Hiking Grand Canyon

Grand Canyon er utvilsomt et av de vakreste og mest inntrykksfulle naturområdene i De forente amerikanske stater. Det mektige, fargerike landskapet tilbyr dessuten noen av de fineste fjellturene i landet – og utvilsomt de fineste i det sørvestlige delen av landet. En vandring i Grad Canyon innebærer en forbausende stor landskapsvariasjon, fra tempererte furuskoger og svale løvtrærlunder, til ørkenaktig kaktuslandskap og bratte, krevende raviner ned mot bunnen av canyonen og Coloradoelva. Grand Canyon har en rekke turstier som skjærer seg inn landskapet øverst i canyonen, snor seg videre nedover de bratte fjellsidene, tilsammet nesten halvannen tusen negative høydemeter nedover til Colorado-elva. Glem heller ikke at Grand Canyons tverrsnitt ned i jordskorpa åpner opp for to milliard år med fantastisk geologi - arrangert kronologisk og helt oppe i dagen.

Grand Canyon er utvilsomt et av de vakreste landskapene i USA. Her sett fra Grand View Point på Southern Rim.

Spennende? Absolutt. Men før man legger ut på tur ned i den verdensberømte canyonen, er det noen viktige ting man bør få med seg. For det første, det er to typer turer ned i Grand Canyon. Det er dagsturer (day hikes) og overnattingsturer (backcountry hikes). Dagsturer er enkle, planleggingsmessige, det er bare å bestemme seg for dato og deretter legge ut på tur. Backcountry-turene krever mer planlegging. På grunn av det store antall besøkende som er interessert i overnattingsturer, begrenser National Park Service antall turister på hver rute. Det reduserer trengsel og bidrar til å bevare opplevelsen av å vandre i villmark. Backcountry turgåere må søke om tillatelse fire måneder får planlagt fjelltur.

Grand Canyon har en rekke turstier som snor seg nedover de bratte fjellsidene og som strekker seg halvannen tusen høydemeter nedover til Coloradoelva. Det er ikke uvanlig å møte turistfølger med mulldyr på vei ned i juvet.

I motsetning til de fleste fjellvandringer starter en Grand Canyon-tur på toppen og slutter på bunnen. Denne omvendte toppturen gir flere krevende utfordringer man til vanlig ikke tenker over.

Langs Bright Angel Trail er det to såkalte "rest houses" med toalett og vannfontene. På den øverste av disse var vannet imidlertid borte dagen vi besøkte det.

Til å begynne med virker en tur ned i Grand Canyon misvisende lett. Og misvisende er nett-opp ordet. Hvert år redder rangere (parkvoktere) opp flere hundre av turgåere som overvurderer varmen og sin fysiske kapasitet og må gi opp nede i det varme dypet en plass nede i canyonen. En tommelfingerregel er at det tar det omtrent dobbelt så lang tid å gå opp som det tar å gå nedover.

En annen faktor er temperaturen. Jo lavere du går, jo varmere blir det, dessuten stiger sola for de flestes vedkommende – som starter tidlig på morgenen. Temperaturforskjellen mellom startpunkt og bunnen av canyonen kan da fort bli 20 grader celsius. Derfor sier en annen tommelfingerregel at en dagstur krever omlag tre liter vann per person. Videre må man ha lette plagg som dekker kroppen, hodet innbefattet, mot sol. En annen god regel er å ta en tur innom Grad Canyon Visitor Center for å søke råd i planlegging av turen.

Vårt valg var dagsturalternativet. Selv om både min datter Anna og jeg hadde lyst å gå helt ned til bunnen av canyonen, ble vi sterkt frarådet det av rangeren vi snakker med på visitorsenteret kvelden før vi skulle gå. – En tur til bunnen og tilbake er mulig hvis man går på en mer temperert tid av året, dvs. sein vinter og vår, men ikke på sommeren, får vi vite. 

Rett etter start fra Bright Angel Trailhead omlag klokka 0500. Et blålig, trolsk skumringslys dekker det mektige canyon-landskapet.

– Temperaturen nede ved elva var i dag 40 grader C og i morgen vil den være 39. Rangeren forteller videre at det er to alternativer for dagsturer; enten å gå et stykke ned etter South KaibabTrail eller tilsvarende ned etter Bright Angel Trail.  – Jeg anbefaler Bright Angel Trail. Den har vakrest utsikt og dere trenger heller ikke å bære med dere mye vann da det er vannposter underveis. Er dere i god form, går dere stien ned til Plateau Point. Da har dere en flott, men krevende dagstur.

Vi ser ingen grunn til ikke å følge dette rådet. Det er ikke lenger mulig å kjøre fram til utgangspunktet, i stedet er det satt opp shuttle busser fra visitorsenteret. Den første går klokka 4. Både fordi det etter hvert vil bli folksomt på stien og på grunn av varmen, er det lurt å starte tidlig. Vi bestemmer oss for å ta den andre bussen, som går 04:30.

