2000 US Army veteraner til Standing Rock for å beskytte urfolk og naturvernere

Som et resultat av krav om respekt for traktatrettigheter, borgerrettigheter, urfolksrettigheter og beskyttelse av den mest verdifulle ressursen; vann, er Siouxstammene og allierte kamerater under vedvarende angrep av agenter som arbeider for private interesser under dekke av å representere loven. De amerikanske urfolkene har med en større prosentandel enn noen annen gruppe amerikanere, tjenestegjort i USAs militære styrker og forsvart jorden i vårt fedreland. Det er ingen annen gruppe mennesker som i større grad fortjener støtte fra [US Army] veteraner.

       Slik innleder Veterans Stand for Standing Rock sin operasjonsordre for perioden 4. til 7. desember 2016. Ordren har sin bakgrunn i at 2000 amerikanske krigsveteraner har bestemt seg for å dra til Standing Rock for å støtte og beskytte urfolk og naturvernere som protesterer mot byggingen av Dakota Access pipeline (DAPL) tett opp til Standing Rock reservatet. Veteranene har tilbudt seg å være menneskelige skjold mot det de betrakter som overgrep og brudd på menneskerettigheter fra en militarisert politistyrke.

       Erick Lizandro Marroquin, en av organisatorene av Veterans for Standing Rock, uttaler til RT News at han vervet meg i militære for å tjenestegjøre og beskytte, og at han avga en ed om å beskytte grunnloven: – Jeg har derfor en plikt til å dra dit for å beskytte mennesker som er under vedvarende angrep.

Harde sammenstøt mellom vannbeskyttere og politi for to uker siden er bidratt til at veteranene har bestemt seg for å dra til Standing Rock

       Han understreker at veteranene vil opptre fredelig og at han håper det ikke blir voldelige konfrontasjon med politiet. RT News viser til at det har vært brukt gummikuler og vannkanoner mot demonstrantene og spør hva vil skje om veteranene blir møtt på samme måte? – Det er ikke det viktigste her, det som heller bør bekymre folk er at slike midler alt er tatt i bruk, noe som ikke burde skje. Spørsmålet er heller ikke hvorfor veteranene nå er på vei dit, eller hva som skal skje når vi kommer dit; spørsmålet er heller hvorfor vi ikke alle drar dit samlet som ett folk, som amerikanere, avslutter Marroquin

       Av ordren til veteranene for Standing Rock fremgår det også at det de betrakter som ”motpartens styrker”, Morton County Sheriffkontor sammen med andre statlige politietater og private sikkerhetsselskaper, har mellom 500-1000 mann til disposisjon; ca. 300 av disse utrustet i antiterror utstyr. Det framgår også at disse besitter gummikuler, CS gass, pepperspray , og en LRAD lyd kanon. Det framgår også at politistyrkens adgang til å bruke vold vil være begrenset ut fra amerikansk og internasjonale menneskerettighetslover, pressen tilstedeværelse og observatører fra den amerikanske kongressen.

      Til tross for at veteranene vil opptre under en ikke-voldsparole, antas det i samme dokument at et sannsynlig utfall vil være at veteranene vil bli gasset, skutt på med gummikuler, slått med batonger og til en viss grad arrestert.

Når politiet hindrer fredlige protester eller stopper jornaliser fra å dokumentere det som skjer,  krenker grunnloven og menneskerettighetene, er det vår plikt å beskytte de som blir krenket, sier Matthew Wayne 

       Matthew Wayne er mastergradsstudent i litteratur og engelsk språk ved Universitetet i Wyoming. 17 år gammel meldte han seg til tjeneste i US army og har blant annet tjenestegjort i Afghanistan. De siste ukene har det vært demonstrasjoner ved universitetet samtidig som politiets fremgangsmåte ved Standing Rock har blitt mer konfronterende. Wayne har nå funnet det riktig å følge oppfordringen om å delta sammen med den store gruppen av veterankollegaer som i helga drar til Standing Rock. – Det er blitt rapportert om økt voldsbruk fra politiet og det er vår plikt å dra opp der å beskytte amerikanske borgere. Mange av oss føler at det vi gjorde utenlands kanskje ikke var en så nyttig tjeneste som den burde være. Det vi gjør nå er et stykke på vei et resultat av denne følelsen: – Her har vi mulighet til å gjøre større nytte for samfunn og folk; å beskytte natur og mennesker som utsettes for urimelige inngrep og unødig voldsbruk.

       Men dere kan komme i konflikt med loven, innvender jeg?– Vi forholder oss til grunnloven og grunnlovstilleggene. Det første tillegget (The First Amendment) til grunnloven forbyr krenking av ytringsfrihet, pressefriheten og å hindre retten til fredelig sammenkomster, sier Matthew. Når politiet hindrer fredlige protester eller stopper jornaliser eller andre fra å dokumentere det som skjer, er det i så måte politiet krenker grunnloven og menneskerettighetene. Da er det vår plikt å beskytte de som blir krenket.

       Som en saksopplysning tar jeg med at Det første grunnlovstillegget ble vedtatt i 1791 og er en av ti grunnlovstillegg som utgjør The Bill of Rights – altså USA grunnlovfestede menneskerettigheterI sin tid var nedtengelsen av disse menneskerettighetene banebrytende og nyskapende - og en inspirasjon for Norges grunnlov vedtatt 23 år senere.

Bruk av tåregass, vannkanoner og gummikuler er overfor ubevæpnede demonstranter som vil beskytte naturen og urfolksrettigheter

       Matthew fortsetter med å påpeker at oppgavene til politiet, og nasjonalgarden, som også er involvert, er å hjelpe folk. Nasjonalgarden (en militæravdeling som kan sammenliknes med heimevernet i Norge) skal brukes ved store ulykker, naturkatastrofer og lignende for å hjelpe folk, ikke for å støtte et politi som bryter menneskerettigheter. – Da jeg vervet meg i forsvaret var det ut fra en idealistisk ide om å hjelpe folk. Det vi ser nå er det motsatte, derfor har jeg ikke betenkeligheter med å dra til Standing Rock.

       Det har heller ikke forfatteren av dette leserbrevet. Matthew har tilbudt meg plass i bilen de 945 kilometerne til Standing Rock. Det har jeg sagt ja til, og håper å kunne sende ytterligere leserbrev tilbake til Norge fra forhåpentligvis fredelige demonstrasjoner til støtte for naturvern, rent vann og urfolksrettigheter. 

 

Del med dine venner