Historien om hvordan Rocky Mountains’ høyeste fjell fikk sitt navn

Selv om det er mange eksempler på at de hvite overtok urfolkenes navn på landområdene de underla seg i Nord-Amerika, hadde de ofte liten respekt for urfolkenes stedsnavn. I særlig grad gjaldt det for fjell, som i mange henseende var hellige for urfolkene.

Denali, 6190 m.o.h. er Nord-Amerikas høyeste fjell. Foto: Derek Ramsey (Wikimedia Commons).

Et grelt eksempel på dette er Denali, Alaskas og Nord-Amerikas høyeste fjell, som er hellig for koyukonene og andre Alaska Natives. Offisielt het Denali Mt. McKinley i 98 år før det i 2015 fikk tilbake sitt opprinnelige navn. Historien bak McKinley-navnet er at alaskagullgravere allerede i 1896, da William McKinley kjempet for å bli USAs 25. president, omdøpte Denali til ære for han. https://en.wikipedia.org/wiki/Denali

Black Elk Peak eller Hinhan Kaga bar lenge navnet til  general Harney, den første offiseren som ledet en massakre på lakotaer. Branntårnet bygd på toppen av det hellige fjellet til lakotaene vitner heller ikke om respekt.

 

 

Et annet eksempel er Black Elk Peak i Sør-Dakota. Black Elk Peak, Lakotafolkets hellige fjell, bar lenge navnet Harney Peak, oppkalt etter en av de mest beryktede "indianerdreperne", general William S. Harney, kjent for massakren ved Ash Hollow som innledet tre årtier med krig mellom USA og lakotafolket. Fjellet ble omdøpt til Black Elk Peak i 2016, noe som var et kompro-miss mellom føderale myndigheter og lakotaene, som egentlig ønsket dets opprinnelige, Hinhan Kaga, på den prominente fjellet i Black Hills. Andre eksempler finnes her.

Rocky Mountains’ høyeste og det kontinentale USAs nest høyeste fjell, Mount Elbert, bærer åpenbart heller ikke sitt opprinnelige urfolksnavn selv om det ligger i hjerte av landet til ute-folket.

Mount Elbert, Rocky Mountains’ høyeste fjell, Mount Elbert, bærer offisielt ikke noe ute-navn selv om det ligger i hjerte av  utenes land.

Tross en rekke forsøk har det ikke lyktes meg å finne urfolks navn på fjellet. Derimot støter man ofte på diskusjoner på nettet hvor det reises spørsmål ved om fjellet, i likhet med Denali og Black Elk Peak, bør få et nytt navn.

Grunnene til at spørsmålet stadig kommer opp, er at Samuel Hitt Elbert, som territoriell guvernør for Colorado fra 1873 til 1874, bidro sterkt til den fortsatt kontroversielle Brunot-traktaten. Denne avtalen ga de hvite amerikanerne gruve- og jernbanerettigheter i Rocky Mountains og fratok samtidig ute-folket store deler av landet deres. Så her er historien om det høyeste fjellet i Rocky Mountains fikk sitt navn.

Historien skriver seg til 1859 da det ble funnet gull i California Gulch, et området ikke langt fra Mount Elbert. Gull-boomen ble imidlertid kortvarig da det viste seg at gull-forekomstene ikke var store. Lykkejegere fortsatte imidlertid å strømme inn i Rocky Mountains på jakt etter edle metaller. USAs myndigheter hadde derfor et behov for å få kontroll med ute-folket, og i 1868 ble det inngått en avtale mellom utene ledet av høvding Ouray. Avtalen innebar at utene fikk et stort reservatområde, et område som omfattet omtrent den vestlige tredjedelen av Colorado Territory, mens den øvrige delen av dagens Colorado tilfalt USA.

Høvding Ouray sammen med hans kone Chipeta. Foto: Mathew Brady - Library of Congress Prints and Photographs Div. (Wikimedia Commons).

Tilstrømmingen av gull- og sølv-prospektører bare økte; både inn i San Juan dalen som og områdene hvor vi i dag finner Leadville og Mount Elbert, som i følge avtalen var ute-land. Høvdingen Ouray ba da den amerikanske regjeringen om å sende inn i soldater for å kaste ut gruvearbeiderne som krenket 1868-avtalen. President Ulysses S. Grant gjorde faktisk et forsøk på å gi de nødvendige ordrene for dette.

