– Jeg skaffet pengene. Først de 2000. Så mer. Store beløp, én gang 10.000 euro.

GHANA, 2014: I millionbyen Accra får hun stukket en konvolutt i hånda. Omgitt av kriminelle og afrikanske menn i politiuniform står den nordnorske kvinnen i et hus bak høye gjerder. I konvolutten ligger koden til kofferten hun skal frakte til Nord-Norge, fylt til randen av sedler. Hun har reist på kort varsel, og absolutt ingen i Norge vet at hun er her.

Hun åpner kofferten. Pengene er der, smuglet ut fra Afghanistan. Åtte millioner amerikanske dollar. Og et personlig brev til henne.

TROMSØ, oktober 2015: Kvinnen foran meg er reflektert, varm og sympatisk. Hun bærer sine 58 år med stil og verdighet. Og hun bærer på en hemmelighet. Så sier hun:

– Jeg hadde samlet sammen medisiner, planlagt alt. Jeg skulle kombinere medisinene med alkohol og bare bli borte. Men så kom tanken på barnebarna. Jeg kunne ikke bare forsvinne.

PASSET PÅSKREVET: 4. januar 2014 landet Karen i Ghana. Der fikk hun se kofferten med 8 millioner US dollars. Ikke en sjel hjemme visste at hun hadde reist.

GHANA, 2014: Pengekofferten skulle egentlig fra Afghanistan til Ghana, videre til Oslo og til slutt til Tromsø. Men tollen i Ghana beslagla den. Bare hun kunne få den ut. Så dro hun, uten å informere en sjel.

I Accra hadde hun blitt møtt på flyplassen av fremmede og tatt med til en advokat som skulle jobbe for henne.

Så står hun der i huset, med kofferten og alle pengene. Og brevet. Endelig.

Det er bare ett problem. Det er oppgitt et innhold på seks millioner dollar i kofferten. Hun må betale et gebyr for å få ut de siste to. Gebyret er på 2000 euro, penger hun ikke har på seg. Kofferten tas foreløpig tilbake.

TROMSØ, 2015: – Jeg reiste tomhendt hjem fra Ghana. Hjemme i Nord-Norge skaffet jeg pengene og sendte dem nedover. Først de 2000. Så mer. Store beløp, én gang 10.000 euro. Jeg sendte en rekke pengebeløp til Ghana helt fram til februar.

ET STED I NORD-NORGE, 8. november 2013: Det begynner her. Karen sitter hjemme og leser meldingen på pc-skjermen.

«Hi beauty! What are you doing on this website?»

Et krevende år er i ferd med å ebbe ut. Tidlig på året døde moren hennes. Og på seinsommeren kom det største slaget: Ektemannen gjennom 35 år fikk hjerteinfarkt. To måneder før han skulle gå av med pensjon sviktet hjertet brått og uventet. Livet hans sto ikke til å redde.

Alt raknet da. Sjokk gikk over i sorg, og snart noterer legen hennes «alvorlig depresjon» i journalen. Hjemme valgte et av de voksne barna å passe ekstra på henne, men Karen følte seg til tider bare overvåket. Hun stengte seg ofte inne på et rom, med pc’en, for å få fred.

Og det er på denne pc’en at meldingen kommer, på engelsk. Endelig et lyspunkt midt i alt. Nå snur det kanskje. Karen svarer omsider. En enkemann på 54, amerikansk. De oppretter uskyldig kontakt, noen meldinger går fram og tilbake. Mannen er generalmajor og stasjonert i Kabul, men i ferd med å gå av med pensjon og reise fra Afghanistan. Han heter Thomas. Og han sender blomster på døra.

TROMSØ, 2015: – Etter å ha levd sammen med mannen min i 35 år, klarte jeg ikke tanken på å være alene resten av livet, forklarer hun.

– Og hvor treffer man ‘drømmemannen’ i min alder? I hvert fall Ikke på et utested. Da dukket tanken om nettdating opp – og det florerer av datingselskaper. Jeg prøvde, i all hemmelighet, det var jo litt flaut.»

Match.com. Thomas skriver brev til henne, snart kommer de daglig. Livet smiler igjen. Alt lysner.

– Hver morgen lå det et nytt brev i mailboksen min. Og han skrev de mest fantastiske kjærlighetsbrev. Dagen startet med et stort smil på grunn av disse brevene.

NORD-NORGE, desember 2013: Thomas er ikke ute etter annet enn kjærlighet. Han har spart opp en stor sum penger til pensjonstida si gjennom 8-10 år i Afghanistan og er altså ikke ute etter hennes. Han kan naturlig nok ikke gå i banken med pengene der, men han har fått organisert det slik at kofferten med pengene skal fraktes av en diplomat fra Afghanistan til Ghana.

