Dommerne – de nye heltene i Trumps USA

Det er en underlig tid i USA. Etter at president Trump flyttet inn i Det hvite hus 20. januar har polariseringen av det amerikanske samfunnet skutt fart, samtidig som grunnfestede sivile rettigheter som ytrings-, religions- og forsamlingsfrihet utfordres. Likeså folkerettens regler om at folk på flukt fra krig og overgrep har krav på vern og beskyttelse. Tiden etter 20. januar har også avdekket nye skurker og helter. I liberale kretser, blant miljøvernere, menneskerettsforkjempere og urfolksaktivister er det knappest tvil om hvem som tilhører skurkene.

       Hvem er så heltene? For mange er en gruppe jurister nå er blitt de nye heltene. Men det er ikke skrankeadvokater eller forretningsadvokatene – de som vanligvis forbindes med suksess og vellykkethet i denne yrkesgruppen. Nei det er de mer trauste juristene, folk som har jobbet i byråkratiet eller domstolene i storparten av sin yrkesaktive karriere og nå står opp for menneskerettighetene som utfordres.

       Den første helten i denne kategorien var daværende fungerende justisminister Sally Q. Yates. Basert på sin juridiske overbevisning, moral og kunnskap om menneskerettigheter, nektet hun å følge opp presidentens ordre av 27. januar om å stenge landets grenser for flyktninger og migranter fra de sju landene Syria, Irak, Iran, Sudan, Libya, Somalia og Jemen, som alle har en overveiende muslimsk befolkning. Resultatet av at ”ordrenekten” ble oppsigelse. I harde ordelag erklærte president Trump at Sally Q. Yates hadde forrådt presidentadministrasjonen med å annonsere at juristene i Justisdepartementet ikke kunne forholde seg til presidentordren om å utestenge flyktninger fra de sju landene. Presidenten erstattet raskt minister Yates med en konservativ regjeringsadvokat som ville gjøre tjeneste inntil Kongressen bekrefter Trumps førstevalg som minister, den kontroversielle høyreekstreme senator Jeff Sessions fra Alabama. Sessions er for øvrig samme person enken etter Martin Luther King jr. i 1986 advarte Kongressen mot å innsette som dommer på at han hadde bruk ”mye makt på å skremme eldre svarte borgere fra å stemme”

     Den neste juristen som utmerket seg for å ivareta menneskerettigheter innbefattet flytningers rett til asyl og beskyttelse, var dommer James Robart  i Distriktsdomstolen for vestre distrikt i staten Washington, Seattle. I en avgjørelse som følge av at myndighetene i delstatene Washington og Minnesota bestred lovligheten av presidentens ordre om en generell utestenging av borgere fra de sju landene med muslimsk befolkning, avsa James Robart en midlertidig forføyning mot presidentens innreiseforbud.

Dommer James Robart, en forsvarer av menneskerettigheter  i Trumps USA, foto cnn.com

Selv om den midlertidige forføyningen formelt gjelder for de to statene, har den i praksis landsomfattende virkning. Forføyningen, som setter til side presidentens ordre, har fått Donald Trump til å rase. I en uttalelse fra Det hvite hus ble beslutningen beskrevet som skandaløs. Trump selv var ikke snauere enn at han omtalte Robart som en ”såkalt dommer”, som ”i store trekk motsetter seg rettshåndhevelse i vårt land”. Trump fortsatte med å si at avgjørelsen var latterlig og ville bli satt til side. Presidentens administrasjon påanket avgjørelsen mens Trump selv fortsetter med å latterliggjøre så vel forføyningen som dommeren. I en tale for politiledere i Washington rett for saken skulle opp i ankedomstolen uttalte han at selv en dårlig elev på High School ville ha forstått at innreiseforbudet er nødvendig. I talen beskrev han også terrortrusselen mot USA som mye større enn det amerikanere flest er klar over.

      Den 9. januar ble forføyningen behandlet av den San Francisco-baserte United States Court of Appeals for 9. Circuit. Ankedomstolen opprettholder forføyningen, noe som innebærer at innreiseforbudet ikke kan gjeninnføres. De tre dommerne som utgjorde retten i ankedomstolen, uttalte enstemmig i den 29 siders lange dommen at presidentens ordre reiser ”betydelige konstitusjonelle spørsmål”. I dommen legges det til grunn at situasjonen USA ikke er så ekstraordinær at det er nødvendig å nekte mennesker fra enkelte land adgang på generelt grunnlag. Dommen legger videre til grunn at det ikke er noe som tyder på at forbudet fremmer nasjonal sikkerhet, og at regjeringen ikke har framlagt bevis for at personer fra de sju landene Iran, Irak, Libya, Somalia, Sudan, Syria og Jemen har begått terrorhandlinger i USA. Den hadde således ikke begrunnet behov for at et umiddelbart innreiseforbud i USA er påkrevd.

      I dommen vises det også til at innreiseforbudet ikke skiller mellom dem som aldri har vært i USA og dem som bor der på ulike typer visum eller har permanent opphold og doble statsborgerskap. Den mener derfor forbudet er for generelt og at det ikke er i stand til å skille mellom dem som utgjør en faktisk sikkerhetstrussel for USA og dem som ikke gjør det.

       Trump-administrasjonen har argumentert med at presidenten kunne utstede ordren fordi han har ansvar for USAs sikkerhet. Domstolen slår også fast at domstolene har myndighet til å vurdere en presidentordre som handler om immigrasjon og nasjonal sikkerhet. Straks etter at kjennelsen ble kjent, tvitret president Trump ”ser dere i retten” samtidig som han legger til at ”sikkerheten til vår nasjon står på spill!"

       Mens presidenten og hans stab vurderer om de skal anke kjennelsen, samtidig som en en spaltist i Washington Post beskriver kjennelsen i 9. Circuit Court som det mest forhåpningsfulle tegnet sålangt etter tre uker med Trump i Det Hvite hus, har USA fått tre nye dommerhelter. Det er William C. Canby, Richard R. Clifton og Michelle T. Friedland i United States Court of Appeals for 9. Circuit med sete i San Fransisco.

Dommerne Richard R. Clifton, William C. Canby og Michelle T. Friedland i 9. Circuit Court of Appeals (Foto: Agence France-Presse via Getty Images).

       Så kan man jo spørre seg om årsaken til at dommere blir helter. Umiddelbart kan det trolig forklares i presidentens måte å opptre på, hvor udokumenterte påstander og ytterliggående valgkampløfter er blitt omgjort til presidentordre. Disse forordningene, som både kan utfordre menneskerettigheter og andre prinsipper i en rettsstat, må presidentadministrasjonen ikke bare forsvare, men også begrunne i så vel lovgivning som faktiske forhold. Dette er i mange henseender en krevende oppgave.

       I en større sammenheng kan disse dommernes nye status forklares i at presidenten har vanskelig med å forholde seg til det maktfordelingsprinsippet som betegner et demokrati og som de fleste amerikanere er stolte av. Dette grunnlovens viktigste prinsipp er pensum i grunnskolen; hvor mange elever er i stand til å forklare hva «checks and balances» er. I korthet innebærer dette at den utøvende, lovgivende og dømmende makt, dvs. presidenten, kongressen og domstolene, er tre uavhengige organer i USAs styringssystem. De skal balansere og begrense hverandres posisjon slik at ingen av dem kan misbruke sin makt. Tiden vil vise om den nye presidenten får med seg dette.

 

Del med dine venner