Kid Curry – vestens mest beryktede desperado

Jeg betrakter meg som nokså godt bevandret i det gamle vestens historie. Det var likevel en overraskelse for meg å finne graven til Harvey Alexander Logan, bedre kjent som Kid Curry, på samme sted som graven til Doc Holliday. Curry var en av det gamle vestens mest harkokte forbrytere og desperadoer, kjent som medlem av The Wild Bunch med angivelig drap av 11 lovmenn på samvittigheten og pris på sitt hode for både mord og togran. De to revolvermennene Curry og Holliday møtte aldri hverandre; til det var aldersforskjellen for stor. Tilfeldighetenes spill har gjort at de begge endte sine dager i en alder av 36 år og går inn i evigheten på samme gravlund, noe har gjort det naturlig også å vie Curry oppmerksomhet i et leserbrev fra Midt-Vesten etter å ha besøkt Hollidays grav.

The berømte Wild Bunch fotoiet tatt i Forth Worth i 1900. Alle de fem skulle dø med våpen i hånd, den siste Ben Kilpatrik (foran, i.m.) i 1912, etter at han begikk et nytt ran etter 10 år i fengsel. Bak t.h.Harvey Logan alias Kid Curry.Foran t.h. bandeleder Butch Cassidy (foto:Wikimedia Commons).

Det er forbundet minst like mange legender til Kid Curry som Doc Holliday – og han er flittig portrettert i romaner, TV-serier og filmer. Fra min egen barndom minnes jeg westernserien Alias Smith & Jones, hvor Kid Curry framsto som en sympatisk Sundance Kid- eller Robin Hood-type som stjal fra de rike og delte med de fattige. Louis Masterson (alias Kjell Hallbing) tegner et langt mindre sjarmerende bilde av den lovløse i Morgan Kane bøkene Tigeren fra Montana og Tigeren er løs, hvor Curry myrder seg gjennom USA etter at Wild Bunch er gått i oppløsning og han flyter fra fengselet i Knoxville, Tennessee.

Kid Curry i TV-serien Alias Smith and Jones, spilt av Ben Murphy (foto:hannibalheyes.tumblr.com).

Kid Curry ble angivelig medlem av Wild Bunch, ledet av Buch Cassidy, på slutten av 1890-tallet. Den 2. juni 1899 ranet banden Union Pacific’s Overland Flyer ved Wilcox i Wyoming, ikke langt unna Laramie, noe som gjorde banden viden beryktet og at medlemmene fikk en pris på sitt hode. Det hindret ikke Cassidy og Curry fra å begå flere ran. Året etter tok de et annet Union Pacific-tog, også denne gang i Wyoming, nær landsbyen Tipton. Ranet ga angivelig et utbytte på mer enn $ 55.000.

To år senere, i 1902, var løpet på det nærmeste kjørt for Curry. Mens hans kumpaner Butch Cassidy og Sundance Kid flyktet til Sør-Amerika, havnet Curry i klammeri med lovmenn i Knoxville, Tennessee, og ble arrestert. Han unngikk så vidt galgen da ingen turde å vitne på drapene av to marshaller han var tiltalt for å ha begått. Curry ble i stedet dømt til 20 års hard straffarbeid ved Knoxville sikringsanstalt. Han klarte imidlertid å flykte sommeren 1903, en flukt Kjell Hallbing beskriver med innlevelse i Tigeren er løs.  Bokas slutt, hvor Hallbing lar Morgan Kane drepe Curry med et hodeskudd – som senere blir rubrisert som selvmord, er imidlertid en fiksjon – også utover at Kane var hans banemann. I følge en plakat ved graven til Curry på Linwood gravlund, var derimot selvdrapet en realitet – noe Curry utførte i visshet om at ingen domstol denne gang ville gi han noe mindre enn lovens strengeste straff.

Opptakten til hendelsen var også nå et togran. Natt til 7. juni 1904 hoppet en ønsket passasjer ned på taket til Denver & Rio Grande-Expressen nær småbyen Parachute i Colorado, 70 kilometer vest for Glenwood Springs. En maskert mann med revolver beordret togføreren til å koble fra alle vognene unntatt ekspressvogna (med penger) og å stoppe lokomotivet et par kilometer vest for småbyen. Safen i ekspressvogna ble deretter blåst i lufta og banden kom seg unna med et ukjent pengebeløp. De rodde så over Coloradoelva, til hester de hadde plassert på den andre siden beredt for videre flukt.