Så skal de sendes via Oslo og til hennes adresse i Nord-Norge, der de kanskje kan starte et nytt liv sammen?

Karen og Thomas hadde allerede snakket sammen på Skype. Her fikk hun bekreftet inntrykket av en meget kjekk og sympatisk mann, fortsatt i uniform, men med pensjonstilværelsen rett rundt hjørnet.

Det helt avgjørende nå er at Karen kan hjelpe til litt med det praktiske for at de skal kunne følge den nye drømmen de nå er to om. Reisedokumentene og flybillettene koster litt penger, både for kofferten og diplomaten som skal frakte den. Og Thomas har bare dollar.

TROMSØ, 2015: – Jeg la ut 2000 euro. Så kom det flere utgifter jeg ordnet opp i midlertidig, mellom 2000 og 6000 euro. Det dro ut, oppsto komplikasjoner.

Ikke minst oppsto det problemer i Ghana. Saken var at hun måtte ned personlig for å få ut kofferten. Ikke bare fordi hun måtte redde pengene for Thomas. Hun måtte også redde sine egne. Det hadde ballet på seg, allerede hadde hun lagt ut mange penger.

– Nesten en million. Jeg hadde sendt avgårde nærmere en million kroner da jeg bestemte meg for å reise nedover, sier hun.

– Jeg var helt ute av form på dette tidspunktet, var ikke meg selv. I legeattesten min står det at en alvorlig depresjon kan gi redusert vurderingsevne.

REISE: Karen reiste til Afrika på kort varsel da hun forsto at hun kunne redde noen av pengene sine der.

NORD-NORGE, 2014: Etter den resultatløse turen til Ghana, fortsetter derfor Karen å sende penger til Ghana, til gebyret for å få ut kofferten. Thomas ringer ofte nå, han dro til Ghana etter at hun hadde kommet hjem derfra. Og diplomaten som fraktet pengene ringer. Og ringer.

Pengene etter hennes avdøde ektemann går med. Hytta de hadde hatt sammen blir solgt, pengene forsvinner ut. Så tar hun opp lån. Belaster en lang rekke kredittkort. Gjelda stiger fort.

Huslånet på 1,7 millioner blir til 3,4 millioner.

TROMSØ, 2015: – Jeg søkte lån i flere banker for å skaffe mer penger. Lånesøknadene handlet om husrenovering, men de fleste bankene sa «nei» - hovedsakelig fordi jeg ikke hadde medsøker – og var sykemeldt. Men jeg fikk i stedet lån hos andre.

Det var på dette tidspunktet alt begynte å gå opp for henne. Sola var omsider tilbake i Nord-Norge, og med den kom perspektivene.

– Jeg begynte å se ting klarere, sier hun.

Da hadde hun sendt fra seg til sammen 2 millioner kroner. Og til slutt gikk hun til politiet.

– Jeg var flere ganger utenfor politistasjonen og snudde – over mange dager. Til slutt tok jeg mot til meg og gikk inn, forklarer hun.

Hun anmeldte forholdet. Fortalte at hun var offer for svindel

– Men politiet kunne ikke hjelpe meg. Svindlerne satt i afrikanske land. Saken ble henlagt, og jeg var like langt. Det var da jeg samlet sammen alle de medisinene for å forsvinne stille og rolig.

Men så ombestemte hun seg. Karen valgte livet.

– I over et år holdt jeg alt dette hemmelig. Det var bare flaut, dumt og utilgivelig. Verken barna mine eller venner visste hva jeg hadde holdt på med.  Og i ettertid skjønner jeg ikke selv hva jeg har holdt på med. Jeg forstår at jeg hadde et mentalt stress som tappet meg for energi. Vanligvis er jeg en energisk dame med mange interesser, sier hun i dag.

Erkjennelsen av nederlaget kostet også.

– Å bære på en sånn hemmelighet gjorde meg irritabel og sliten. Jeg mistet matlysten og gikk ned 20 kilo i denne perioden. I dag vet jeg verken ut eller inn, og har gjeld opp over ørene. Etter å ha opplevd et plutselig dødsfall, depresjoner og bli fanget på nett, endte jeg her.

I dag går nesten alt hun får inn fra uførepensjonen og andre inntekter til å betale kredittkortgjeld og dyre lån.

– Jeg har kuttet ut kino og alt som koster noe. Jeg kommer i stedet til Tromsø og jobber frivillig under filmfestivalen for å kunne se film gratis.

