lysegul bergrygg som reiser seg over prærielandskapet rett ovenfor Fort Robinson / Crawford, Nebraska.​

Bergryggen er oppkalt etter en trefning mellom crow- og lakotakrigere lenge før den hvite mann satte sine bein ved foten av Black Hills. Hadde de vist at dette karakteristiske fjellpartiet skulte uranressurser i stand til å ødelegge landet deres, hadde de kanskje kjempet skulder ved skulder mot de hvite settlerne.

Det naturforvalteren på Pine Ridge forteller bekreftes enkelt av et par enkle Google søk. På siden Culture Change kan man lese at det har lekket ut tusenvis av liter med forurenset vann fra Crow Butte-urangruve som har drenert inn på reservatet. 

Uran truer et av verdens største grunnvannsreservoarer

Utvinningen av det farlige uranet utgjør også en stor trussel for et av verdens største grunnvannsreservoarer Ogallala akvifer. –  Vannet vi drikker, maten vi spiser, luften vi puster inn og avfallet vi produserer fra våre egne kropper går i en evig sirkulasjon og danner grunnlaget for alt liv, sier Joni. Folket vårt forsto trolig i større grad viktigheten av å ta vare på dette kretsløpet enn det folk i dagens moderne industrisamfunn gjør. En del av det komplekse, livgivende systemet Joni snakker om er grunnvannet. Under Midtvesten, fra Pine Ridge vestover til Wyoming, ned gjennom vestlige der Nebraska, Kansas, Oklahoma, hele veien sørover til Texas, finner vi dette reservoaret. Og midt opp på det ligger Crow Butte og dets uranproduksjon.

Oglalla-aquifer. Digitalt kart over grunnvannet i deler av Kansas, Nebraska, New Mexico, Okla-homa, Sør-Dakota, Texas og Wyoming, produsert av GIS data fra  USGS,  Brian C. Fischer m.fl., 1996-1997 (Wikimedia Commons).

Crow Butte Resources bruker i dag 5000 til 9000 liter grunnvann fra Ogallalareservoaret per minutt i In Situ Leaching-metoden. En stor del av det forurensede vannet blir injisert tilbake til grunnvannet. Dessuten ligger anlegget rett ved White River som fortsetter til Pine Ridge og Rosebud før den ender opp i Missouri, forteller Joni. Ikke godt å vite hva det vannet inneholder.

– Også har vi Azarga Uran, fortsetter Joni. Azarga vil bli USAs neste store produsent av uran. Deres Dewey Burdock prosjekt i Edgemont Uranium District ved foten av Black Hills og bredden av Cheyenne River, fikk lisens for produksjonen i april 2014. Snart er de i gang med produksjonen. Det skal også bores Wild Horse Sanctuary i nærheten av Hot Springs i Black Hills.

Også gullgruver og kvikksølv

– Gullgruvedriften i Black Hills er et annet trist kapittel, fortsetter Joni. Som du sikkert vet var det grunnen til at de hvite røvet vårt hellig land. Inntektene fra gullet de tok, har vi ikke sett noe til.

​I Homestake-gruva ved Lead i Black Hills ble det fra slutten av 1800-tallet nyttet kvikksølv for å utvinne gull.

Men derimot kvikksølv; I den store Homestake gruva ved Lead ovenfor Deadwood ble det helt fra slutten av 1800-tallet nyttet kvikksølv for å utvinne gull. Deler av dette har senere trengt seg ned i grunnen og truer grunnvannet i området, vann som igjen er kildene til vassdragene som renner gjennom reservatene. 

En nasjonal oppsamlingsplass for kjernefysisk avfall?

I tillegg har radioaktivt avfall fra såvel militær som sivil atomtindustri blitt dumpet på reservatet helt siden 1960-tallet, og som ingen i praksis vil være i stand til å ta kostnadene med å rydde opp i. Dette bekreftes i boka Toxcic Communities av Dorceta E. Taylor. Her kan man bl.a. lese at avfallet fra det tidligere militære ammunisjonslageret ved Edgemont i Sør-Dakota ble vurdert som kostnadsmessig umulig å rydde opp i, og at føderale eksperter har konkludert med at området er så forurenset at det er best egnet som for etablering av et nasjonal senter for oppsamling av kjernefysisk avfall. Her fremkommer det også at ideen har blitt godt motatt blant hvite politikere i Sør-Dakota.

Krefttallene skyter i været på Pine Ridge

Samtidig med at krefttallene har skutt i været har politikere i Sør-Dakota støttet forslaget om et nasjonalt kjernefysisk avfallsdeponi, noe som angivelig vil skape arbeidsplasser og vil bedre den katastrofalt dårlige økonomien som nå råder på reservatet.

Sjansene for å få kreft for innbyggerne på Pine Ridge er 5 ganger høyere enn gjennomsnittet i USA.

Så får urfolket heller leve med en økning i antall dødfødte, barn med misdannelser og kreftdøds-fall, noe det er rapportert om siden 1970.

– Så gjett om det skal bli verre før det engang blir bedre, avslutter Joni Tobacco, som ikke bare har vannforsyningen fra Missouri å bekymre seg over.

Uranutvinning og høye nivåer av alfastråling er ikke unikt for Pine Ridge. Også andre steder i Indian Country, bl.a. hos Navajoene og Nez Perce-folket utgjør dette et vesentlig miljø- og helseproblem. 

Oppslagsfoto: Radioaktiv stråling fra gruveavfall ved Riley Pass, Harding County, Sør-Dakota, har gjort at myndighetene har innført strenge restriksjoner på de tilgrensende områdene. Foto: Defenders of the Black Hills.

 

 

Del med dine venner