Hvordan kunne dette skje? Dags for ettertanke etter presidentvalget i USA

       

Hvordan kunne dette skje og hvorfor har ingen sett det komme, er to av spørsmålene en nærmest enstemmig amerikansk presse stiller denne onsdagen da demokratiske velgere våknet til det mange karakteriserer som et mareritt.

       Tirsdag kveld tilbrakte jeg på valgvake på Coal Creek i Downtown Laramie sammen med min nye kollega Caskey Russel og hans kone Kristen. Caskey er direktør på American Indian Center ved University of Wyoming og stemmer selvfølgelig demokratisk. Foran TV-skjermen på puben er det også samlet en gruppe studenter.

     Denne kvelden, som var forventet å bli en hyggelig og uspennende kveld over en øl sammen med gode venner, skulle bli noe ganske annet. Etter hvert som det intense kappløpet om vippestatene utviklet seg, blir det klart at dette ikke blir en alminnelig valgvake, men derimot en spenningens kveld. Avisenes politiske redaksjoner og meningsmålingsinstituttene har åpenbart ikke fått med seg understrømningene hos det amerikanske folket.

Klokka halv ni er det klart at Trump tar Wisconsin

      Etter hvert skjønner vi at det er et grasrotopprør på gang, i følge valgkommentatoren særlig blant den fattige, hvite befolkningen; de som er skuffet og rasende for at deres barn ikke har fått de samme mulighetene som dem. I det såkalte ”rustbeltet”, i industriområdene i øststatene, fra Michigan og Ohio ned til Florida, ser Trump ut til å vinne områder som tradisjonelt alltid har vært demokratiske.  

       Klokka halv ni får vi resultatet fra Ohio, en viktig vippestat. Den går til Trump. Etter hvert som flere resultatene fra delstatene fortsetter å strømme på, ser jeg at Caskey ikke liker seg. Heller ikke kona Kristen eller studentene viser entusiasme for det som skjer og det spøkes med at neste jobb blir utenlands. En drøy halvtime senere er det klart at Trump har tatt Wisconsin og North Carolina, og etter ytterligere 30 minutter forteller valgkommentatoren at også Florida går til Trump. New York Times, som tidligere på dagen skrev at Clinton hadde 80 % sjanse til å vinne, har snudd fullstendig om på prognosen og slår fast at det er 90 % sikkert at Trump vinner.

       Litt senere annonser samme avis 95 % sjanse for Trump, som bare er 10 valgmenn unna de 270 som kreves for å vinne valget.  Nærmere klokka 11 (klokka 0700 onsdag norsk tid) er spenningen i ferd med å bli utløst. Jusstudentene Martha og Megan som sitter ved nabobordet er like oppgitte som Caskey. Særlig Megan, som jobber med ”tribal law”, har ikke forhåpning om at situasjonen i reservatene skal bli bedre med Trump i presidentstolen. Ute på gata registrerer jeg derimot folk som jubler.

Jusstudentene Martha og Megan hadde nok håpet på et annet utfall enn det som begynner å bli klart utover kvelden

      Uansett hvilken side man står, og uansett om ens kandidat vil vinne eller tape, så kommer sola opp neste dag, uttalte Obama rett før valglokalene stengte. Rett før sola kommer opp over prærien våkner folk i Midtvesten til nyheten om at USAs 45. president heter Donald John Trump. New York Times kaller valget en uforlignelig avvisning av The Establishment, mens USA To Day i etterpåklokskapens navn skriver at prognosen for de som ikke ville stemme på Trump, beviselig var feil.

      USA har fått et like overraskende resultat som da Truman slo Dewey i 1948 eller Bush Gore i 2000. New York Times fortsetter med å slå fast at Trump ble valgt som følge av en makeløs, eksplosiv, populistiske og polariserende kampanje som tok et ubarmhjertig grep på dyptgripende idealer i det amerikanske demokratiet. Avisen fortsetter med å påpeke at det overraskende utfallet, som trosset de seneste prognosene, har rystet en hel verden. Og forklaringen, den ligger i Mr. Trumps usminkede frierier til desillusjonerte amerikanere. Seieren til den 70 år gamle eiendomsutvikleren og reality TV-stjernen uten politisk erfaring er var en kraftfullt slag mot den etablerte makteliten, som sto samlet mot han med støtte fra så vel næringsliv som innvandrerorganisasjoner.

       I etterpåklokskapens navn er det lett å være enig med New York Times og å spørre hvorfor vi ikke så det som ville komme.

       Flytter vi fokus framover, har vi spennende dager, uker og måneder foran oss. Et samlet journalistkorps mener at Trump vil reversere Obamas helsereform. Mange tror også at han vil blåse liv i den skadeskutte amerikanske kullindustrien og dermed si opp Parisavtalen. Men nettopp det at Trump har kommet til makten, viser jo at journalister kan ta feil. Muren mot Mexico, som Trump lovet å bygge på Mexicos regning, er det derimot får som tror det blir noe av. Derimot øker sannsynligheten for at den sorte slange, The Keystone Oil Pipeline, vil bli bygget som planlagt, uten at det tas hensyn til Standing Rock Siouxenes krav om å legge oljeledningen utenom reservatet. Så sammen med miljødemonstrasjoner vil vi nok se større protester på reservatene i Midtvesten i tiden som kommer.

Øyvind Ravna er forfatter og professor ved UiT Norges arktiske universitet. Under sitt forskningsopphold i USA blogger han for Nordlys.

Del med dine venner