Hun skylder seg selv for uføret hun har havnet i, men klandrer også enkelte finansaktører som aldri stoppet henne.

– For halvannet år siden lånte bankene meg villig penger, men når jeg nå ligger med brukket rygg, snur de seg bort. Jeg ønsker meg muligheten til å refinansiere alle dyre smålån – for å ha litt penger til meg selv. Men det ser ut til at jeg må leve med gjelden min i all framtid. De visste at jeg var 100 prosent sykmeldt, at jeg var enke og de var kjent med at jeg hadde overført betydelige summer til utlandet før låneavtalen ble inngått. Likevel ga de meg nye lån.

Hun har allerede fått beskjed fra Økokrim om at hun aldri kommer til å se pengene sine igjen. Og hun er langt fra alene. Økokrim ringte i fjor 173 nordmenn som alle hadde betalt millioner til svindlere. I 2012 betalte 120 norske kvinner og menn 200 millioner kroner til personer de hadde truffet på nettet. Og dette gjaldt bare saker Økokrim fikk fått kjennskap til. Mørketallene er store.

I følge NRK Brennpunkt er trolig flere titalls tusen nordmenn svindlet slik på nettet. En engelsk undersøkelse i 2011 viste at 230.000 briter var svindlet for 5000 kroner og oppover til millioner.

Bare 500 hadde anmeldt det.

ONLINE DATING: Tusenvis av nordmenn svindles hvert år for store summer på nettet.

Og Norge er i verdenstoppen når det gjelder overførte penger i forhold til folketallet. Ofrene lures av falske profiler, organiserte grupper som spiller kjæreste, bankmann, lege, forsikringsagent – og en trist historie.

Svindlerne satset gjerne på gatekriminalitet og narkotika tidligere. Økonomisk kriminalitet som nettsvindel er mer populært nå, fordi det er mindre risiko for å bli tatt. Og straffene er lavere.

Selv ønsker Karen seg mest av alt videre i livet. Men det er ikke lett.

– Jeg kunne sikkert lagt ballen død, men ettersom jeg har så mange mareritt om det traurige – og dessuten får så mange regninger hver måned – blir jeg minnet på det om og om igjen.

Nå vil hun mest av alt bruke det hun har igjen av krefter på andre som kan tenkes å gå i fella.

– Jeg vil så veldig gjerne advare alle om hva som foregår blant utspekulerte svindlere ute i cyberspace. De kan være velutdannede innenfor flere yrker, servere falske bilder og ID-papirer og fremstiller en sjarmerende mann – eller dame. Interessene «sammenfaller» selvsagt med interessene til den de plukker opp. Han som fanget meg var selvsagt også enkemann, sier Karen.

DinSide skriver at det vanligste målet for denne typen svindel er kvinner over 40, som er skilte, enker eller handikappede.

Amerikanske FBI gir følgende råd for å oppdage om noen er ute etter pengene dine, og ikke hjertet ditt:

  • Personen presser deg til å forlate datingnettstedet dere traff hverandre på, for heller å kommunisere gjennom mail eller private chattetjenester.
  • Han eller hun uttrykker kjærlighet på et veldig tidlig stadium.
  • Kan bare sende deg ett bilde av seg selv, som ligner på bilde fra et glamorøst magasin eller liknende.
  • Påstår å være fra USA men er på reise eller jobber utenlands.
  • Planlegger å besøke deg, men får plutselig ikke reise på grunn av en tragisk hendelse.
  • Ber om penger for å dekke en reise, akutte sykdomsutgifter, sykehusopphold for et familiemedlem, visumutgifter eller liknende.

– Hvis du oppretter kontakt med noen på nettet gjennom et datingselskap, bør du kutte forbindelsen tvert når det blir snakk om å sende penger. Mail er ok, men ikke penger. Man skal ikke blande kjærlighet og penger, sier Karen.

Da hun anmeldte saken, sluttet hun også sende penger ut av landet. Det førte til et massivt press fra svindleren. Han ringte enda mer intensivt, og da hun skiftet til hemmelig telefonnummer, sendte han i stedet en rekke mailer og forsøkte å kontakte henne på Skype.

Karen har ikke svart ham, hun har brutt absolutt all kontakt. Men fortsatt sliter hun nå på to fronter.

– Livet er ikke for amatører. Det er vanskelig å leve med skammen. Hvordan kunne jeg gjøre dette? Og så er det økonomien, selvsagt. At den er så fryktelig dårlig og ikke blir bedre, at jeg nå er gjeldsslave for resten av livet mitt. Og det er sårt å tenke på at arven til barna mine er borte.

Del med dine venner