The Bucket of Blood, Hard Luck Harrison og andre historier fra det gamle vesten

Mine tidligere historier fra Midtvesten har i stor grad handlet om dels dramatiske indianerfortellinger. Nå er det på tide med noen cowboyhistorier fra ”det ville vesten” – og hva er da mer naturlig enn å velge et par historier fra Laramie.

       I dag er Laramie er fredelig by med drøyt 30 000 innbyggere, beliggende i delstaten Wyoming på 2200 moh ved foten av Rocky Mountains. Ja, byen er så fredelig at den i 2011 ble kåret til et av de beste stedene i USA å bli pensjonist i av The Money Magazine. I tillegg til lite kriminalitet og lave skatter, la tidsskriftet vekt på byens naturskjønne beliggenhet, utdanning og gode sykehus.

       Fredelig har imidlertid ikke alltid vært en dekkende beskrivelse på byen som er oppkalt etter Jacques LaRamie, en fransk pelsjeger som angivelig var den første europeeren som våget seg inn i denne delen av ”Indian Country” og som forsvant sporløst i fjellene en gang rett før 1820.

     Det som senere skulle bli til Laramie by, vokste bokstavelig talt ut av en teltlandsby ved Overland Stage-stasjonen ved Laramieelva på midten av 1860-tallet. Stasjonen var et stoppested for vogntog på vei til California og ikke minst de berømte postvognene; stagecoaches, som gikk i fast rute fra Kansas til Salt Lake City. Et par år senere ble stasjonen, eller teltbyen, stoppested for den første transkontinentale jernbanen i USA. Jernbanen nådde fram til Laramie 4. mai 1868, hvor teltbyen en kort, hektisk sommer var det vestlige endepunkt for Union Pacific Railroad.

      

På 1860-tallet var Laramie beryktet for sin lovløshet, noe som for en stor grad skyldtes Big Steve Long. Denne teltsaloonen var trolig forløperen til Big Steves bar som senere fikk tilnavnet "Bucket of Blood" (Foto: A.C. Hull, Union Pacific railroad Museums arkiv).

     Den unge byen ble raskt beryktet for sin lovløshet, noe som for en stor grad skyldtes byens første marshall, ”Big” Steve Long og hans to halvbrødre. Big Steve var en beryktet revolver- og drapsmann som angivelig hadde sloss for sørstatene under borgerkrigen og ved dens slutt flyktet vestover. I 1866 kom han til Laramie, hvor han sluttet seg til sine like beryktede halvbrødre Ace og Con Moyer, som angivelig grunnla byen og allerede hadde utnevnt seg selv til henholdsvis dommer og bymarshal. Big Steve ble snart utnevnte til assisterende bymarshal og ble etter det raskt lovens ansikt utad. Foruten å være dommere og marshaller, drev trekløveret bar og saloon. I tillegg tjente de gode penger på å tvinge nybyggere, ranchere og gullgravere til å skjøte over eiendommer og skjerp til seg for en billig penge.

       Trioen utøvde et brutalt styre; dommer ble avsagt i bakrommet på saloonen hvor de også avgjorde hvem som var nestemann på lista over de som skulle ”selge” jord eller skjerp til banden. For de som nektet ”å handle” med bymarshallen eller hans to halvbrødre, var sjansen å overleve små; de ble som regel skutt til døde av Big Steve under påskudd av at de hadde trukket revolveren først. Mannefallet var også høyt i saloonen, da de som opponerte mot falskspill og kortsvindel oftest måtte bøte med livet.

       Big Steve fikk raskt et rykte som en ekstremt voldelig lovens håndhever. I løpet av de to første månedene han bar stjerne, drepte han åtte mann i revolverdueller. Høsten 1868, etter at Laramie hadde vokst kraftig som følge av jernbanen, og Big Steve hadde representert loven i Laramie et knapt år, hadde han med sikkerhet drept 13 menn og var mistenkt for drap på ytterligere sju tilreisende som hadde dødd under mistenkelige omstendigheter. Volden ble så utbredt at byfolk døpte saloonen til Big Steve og halvbrødrene, som egentlig het The Blue Front, til The Bucket of Blood – Et spann med blod. Bucket of blood er senere blitt et westernuttrykk for barer og salooner beryktet for drap og vold.

