«Noen kan drepe meg på gata, og det vil bare oppfattes som en meningsytring»

I morges våknet flere homofile nordmenn opp med et så sterkt ønske om ikke å overleve dagen at de aktivt gjør noe med det.

Over grensa til Russland er situasjonen enda verre. Forleden møtte jeg en kvinne som nå definitivt er med i min samling heltinner. Hun heter Valentina, er psykolog og bor i Tromsøs vennskapsby Murmansk.

Der jobber hun i organisasjonen Maximum for å hjelpe lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) i deres kriser. Og det straffes hun hardt for.

«Jeg kommer til å skjære ut øynene dine.»

Dette var meldingen Valentina mottok på sin første arbeidsdag i Maximum for to år siden. Siden har det blitt verre.

Hun fortalte meg også om andre eksempler. En kollega fikk trusselmeldingen: «Jeg står nå og kikker på ditt barn i barnehagen.» Ikke noe mer.

MAXIMUM: Den russiske organisasjonen Maximum jobber for å bedre vilkårene for homofile, lesbiske og transpersoner i Murmansk. Det gjør de ikke ustraffet.

To ganger er Maximum-lokalene utsatt for gassangrep, det siste i april, der et fire år gammelt barn ble skadet. Uten at politiet tok saken spesielt alvorlig.

Flere titalls voldsepisoder rammer LHBT-personer årlig bare i Murmansk.

– Politiet bare ser på, eller snur seg bort. De sier det ikke er ulovlig, at volden er et uttrykk for tillatte meninger. Noen kan drepe meg på gata, og det vil oppfattes som en meningsytring, sier Valentina, som nå har gått under jorda.

Vitnesbyrdet hennes støttes tydelig av en rapport fra Human Rights Watch (HRW) som kom i desember. Den sier i klartekst at Putin-regimets nye lover fra 2013 i praksis legaliserer diskriminering basert på seksuell orientering.

Og iverksettelsen av de nye lovene har sammenfalt helt med økningen av homofob retorikk i statlige medier og en økning i anti-homo vold over hele Russland. Politikerne er enten stille eller oppfordrer selv til mer diskriminering i full offentlighet, rapporterer HRW.

Rapporten beskriver også hvordan det de siste par årene har dukket opp en rekke anti-LHBT-grupper som tar loven i egne hender, uten å bli straffet for det.

Gruppene består av radikale nasjonalister som gjerne lurer ofrene sine til å møtes til falske stevnemøter, og deretter kidnapper og ydmyker dem på det groveste mens det hele filmes.

Ofrene får ofte urin helt over seg eller må drikke den, og de utsettes for brutal vold og de mest ydmykende handlinger før filmene de er med i blir spredd online. Hundrevis av slike filmer er publisert på nettet.

VOLD: Anti-homoaktivister angrep homofile under en LHBT-demonstrasjon i Moskva i mai 2015. Foto: Reuters

Myndighetene gjør sitt for å fyre opp stemningen, både ved å tillate brutaliteten og ved å legge skylden for nasjonens problemer over på minoriteter. De forfølges, får skylda for alt, kan ikke forsvare seg – og i frykt for represalier tør ikke befolkningen å stå opp for dem.

Valentina trekker selv sammenlikningen med forfulgte minoriteter andre steder, til andre tider.

– Å være åpen homofil eller LHBT-aktivist føles som å gå med en stjerne på brystet.

Russiske myndigheter har nå valgt å klassifisere organisasjonen Maximum som en «foreign agent» (utenlandsk agent), slik de gjør med alle slike organisasjoner som mottar økonomisk støtte fra utlandet.

Valentina og hennes kolleger er altså offisielt stemplet som spioner, og må oppgi dette i alle sammenhenger når de kommuniserer med andre.

– Hvis jeg vil invitere noen med meg på kino, må jeg samtidig oppgi at jeg er en utenlandsk agent, sier hun.

Den norske Helsingforskomité sliter nå med å følge utviklingen.

– De organisasjonene som samarbeider med oss blir nå betegnet som «foreign agents», så de tør rett og slett ikke, sier Mina Skouen i Helsingforskomiteen.

Valentina forteller om kolleger som blir utbrent. Å leve i konstant frykt tapper dem tomme for energi. Selv merker hun at frykten aldri hviler, ikke en gang når hun er på besøk i Tromsø. Mens vi snakker sammen, kaster hun stadig et blikk mot døra bakerst i lokalet.

– Hver gang det kommer inn en mann med skjegg, lurer jeg på hvem det er og hva han vil.

Hun sier de trenger støtte fra oss, verden utenfor. Både fra internasjonale medier, ettersom de russiske ikke vil ta i problemstillingen med ildtang – og fra vanlige mennesker.

Maximum har opprettet en Facebook-side der folk kan sende støtteerklæringer på bilder av sine egne underarmer. Valentina minner om at russiske myndigheter selvsagt legger merke til LHBT-støtten som kommer utenfra. At den er et gnagsår.

FACEBOOK: RIG Maximum har åpnet Facebook-siden sin for at andre kan tilkjennegi sin støtte ved å skrive støtteerklæringer.

– Bare det å være her gjør godt. Jeg får et bilde av hvordan det kan være, og det inspirerer. For det kommer til å bli bedre en gang også i Russland. Vi må bare innstille oss på at det blir verre først.

Støtte trenger også våre søstre og brødre her til lands. Riktignok er situasjonen betydelig bedre for LHBT-personer i Norge, og festivalsjef Stein S. Fredriksen for Arctic Pride, som akkurat nå arrangeres i Tromsø, trekker fram mye positivt i Norge.

– Her lever de fleste veldig godt som homofile. Jeg har opplevd svært få ubehageligheter i Tromsø, og jeg vil gi en stor honnør til Tromsø som en svært tolerant og solidarisk by. Den samme toleransen har jeg opplevd på mindre steder som Tysfjord og Kautokeino, sier han.

Samtidig minner han om at alt ikke er bra i Norge. Fredriksen er også styremedlem i Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH), og vet at mange sliter med rusproblemer og tanker om å avslutte livet.  

– Vi får relativt mange henvendelser fra unge som sliter veldig.

Og da er vi tilbake til de dystre tallene. De som ikke kan være nøyaktige, fordi det i Norge ikke er gjort grundige undersøkelser på dette. Men tidligere i år ble det publisert resultater fra en stor undersøkelse i Danmark.

Den viste at det er tre ganger så mange selvmordsforsøk blant homo- og biseksuelle i forhold til resten av befolkningen. LHBT-personer har på en rekke punkter en lavere trivsel enn heteroseksuelle. For eksempel hadde flere enn hver tredje lesbiske eller biseksuelle kvinne opplevd seksuell tvang eller vold.

Og når tallene er så tydelige i det ellers frisinnede Danmark, er det liten grunn til å tro at det er mye bedre her. I følge Norsk Helseinformatikk gjøres det 4000-6000 selvmordsforsøk i året i hele befolkningen. Og fortsatt er «homo» det mest brukte skjellsordet i norske skolegårder.

Arctic Pride, som nå arrangeres i Tromsø, er først og fremst en fest og en feiring av mangfoldet. Paraden lørdag er åpen for alle. Samtidig er den en påminnelse om at vi ikke er i mål, at vi ikke må overlate kampen til dem alene.

Pride-festivalene er derfor ytterst velkomne. Ikke minst er de nødvendige.

Vi trenger å høre at vi har venner å støtte, rettigheter å stå opp for. Og liv å berge.

 

Del med dine venner