To dager senere, med et oppbud på jakt etter dem, tok ranerne seg inn på en ranch og krevde mat og friske hester. Hva ranerne ikke viste - eller la vesentlig vekt på, var at nymotens teknikk, telefonen, alt var kommet til fjellene i Colorado, noe som gjorde at folkene på ranchen kunne varsle sheriffen. Ikke langt fra ranchen ble de lovløse omringet av oppbudet, noe som endte i skuddveksling. En av de lovløse ble hard såret og var ikke i stand til å flyte, men de andre, en av dem bror til ovenfor omtalte Ben Kilpatrik, to kom seg unna.

Da oppbudet kom fram til den sårede, ble han funnet livløs, drept av egen hånd. Liket ble bragt til Glenwood Springs, fotografert, og gravlagt på Potter's Field, fattigavdelingen på Linwood Cemetery under navnet J. H. Ross, et alias det senere ble antatt at Curry hadde brukt. Pinkerton-detektiven Lowell Spence, som hadde forhørt Kid Curry i fengselet i Knoxville og hadde vært på sporet av han siden flukten derfra året før, identifiserte han ut fra bildet. For å være sikker, ba Spence om at liket ble gravd opp og eksaminert for arr og andre fysiske kjennetegn. Dr. McAlister, en lege i Glenwood Springs, utførte eksaminasjonen. Han var mer opptatt av den dødes fysiognomi enn arr og kom til at ”hele hans framtoning vitnet om en feig og moralsk avstumpet person … [og] at hvert trekk i hans ansikt indikerte en degenerert skapning”. Med bakgrunn i dette konkluderte McAllister med at den døde var Harvey Logan, alias Kid Curry.

Charlie S. Siringo var sentral i jakten på Kid Curry og The Wild Bunch. På slutten av 1890-tallet infiltrerte han banden under dekke av å være en lovløs på flukt og framskaffet informasjon som gjorde at den noen år senere ble sprengt. Han ble aldri overbevist om at det var Curry som ble drept ved Parachute (foto:Wikimedia Commons,1900).

Dette var imidlertid ikke tilstrekkelig til å overbevise detektivbyrået Pinkerton, som hadde hadde ansvaret for jakten på Wild Bunch-medlemmene. Pinkertons bestemte seg for å la en av deres detektiver med selvsyn å eksaminere liket. Curry ble gravd opp for annen gang etter at detektiv Lowell Spence hadde ankommet Glenwood Springs. Etter å ha tatt liket i øyensyn erklærte Spence at den døde med sikkerhet var Harvey Logan – Kid Curry.

Alle var imidlertid ikke enige med Spence, som ble beskyldt for å være ekstra sikker i sin sak for å få en del av belønningen som var utlyst for Curry. Rykter skal da også ha det til at Curry ikke ble drept ved Parachute, men flyktet med sine kumpaner til Sør-Amerika. Charlie Siringo, en av Pinkertons mest respekterte detektiver, mente resten av sitt liv at det ikke var Curry som ble gravlagt på Linwood gravlund. Uansett, Curry ble aldri mer sett i livet, og de fleste western-historikere er enige om at Currys siste hvilested er Linwood Cemetery.

Veien opp til fattigkvarteret på Linwood gravlund er anonym og forteller ikke at en av vestens mest beryktede lovløse hviler her.

Etter å ha besøkt minnestedet for til Doc Holliday, finner jeg det rett og rimelig også å ære vestens mest beryktede lovløse med en visitt på hans grav. Det er intet skilt som viser veien dit, kun en liten plakat på en oppslagstavle på Linwood forteller at Curry er gravlagt på Potter’s Field, gravlundens fattigkvarter.

En plakat ved siden av gravsteinen til Harvey Logan, alias Kid Curry, forteller om hans siste ran, om hvordan han endte sine dager, og senere ble identifisert.
​Den angivelige graven til Harvey A. Logan, alias Kid Curry på Potter's Field ved Linwood gravlund, markert med en gravstein reist av gravlunden og Glenwood Springs bystyre i 2009.

 

Jeg må derfor spørre to unge damer som kommer vandrende etter en skogsti, angiveli fra Currys grav, om dette er veien, noe de bekrefter. Etter om lag femti meter etter en sti omgitt av tett skog er jeg der; ved en gravstein i marmor som ikke hører hjemme på gravlundens fattigkvarter. Gravsteinen er da heller ikke av gammel dato, den er blitt reist i 2009 på stedet hvor man antar at graven, trolig en gang merket med et enkelt trekors, er. Hvil i fred, Kid – om ditt liv ikke var det beste har du bidratt til at historiene fra det gamle vesten aldri går i glemmeboka. 

 

Oppslagsbildet er hentet fra Tom Rizzo, "The Bogus Kid Curry".

 
 
 

Del med dine venner