Saloonen "Blue Front" som fikk navnet "Bucket of Blood", beliggende i Front Street, Downtown Laramie (foto: Storyfy https://storify.com/Cavalryman/the-blue-front) .

       Den 18. oktober 1868 skulle imidlertid bli et vendepunkt i den tvilsomen karrieren til Big Steve. Denne dagen forsøkte han å rane til seg skjerpet til Rollie "Hard Luck" Harrison. Revolvere ble trukket med påfølgende skuddveksling. Selv om Big Steve kom seg unna duellen med et par kjøttsår, mens ”Hard Luck” måtte bøte med livet, bragte skjerpet verken lykke eller rikdom til Big Steve.

Front eller 1st Street, Laramie, hvor saloonen til Big Steve og hans halvbrødre en gang lå. På motsatt side finner vi jernbanen, som ikke lenger driver persontransport.

       Sheriffen i Albany County (hvor Laramie ligger), Nathaniel Boswell, ble tipset om drapet på Hard Luck og kunne ikke lenger sitte rolig å se på virksomheten til bymarshallen og hans to halvbrødre. Boswell, som var av den gamle skolen, organiserte et borgervern for å ta et oppgjør med trekløveret. Den 28. oktober, ti dager etter drapet på Hard Luck, stormet borgervernet med Boswell i spissen inn på Bucket of Blood, overmannet Big Steve og halvbrødrene og lynsjet dem umiddelbart opp etter veggen på en halvferdig tømmerhytte – selvfølgelig uten lov og dom. Big Steve fikk imidlertid oppfylt en siste bønn; å få tatt av seg støvlene – en siste sjanse til å opponere mot hans mor som alltid hadde sagt at han kom til å dø med støvlene på.

       Gjennom andre lynsjinger og etter datiden akseptable måter å håndheve lov og orden på, fikk Boswell eliminert storparten av Big Steves likesinnede. Boswell, som også var en stor kvegrancheier, fortsatte å være en prominent figur i byen tross den irregulære håndhevingen av loven, og i 1872 ble han utnevnt som første direktør for Wyoming territoriale statsfengsel som ble lokalisert til byen.

       Borgervernet til Boswell hadde øyensynlig bidratt til mer ro og orden, noe som åpnet for at Wyoming i 1869 som første territory i USA (forløper til delstat) kunne vedta en lov som ga kvinner like politiske rettigheter som menn. Året etter ble Laramie den første byen i vesten med et folkevalgt bystyre, og i 1886 ble byen vertsted for University of Wyoming. Tre år senere, i 1889, fikk Wyoming status som delstat, den 44. i rekken av USAs delstater.

       Freden hadde imidlertid ikke senket seg over Laramie og dets omland for godt. På 1890-tallet vokste den kanskje mest beryktede banden av dem alle, The Wild Bunch, fram i fjellene nordvest for Laramie. Med tilholdssted i The Hole-in-the-Wall, ranet de tog og banker i store deler av Midtvesten. I banden fant man beryktede legender som Kid Curry og  Sundance Kid, og ikke minst bandelederen Robert LeRoy Parker, bedre kjent som Butch Cassidy.

     Butch start på forbryterkarieren var langt mindre brutal enn det som skulle komme. Det hele begynte med et heleri; nærmere bestemt kjøp en stjålet hest verd fem dollar fra hestetyven Billy Nutcher, noe dommer Jesse Knight  i Lander idømte han  hele to års hard straffarbeid for. Året er 1894. Dommen ble sonet i Wyoming Territorial Penitentiary ved Laramie, det samme statsfengselet som Sheriff Nathaniel Boswell hadde bestyrt om lag 20 år tidligere - og angivelig det eneste Cassidy ikke klarte å rømme fra.   