Etter en times vandring møter Anna de første overnattingsturisten som vil dra nytte av de svale morgentimene på tur opp fra canyonen.

Det er ennå ikke blitt ordentlig dagslys da vi starter, det blålige skumringslyset er imidlertid tilstrekkelig for å følge stien. Klokka viser 04:44 og høydemåleren 2087 moh. da vi starter ut fra Bright Angel Trailhead. Tidlig starttidspunkt viser seg å være lurt, for vi har omtrent stien for oss selv den første timen. Etter hvert begynner vi å møte backcountry-vandrere som vil dra nytte av de svale morgentimene på turen opp. Selv om stien stedvis er bratt og utfordrende, er det godt vedlikeholdt og gir samtidig vandre en fantastisk utsikt. Fjellsidene forandrer farge og gir oss et eventyrlig fargespill etter hvert som sola stiger over horisonten og kaster sine gyllne stråler på de rødlige fjellveggene.

Ved Indian Garden får Anna og jeg fylt opp drikkeflaskene og tatt oss en 10 minutters drikke- og spisepause.
Indian Garden er som en oase å regne, omgitt av bratte fjell og ørkenlandskap. Bildet er tatt på tur opp fra Grand Canyon.

Det tidlige starttidspunktet vårt gjør at vi ikke blir utsatt for direkte sol før vi nærmer oss bun-nen av juvet vi har krysset oss nedover etter. Etter omlag 7,4 km og 1 time og 40 minutter, kommer vi til et svært frodig område med en rekke varme-krevende vekster, nærmest en oase å regne.

Det er Indian Garden, et av overnattingsstedene for backpackere. Navnet skriver seg fra erkjen-nelsen av at de første anglo-europeerne som tok seg ned i Grand Canyon, ikke var de første her, men fulgte en en eldgammel havasupai rute ned i juvet. Det sies at en oppsynsmann som jobbet med å forbedre stien for turister i 1890, merket at det frodige området nederst i juvet hadde blitt dyrket og høstet over lang tid, derav navnet. Ved Indian Garden er det greit å fylle på vann fra en god drikkefontene, samtidig som det passer med en 10 minutters drikke- og spisepause. Rett nedenfor den opparbeidede rasteplassen renner en idyllisk bekk mellom kraftige løvtrær. I motsetning til drikkefontenene høyere opp er det rikelig med vann. Høydemåleren viser 1160 m og klokka 06:35 da vi fortsetter de siste kilometerne av turen vår.

Etter Indian Garden endrer landskapet seg radikalt, fra frodig løvskog til kaktusdekket ørken.

Nå endrer landskapet seg radikalt, fra sval løvskog til et ørkenlandskap med kaktusen og tornekratt som de dominerende vekstene. Her er det heller ikke noe skjul for sola, samtidig som gradestokken har passert 30 – noe som gir en et inntrykk av hvordan det er å vandre i en ørken.

Til tross for at Grand Canyon er varm og ekstremt tørr, har området et rikt dyreliv. Her er en av øgleartene som holder til på platået nede i dalføret.
Californiakondoren er en sjelden art som var nær ved å bli utryddet på 1980-tallet. Etter å blitt re-introdusert, hekker den nå i Grand Canyon.

Etter knappe 30 minutter og 2,75  kilometer er vi framme ved Plateau Point. Høyden har vært nokså konstant over denne strekningen, kun et fall på 10 meter. Plateau Point er et av de fineste utkikkspunktene i nedre del av Grand Canyon med panoramautsikt over Granite Gorge og den smaragdgrønne Coloradoelva. Vi er også så heldige at vi får se den sjeldne Californiakondoren som hekker i området, samt flere av de mange øgleartene som holder til i nedre del av Gran Canyon.

Anna er fremme på Plateau Point. I bakgrunnen, ca. 390 meter under oss, Colorado-elva og bunnen av Grand Canyon.

Nedenfor oss slynger stien seg videre mot Coloradoelva, om lag 390 meter under oss og 2,3 km unna – om man følger stien fram til Bright Angel Suspension Bridge, som fortsetter over Colorado River til Bright Angel Campground og Phantom Ranch. Selv om det kunne vært fristende å fortsette, velger vi å holde oss til planen vår, noe jeg er glad for når vi etter drøyt 20 tilbakelagte kilometer og fem timer i over 30 varmegrader, igjen er oppe ved Bright Angel Trailhead og kan skue utover et av naturenes mektigste underverker. 

Kart som viser ruta vår. Lengst nede på bildet (i sør) Bright Angel Trailhead mens sluttpunktet i nord er Plateau Point.
Artikkelforfatteren og kone ved Grand Canyon; Grand View Point på Southern Rim.

 

Del med dine venner