Og det er her Samuel H. Elbert, som er beæret ved at Rocky Mountains' høyeste fjell bærer hans navn, kommer inn i bildet. Elbert, som ble teritoriell guvernør i 1873, overbeviste president Grant om å holde igjen soldatene, samtidig som han jobbet iherdig for at en ny og mer gunstig traktat for de hvite, skulle fremforhandles.

Og det lyktes han med. I august 1873 fikk han overtalt Felix Brunot, USAs kommissær for indianerspørsmål, til å avholde et møte med ute-folket på Los Pios Agency på utereservatet med sikte på å framforhandle en ny avtale. Og med list og falske løfter klarte Brunot og Elbert å få på plass en ny avtale.

Samuel H. Elbert fikk det som han ville; snart var fjellsidene langs det som skulle bli til byen Leadville fulle hytter til lykkejegere på jakt etter edelt metall (Foto: westernmininghistory.com).

Avtalen, som ble kjent som Brunot-traktaten, innebar at gruveprospektørene fikk tilgang til et område som dekket hjertet av San Juan-fjellene og området opp mot Mount Elbert, med andre ord hjertet av det store ute-reservater. Til gjengjeld lovet regjeringen utene en erstatning på $ 25 000 i året. 

Los Pios Agency, Colorado, bildet er tatt mellom 1878 og 1881 (Foto: www.pinterest.com).

 

 

 

 

Utene skulle dessuten å beholde jaktrettigheter "så lenge det er vilt i fjellene og indianerne lever i fred med de hvite”. Brunot-traktaten ble ratifisert av USA i 1874, og huskes primært av utene som et bedrageri hvor landet deres ble tatt fra dem. Utene ble villedet; av Brunot og Elbert, til å tro at de inngikk en avtale som kun ville tillate gruvedrift i San Juan-fjellene og at de øvrige fjellområdene ville forbli ute-land. Utene ble imidlertid raskt trengt bort fra sine jaktområder og mistet om lag 16 000 km2 med land. Og pengene de var lovet så de lite eller ingenting til – til tross for at det ble funnet ubeskrivelige mineralrikdommer i fjellene deres.

Guvernør Elberts evne til "å forhandle" med urfolket imponert gruve-prospektørene ved Twin Lakes (dagens Leadville) i slik grad at de oppkalte det høyeste fjellet i området etter han. Først senere ble det klart at dette ikke bare var det høyeste fjellet i nærheten av Leadville, men i hele Rocky Mountains.

Samuel Hitt Elbert. Hans evne til å fram-forhandle en ”avtale” som frarøvet utenes deres land i Rocky Mountains, gjør at fjellkjedens høyeste fjell i dag bærer hans navn. Foto: Colroado State Archives (Wikimedia Commons).

Presset mot utene var imidlertid ikke slutt med dette. Et vedvarende krav fra grådige politikere og prospektører utover 1870-tallet om at de skulle legge jakttradisjonene til side og ble bofaste jordbrukere, samtidig som de skulle la seg kristne, ledet til et siste fortvilt opprør hvor indianeragent Nathan Meeker ble drep, i ettertid omtalt som Meeker-masakeren. De forente stater tok imidlertid en grundig hevn, bl.a. ved å straffe ute-lederne og vedta The Ute Removal Act. Loven innebar at utene mistet ytterligere 49.000 km2, et areal større enn Finnmark fylke. Dette var landområder som i følge 1873-avtalen var garantert utene "til evig tid”.

At Samuel Hitt Elbert var assisterende guvernør for Colorado Territory under Sand Creek-massakren i 1864, har heller ikke bidratt positivt til han ettermele blant urfolkene i Nord-Amerika. 

Ellen og Arthur Brady hjemme på Northern Cheyenne reservation i Montana. De var begge til stede i cheyenne og arapaho landsbyen under Sand Creek massakren. Foto: National Park Service /Thomas Marquis.

Ved Sand Creek angrep oberst John M. Chivington og hans kavaleriavdeling en arapoho og cheyenne-landsby bl.a. med arttileri. Høvding Black Kettle, som leder for landsbyen og som var fredelig innstilt overfor de hvite, hadde i god tid før angrepet heist parlamentærflagget. Resultatet av angrepet var over 100 døde, de fleste barn og kvinner.

 

Oppslagsfoto:Ute-krigere til hest. Denver Public Library, www.southernute-nsn.gov/history .

Del med dine venner