Wyoming Territorial Penitentiary er et tidligere statlig fengsel nær Laramie. Bygget i 1872 er det et av de eldste bygningene i Wyoming. Det ble drevet som statlig fengsel fra 1872-1890, deretter som delstatsfengsel fram til 1901. Buch Cassidy sonet 18 mnd. hardt straffearbeid her fra 1894-1896. I dag er fengselet museum.

Det er ikke så mye som er kjent fra Buch’ tid i fengsel i Laramie, men det sies at han utholdt tiden i fangenskap som en mønsterfange. Under rettsaken skal dommer Knight og andre ha latt seg imponere over hans intelligens og karisma. Dette bidro antagelig til at dommeren etter domsavsigelsen argumenterte overfor guvernør William Richards at Cassidy måtte få mildere straff og løslates før tiden. Delvis kan dette også forklares i at dommeren mente han hadde gjort en feil under rettssaken. I sin grunngivelse for en tidligere løslatelse anførte dommer Knight at han hadde unnlatt å fortelle juryen at det i Wyoming kun var straffbart å kjøpe tyvegods hvis man gjorde det med forsett – altså viste at det var tyvgods man kjøpte – og dommeren kunne ikke med sikkerhet si om Cassidy visste hesten han kjøpte av hestetyven Nutcher var stjålet. Guvernør Richards la vekt på dommer Knights argumenter. En mulig feil i dommen, samt god oppførsel i fengselet, var således grunn til at guvernøren fant å kunne benåde Cassidy og sette han fri seks måneder før tiden Først ble han imidlertid formanet om å leve et lovlydig liv. – Spørsmålet, skrev guvernøren til dommeren; – er om Cassidy vil følge vår formaning?

       Det ville ikke Butch Cassidy. I løpet av et par måneder hadde han samlet en gjeng hardkokte forbrytere, senere kjent som Cassidy-banden eller The Wild Bunch. Selv om Cassidy og gjengen hans har fått et slags Robin Hood-stempel, noe som ble forsterket gjennom 1969-suksessfilmen Buch Cassidy and The Sundance Kid med Paul Newman og Robert Redford i hovedrollene, var The Wild Bunch en av de mest brutale bandene i det gamle vesten med beryktede revolvermenn som Kid Curry og  Sundance Kid i stallen.

      

Turistnæringen i Laramie lever godt av Wyomings fordums helter. Sittende foran t.v.Harry Longabaugh, allis Sundance Kid, foran t.h. Robert LeRoy Parker, allias Butch Cassidy og bak han Harvey Logan, allias Kid Curry.

Kid Curry ble av detektivbyrået Pinkerton ansett som den mest desperate og voldelige av medlemmene i The Wild Bunch med mer enn 15 drap på samvittigheten. I mai 1904 utlovet togselskapet Union Pacific en belønning på  18 000 dollar for Curry ”dead or alive”. Såret etter en skuddveksling, valgte han å rette revolveren mot eget hode framfor å møte dommerne, som utvilsomt ville ilegge han ”the Capital Punishment”.

       Sundance Kid, angivelig en av vestens raskeste revolvermenn, fikk også en pris på sitt hode etter utallige tog- og bankran. Sammen med hans mytebelagte elskerinne Etta Place og Butch Cassidy, flyktet Sundance til Sør-Amerika i 1901, der ubekreftede kilder sier at de to guttene fra Wyoming noen år senere møtte sin skjebnen foran bolivianske soldaters riflemunninger etter et mislykket bankran. Andre kilder kan imidlertid fortelle at i alle fall Cassidy og Place kom tilbake til USA med ny identitet og levde som fredelige gårdbrukere i fjellene i Idaho, hvor Cassidy i sin tid ble født og levde sine barneår.

   Oppslagsbildet viser våpenbutikken til brødrene Freund, anlagt rett etter at jernbanen kom til Laramie i 1868, angivelig den første av sitt slag i byen. Brødrene tjente godt på butikken og kunne senere slå seg opp i storbyen Denver (Foto: Union Pacific railroad Museums arkiv).

 

Del med dine venner